Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-19T16:15:06Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2026 kl. 16:15
(Ingen forskjell)

nb>Havets kongefisk: Tilbakestilte endring av ~2025-33100 (bidrag) til siste versjon av Havets kongefisk

2025-03-17T09:58:54Z

Tilbakestilte endring av ~2025-33100 (bidrag) til siste versjon av Havets kongefisk

Ny side

: ''For andre orkaner som ofte opptrer i tropiske områder, se [[Tropisk syklon]] (ofte omtalt som orkan).''
[[Fil:After Dagmar.jpg|miniatyr|En seilbåt slengt på land etter [[Ekstremværet Dagmar|orkanen Dagmar]] ved [[Seilet hotell|Seilet Hotel]] i [[Molde]] høsten 2011.]]
'''Orkan''' (fra spansk ''huracán'', egentlig en vestindisk stormgud) er en kraftig [[vind]] med middelstyrke over 32,6 [[meter per sekund|m/s]] (63 [[Knop (mål)|knop]], 118 [[kilometer i timen|km/t]]), målt ti meter over bakken over en periode på minst ti minutter. ''Orkan'' brukes både om selve vinden og om det intense [[lavtrykk]]et som gir denne vinden – det siste også i tilfeller hvor orkan forekommer bare i en mindre del av lavtrykksområdet.

På [[Beauforts skala|Beauforts vindskala]] er orkan vindstyrke 12, skalaens høyeste nivå, som gir [[havbølger]] på over 14 meters høyde. For tropiske orkaner i [[Nord-Atlanteren]] beregnes maksimal vindstyrke som høyeste gjennomsnitt over en periode på ett minutt.<ref>http://www.nhc.noaa.gov/graphics_at1.shtml?cone</ref> Det gjelder også i [[Saffir-Simpson-skalaen]] som kategoriserer orkaner etter styrke <ref>http://www.nhc.noaa.gov/pdf/sshws.pdf</ref>. En tropisk orkan etter denne skalaen er derfor litt «svakere» enn en av våre ([[Ekstratropisk syklon|ekstratropiske]]) orkaner med samme oppgitte vindhastighet.

«Orkanbyger» eller «orkan i kastene» brukes av og til hvis de sterkeste vindkastene overstiger 32,6 m/s. Hvis vinden er uvanlig byget (forbigående og lokal), for eksempel i forkant av et kraftig [[tordenvær]], kan det være nyttig å oppgi styrken i de sterkeste vindkastene i tillegg til eller istedenfor gjennomsnittsvinden. Det samme gjelder for [[tornado]]er, som neppe gir sterk vind i minst ti minutter på samme sted.

Orkan, [[syklon]] og [[tyfon]] er alle navn for det samme værfenomenet [[tropisk syklon]]. Forskjellen ligger i geografisk plassering: Orkan brukes i [[Atlanterhavet]] og det nordøstlige [[Stillehavet]], syklon i det sørvestlige Stillehavet og [[Det indiske hav]], og tyfon i det vestlige Stillehavet. Dette er intense, roterende stormsystemer med vinder raskere enn 33 m/s og kraftig nedbør, drevet av energien fra [[solen|sola]] som varmer opp jorda ujevnt og skaper luftstrømmer når havet fordamper og siden kondenserer (vannet fortetter seg igjen).

== Kategorisering og sesong ==
[[Fil:Hurricane Ian - GOES-East GEOCOLOR satellite image on 27 September 2022, leaving Cuba toward Florida.gif|miniatyr|Orkanen Ian beveger seg fra Cuba mot Florida, 2022]]
Etter vindstyrken kategorisere orkaner etter [[Saffir-Simpson-skalaen]] (1–5). For å nå kategori 5 må orkanen ha en hastighet på 135 [[Knop (mål)|knop]]. Orkaner, særlig i de høyeste kategoriene 4 og 5, kan resultere i meget store skader på bygninger og på landskap.

=== Orkansesong ===
Der orkaner forekommer, er de vanligvis sesongebetont, for eksempel:
* På den sørlige halvkule forekommer tropiske orkaner fra [[oktober]] til [[mai]].
* I Nord-Atlanteren og Mexicogolfen forekommer tropiske orkaner vesentlig fra [[juli]] til [[desember]].
* I Indiahavet forekommer tropiske orkaner ved [[monsun]]skiftene - særlig i [[november]], men også om våren.
* I Norge og i Nord- og Mellom-Europa for øvrig forekommer ekstratropiske orkaner i vinterhalvåret, særlig i desember og januar.
* I norske farvann, særlig mellom Lofoten og Nordkapp, kan [[polart lavtrykk|polare lavtrykk]] en sjelden gang gi vind av orkanstyrke, vesentlig om vinteren.

== Etymologi ==
[[Fil:Katrina Bayou La Batre 2005 boats ashore.jpg|thumb|Orkaner fører ofte til store skader. Her har [[orkanen Katrina]], som rammet sydøstkysten av USA i august 2005 og krevde 1833 menneskeliv, flyttet et lasteskip og fire fiskebåter langt inn på land i [[Alabama]].]]
Ordet «orkan» kommer via [[spansk]] ''huracán'' fra et [[arawakspråk]], som også er kilden til det engelske «hurricane».<ref>http://www.etymonline.com/index.php?term=hurricane</ref> og tilsvarende på flere andre europeiske språk. De tidlige europeiske sjøfarerne plukket opp ordet fra de innfødte [[taino]]ene på ferdene til Det karibiske hav og De karibiske øyer. Engelsk ''tempest'' og islandsk ''fárviðri'' («farevær») har lignende betydning. ''Tyfon'' og ''taifun'' (fra [[kinesisk]] 颱風 ''tai feng'') er betegnelser på tropiske orkaner. ''Supertyfon'' brukes om tropiske kategori 4- og 5-orkaner.

== Navnsetting ==
I 1979 vedtok [[Verdens meteorologiorganisasjon]] (WMO) at ekstreme uvær skulle få personnavn, og at det skulle brukes både mannsnavn og kvinnenavn.<ref>{{Kilde www|tittel = Tropical Cyclone Programme|url = https://www.wmo.int/pages/prog/www/tcp/Storm-naming.html|verk = www.wmo.int|besøksdato = 2015-11-15}}</ref> I Norge er det [[Meteorologisk institutt]] som varsler og setter navn på [[ekstremvær]]ene. Alle uvær som antas å gi orkan over et større område regnes som ekstremvær (men ikke alle ekstremvær er orkaner). Navnelistene er satt opp på forhånd i alfabetisk rekkefølge. Navnene skal være korte, lette å uttale og å holde fra hverandre, og de skal være annethvert mannsnavn og kvinnenavn. Irene følges av Jonny, deretter følger Kaja, Leo og Mia.

== Orkaner i Norge ==

=== Sjelden – men de forekommer ===
Stormer er vanlig langs mye av norskekysten, særlig i vinterhalvåret – men de færreste av dem når orkanstyrke, og orkan er registrert bare på de mest utsatte stedene langs kysten samt enkelte fjelltopper. Mest utsatt langs kysten er antagelig [[Kråkenes fyr]] ved [[Stad]], med ca. 150 registrerte orkaner siden observasjonene begynte. Også i Europa for øvrig rammes enkelte ganger av ekstratropiske lavtrykk som gir vind av orkanstyrke. Disse lavtrykkene kan ha tropisk opphav, men orkaner som rammer Norge fødes ofte utenfor [[Newfoundland]], passerer sør for [[Island]] og bøyer av mot nordøst når de treffer norskekysten. Våre lavtrykk kalles ''ekstratropiske sykloner''; på engelsk også ''European windstorms''. De er ikke like sine tropiske «søsken», men begge er avhengige av en høy havtemperatur for å dannes, og de kan rasere store områder. Over land mister stormen sin energi raskt ettersom uværet mister sin varmetilførsel fra havet. Dette gjelder særlig hvis de treffer på fjellkjeder og/eller snødekkede områder.

Det er registrert vindkast på 130 knop eller 240 km/t (67 m/s) på [[Shetland]] og 145 knop eller 270 km/t (75 m/s) på oljeplattformen Statfjord B i Nordsjøen.

=== Nyttårsorkanen ===
Den kraftigste orkan (kategori 3-orkan) som har rammet Norge de siste 200 år, er den såkalte [[nyttårsorkanen]] som rammet [[Nordvestlandet]] [[1. januar]] [[1992]]. Den skadet 50 000 – 60 000 bygninger, hvorav noen ble helt ødelagt. Det var også betydelige skader på infrastruktur, kulturminner, havbruksanlegg og ikke minst på skog. Rundt 2 millioner kubikkmeter tømmer ble slått i bakken. Samlet økonomisk skade ble anslått til vel 2 milliarder kroner. Egenandeler ved forsikringsskader og økonomiske tap ved driftsstans er ikke inkludert. Mangel på elektrisitet ga betydelig driftstap i næringslivet og kriselignede tilstander på institusjoner og i private hjem. Store områder ble mørklagt i flere dager og provisoriske energiløsninger var i bruk enkelte steder i lengre tid. Tilsvarende krisetilstander har man ikke opplevd i dette området siden den andre verdenskrig.

=== Tor ===
Ekstremværet [[Orkanen Tor|Tor]] traff Norge [[29. januar]] 2016. På Kråkenes fyr ble det målt middelvind på 48,9 m/s<ref>http://www.nrk.no/norge/ekstremvaeret-tor-satte-ny-vindrekord-1.12778075</ref> og vindkast på 61,7 m/s.<ref name=eKlima>Statistikk fra eKlima</ref>

=== Dagmar ===
[[Ekstremværet Dagmar]] traff Norge natt til [[26. desember]] 2011, med en lignende bane som Nyttårsorkanen. Middelvind på [[Kråkenes fyr]] var 46 m/s, som tilsvarte en Kategori 2-orkan.

=== Galnemåndagen 1822 ===
Orkanen av [[11. mars]] [[1822]] - kjent som [[Galnemåndagen]] - var blant de mest dødbringende som har rammet Norge. Bakgrunnen for de store tap av menneskeliv var vesentlig fordi værvarsler ikke fantes på den tiden, og fordi fiskerne reiste ut i havgapet med små, åpne seil- og robåter.

== Orkaner i Europa ==
Også lenger sør i Vest- og Mellom-Europa er ekstratropiske sykloner svært vanlig, og noen få når orkanstyrke. Disse kan følge en sørligere bane, for eksempel Sør-England–Frankrike–Sør-Tyskland eller mot sørøst over England, Nederland, Belgia, Frankrike, Tyskland. De kan også ramme land lenger øst som Polen, Sverige og de baltiske statene.

Disse stormene kan forårsaker store ødeleggelser. Skadene etter [[orkanene Lothar og Martin]] i desember 1999 ble beregnet til 11,3 milliarder dollar, eller ca. 70 mrd. kr etter datidens pengeverdi. Den mest ødeleggende orkanen i Europa etter Lothar var '''[[Den ekstratropiske syklonen Klaus|Klaus]]''' som rammet store deler av det sentrale og sørlige [[Frankrike]], nordlige [[Spania]], [[Andorra]] og deler av [[Italia]] i januar [[2009]]. Blant annet bedre varsling har imidlertid gjort at orkaner i Europa sjelden krever mange menneskeliv.

== Tropiske og ekstratropiske orkaner - likheter og forskjeller ==
[[Fil:7 zones dels ciclons tropicals.jpg|Soner spesielt utsatt for tropiske orkaner|thumb|upright=1.6]]
{{utdypende|Tropisk syklon}}
Vind av orkans styrke oppstår oftest i [[tropene|tropiske]] strøk. Navnet på fenomenet er avhengig av hvor i verden det oppstår. Orkaner, spesielt de som oppstår i Stillehavet, er også kjent som ''sykloner'' og ''tyfoner''. Slike stormer dannes over varmt hav, ved en havtemperatur må være på 26,5 °[[Celcius|C]]. Fordamping fra havoverflaten fører til dannelse av små, intense tordensystemer. Etterhvert som disse systemene vokser, kan systemet utvikles til en tropisk storm, med vindstyrke på 63–117 km/t, det vil si mellom stiv kuling og sterk storm. Om det tilføres mer energi i form av varme fra havet, og stormen ikke møter landmasser, vil stormen kunne utvikle seg til en orkan.

=== Likheter ===
* De representerer de kraftigste av henholdsvis tropiske og ekstratropiske sykloner (lavtrykk).
* De kan medføre enorme ødeleggelser på grunn av ekstremt sterk vind, enorme bølger og stormflo.
* De forårsakes av store temperaturforskjeller i atmosfæren.
* De kan ha et øye – med moderat vind og skyfritt. Dette hadde nyttårsorkanen.<ref name="met.no">http://met.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=1080</ref>
* De kommer ofte i serier, selv om to påfølgende lavtrykk ikke nødvendigvis følger samme bane.

=== Forskjeller ===
* De tropiske dannes hovedsakelig fordi luften tilføres varme og fuktighet fra svært varmt havvann (minst 26,5 °C). De ekstratropiske skyldes hovedsakelig motsetningen mellom kalde (polare) og varme og fuktige (subtropiske) luftmasser. De blir til orkaner bare hvis denne motsetningen er uvanlig stor, vesentlig i vinterhalvåret – og hvis havet er forholdsvis varmt.
* De tropiske når høyere opp i atmosfæren. De høyeste skyene blir ofte 17 km eller enda høyere, mens skysystemene til lavtrykkene på våre bredder ikke når høyere opp enn 10–12 km.
* De tropiske gir som regel langt mer intens nedbør, og nedbøren på utsatte steder kan bli mer langvarig fordi de beveger seg langsomt.
* De ekstratropiske har gjerne større utstrekning.
* De tropiske beveger seg gjerne langsomt. De ekstratropiske beveger seg meget hurtig, drevet av en meget sterk [[jetstrøm]] i øvre del av [[troposfæren]]. Nyttårsorkanen ble dannet øst for [[Newfoundland]] bare vel ett døgn før den traff norskekysten, etter å ha beveget seg med en fart på over 25 m/s (over 90 km/t).<ref name="met.no"/>.
* Tropiske Kategori 4- og 5-orkaner har sterkene vind enn noe som er registrert i ekstratropiske lavtrykk. De kraftigste vi kjenner av den sorten i Europa – for eksempel nyttårsorkanen og orkanene Lothar og Martin (som herjet Mellom-Europa i desember 1999) – har hatt vindstyrker tilsvarende Kategori 2- og 3-orkaner.

== Andre typer orkaner ==
[[Polart lavtrykk|Polare lavtrykk]] dannes ofte i visse farvann, for eksempel i det nordlige [[Norskehavet]]. De kan en sjelden gang nå orkanstyrke. De dannes når meget kald luft fra is- og snødekkede områder strømmer ut over åpent og forholdsvis varmt vann. Dermed tilføres luften varme og fuktighet. Den blir ustabil, det utvikles snø[[byge]]r, og under visse forhold kan bygeskyene begynner å rotere rundt hverandre. På den måten minner polare lavtrykk mye om tropiske orkaner.

== Se også ==
{{Saffir-simpson-skalaen}}
* [[Beauforts skala]]
* [[Saffir–Simpson-skalaen]]
* [[Syklon]]
* [[Lavtrykk]]

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vind]]
[[Kategori:Tropiske sykloner| ]]
[[Kategori:Ord og uttrykk fra indianske språk]]

Orkan - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Havets kongefisk: Tilbakestilte endring av ~2025-33100 (bidrag) til siste versjon av Havets kongefisk