Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-06T14:15:54Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 14:15
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Add 1 book for Wikipedia:Verifiserbarhet (20220221)) #IABot (v2.0.8.6) (GreenC bot

2022-02-21T23:30:35Z

Add 1 book for Wikipedia:Verifiserbarhet (20220221)) #IABot (v2.0.8.6) (GreenC bot

Ny side

{{Infoboks organisasjon
| navn = Ordenen av Gull- og Rosenkorset<br/>(''Orden des Gulden- und Rosen Kreutzes'')
| forkortelse =
| bilde = Orden des Gold- und Rosenkreutz logo.jpg
| bildetekst = Logoen til Ordenen av Gull- og Rosenkorset
| grunnlegger = Hermann Fichtuld
| type = [[Frimureri|Frimurerorden]]
| stiftet = [[1756]]
| dato =
| år =
| hovedkontor =
| int =
| opprinnelse = Tilsluttet [[den store nasjonale moderlosjen Til de tre glober]]
| ledertittel = Stormester
| leder =
| stab =
| virkeområde = [[Tyskland]]
| Lokale ledd =
| fokus =
| misjon =
| metode =
| omsetning =
| inntekt =
| donasjoner =
| frivillige =
| ansatte =
| medlemmer =
| undergrupper =
| motto =
| url =
| oppløst =
| fotnoter =
}}
[[Fil:Extrait Altona 1785 v3.jpg|thumb|right|250px|Illustrasjon fra ''Geheime Figuren der Rosenkreuzer'', 1785.]]
'''Ordenen av Gull- og Rosenkorset''' ([[tysk]]: ''Orden des Gulden- und Rosen Kreutzes''), også kjent som '''broderskapet av Gull- og Rosenkorset''', var en [[tysk]] [[Rosenkorsordenen|rosenkorsorden]] som ble grunnlagt i 1756 av [[frimureri|frimureren]] og [[alkymi]]sten Hermann Fichtuld.<ref name=Greer>{{cite book|last=Greer|first=John Michael|title=The Element Encyclopedia of Secret Societies|url=https://archive.org/details/elementencyclope0000gree|edition=2nd|publisher=Harper Collins|year=2008|isbn=978-1-4351-1088-5|pages=[https://archive.org/details/elementencyclope0000gree/page/367 367]–368}}</ref> Ordenen var organisert som et [[høygradssystemer i frimureriet|høygradssystem i frimureriet]], og systemet gjennomgikk revisjoner i 1770 og 1776. Alkymi var et sentralt studieområde blant medlemmene.<ref name="chart">McIntosh, Christopher. [http://www.lapismagazine.org/charting-rosicrucian-europe-by-christopher-mcintosh/ "Charting Rosicrucian Europe"] {{Wayback|url=http://www.lapismagazine.org/charting-rosicrucian-europe-by-christopher-mcintosh/ |date=20100905115229 }}, ''Lapis Magazine''.</ref> Store deler av den organisatoriske struktur i denne orden ble senere brukt i [[Societas Rosicruciana in Anglia]] (SRIA) og [[Golden Dawn|Den hermetiske Orden av det gyldne daggry]].<ref>Gilbert, Bro. R. A. [http://freemasonry.bcy.ca/aqc/waite/waite.html "The masonic career of A.E. Waite"], ''Ars Quatuor Coronatorum''.</ref>

Første gangen benevnelsen '''Ordenen av Gull- og Rosenkorset''' ble brukt var likevel utenfor rammene av frimureriet. I [[1710]] ble det publisert en bok med tittelen ''Den sanne og fullstendige forberedelsen av broderskapet filosofens sten av Ordenen av Gull- og Rosenkorset''.<ref>Sincerus Renatus: ''Die Wahrhaffte und vollkommene Bereitung des Philosophische Steins der Brüderschafft aus dem Orden des Gulden und Rosen Kreutzes,'' [[Wrocław|Breslau]], [[1710]]</ref> Boken ble utgitt under pseudonymene ''Sincerus Renatus'' og ''S.R.'' i byen [[Wrocław|Breslau]], som idag er en del av [[Polen]]. Dette var syv år før opprettelsen av [[Englands forente storlosje#Historie|den engelske storlosje]], som er grunnlaget for moderne frimureri. Forfatterens navn skal ha vært ''Samuel'' (eller ''Sigmund'') ''Richter'', en [[Martin Luther|luthersk]] pastor i den lille landsbyen [[Miłoszów|Hartmannsdorf]] i det nåværende Polen, i nærheten av [[Kamienna Góra|Landeshut]] i [[Schlesien|Silesia]]. Han studerte [[protestantisme|protestantisk]] [[teologi]] ved [[Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg|universitetet i Halle]].<ref>Christopher McIntosh, 1998, side 51</ref>

Ordenen var tilsluttet [[den store nasjonale moderlosjen Til de tre glober]] i [[Berlin]], og var en konkurrent til [[Illuminatus-ordenen]]. Blant medlemmene var [[Fredrik Vilhelm II av Preussen]], [[Franz Anton Mesmer]], [[Georg Forster]], [[Johann Christoph von Wöllner]] og [[Hans Rudolf von Bischoffswerder]].

==Historie==
=== Sincerus Renatus (1710) ===

Forordet i den lutherske pastorens publikasjon forteller om en hemmelig orden med avdelinger i [[Nürnberg]] og [[Ancona]], som i [[1710]] forlot Europa for å leve videre under tryggere forhold. Aktivitetene til et hemmelig selskap kan naturligvis ikke verifiseres.

Dr. McIntosh påpekte at elementer i publikasjonen kan være inspirert av Julius Sperbers bok ''Echo der von Gott hocherleuchteten Fraternitet'' («Ekko av det gudsilluminerte broderskap av den ærværdige Orden») fra [[1615]], og Michael Maiers ''Themis Aurea'' fra [[1618]].<ref name="McIntosh 1988 s52">Christopher McIntosh 1988, side 52</ref>

Enkelte statutter er sammenfallende med den tyske [[alkymi]]stiske ''Orden der Unzertrennlichen'' som ble grunnlagt i [[1577]]. Ordensnavnet '''Gull- og Rosenkorset''' ble tidligere brukt av Petrus Mormius i ''Arcana Totius Naturae Secretissima'' («naturens totale hemmelighet») fra [[1622]]. Mormius forteller at Fredrik Rose grunnla et hemmelig selskap med tre medlemmer, under navnet «det gyldne Rosenkorset», i [[Dauphiné]] i det sørøstlige Frankrike.<ref name="McIntosh 1988 s52"/>
[[Fil:Lutherrose.svg|thumb|200px|Martin Luthers emblem er noen ganger satt i sammenheng med Rosenkorsordenen]]
'''Ordenen av Gull- og Rosenkorset''' var ifølge pastoren en initiatorisk orden som ble grunnlagt i [[Praha]]. Ifølge forordet var boken heller ikke hans eget verk, men en kopi av et manuskript skrevet av en kunstprosessor som han ikke ville navngi.

Etter en [[alkymi]]stisk avhandling om blant annet [[de vises sten]], presenteres ordenens manifest i form av 52 statutter med klare [[pietisme|pietistiske]] trekk.

Manifestet hadde to deler – ''practica ordinis minoris'' og ''practica ordinis majoris''. På samme måte var den beskrevne ordenen inndelt i to klart adskilte broderskaper. '''«Brødrene av Gullkorset»''' hadde et rødt kors som symbol, mens '''«Brødrene av Rosenkorset»''' hadde et grønt kors som symbol (§ 24).

Det hemmelige selskapet var svært hierarkisk, og var sammensatt av indre sirkler med sine gjenkjennelsestegn. Liksom i [[Rosenkorsordenen#Rosenkorslosjen i Haag (1622)|Rosenkorslosjen i Haag (1622)]] fikk medlemmene et hemmelig navn etter innvielsen.

Ordenen ble ledet av en ''imperator'' som ble valgt på livstid, mens en tidligere forordning om ti års embedstid var blitt forkastet (§ 2). Hvert tiende år endret imperatoren bosted, fornavn og etternavn for å skjule sin identitet for myndighetene (§ 25). Medlemmene reiste mellom ulike land og endret fornavn og etternavn for ikke å gjenkjennes (§ 26). De oppholdt seg aldri mer enn ti år i et land (§ 27). Medlemmer som forlot et sted skulle aldri selge eiendeler, men fordele dem blant fattige (§ 35).

Ordenen var lukket for menn som hadde giftet seg (§ 42). De som ønsket å gifte seg måtte leve et «filosofisk liv» med sine hustruer (§ 17). Et medlem forpliktet seg å velge døden fremfor å avsløre ordenens hemmeligheter (§ 44).

Ordenen skulle ikke ha flere enn 63 medlemmer (§ 1). Den respekterte [[katolisisme|katolikker]] som medlemmer, og det var ulovlig å kritisere medlemmenes religiøse tro (§ 2).

Brødre gjenkjente hverandre ved at en av dem sa: ''Ave Frater!'', den andre svarte med ''Roseæ et Aureæ'', og den tredje svarte ''Crucis''. Tilkjennegivelsen ble avsluttet med ordene ''Benedictus Dominus Deus noster qui dedit nobis signum'' (§ 11).

Ved tiltredelsen i ordenen sverget den nye broder overfor den evige og levende Gud om aldri å røpe dens hemmeligheter for utenforstående, hvoretter de innviende brødre avsluttet ritualet med ordene ''Frater Aureæ (vel Roseæ) Crucis Deus sit tecum cum perpetuo silentio Deo promisso et nostræ sanctæ congregationi.'' (§ 45).

Manuskriptet ''Testamentum der Fraternitet Roseae et Aureae Crucis'', erhvervet i [[1735]] av Johann Adalbert, prins av Buchau, befinner seg i Østerrikes nasjonalbibliotek i [[Wien]]. Teksten inneholder lignende statutter, med visse forandringer. Deriblant er antallet medlemmer økt fra 63 til 77.<ref>Christoper McIntosh, side 55</ref>

=== Societas Roseæ et Aureæ Crucis (1756) ===

I [[1749]] ble boken ''Aureum Vellus'' publisert under pseudonymet ''Hermann Fickuld''.<ref>Hermann Fickuld: ''Aureus Vellus oder Goldenes Vlies'', [[Leipzig]], [[1749]]</ref> Forfatterens egentlige navn var ''Johann Heinrich Schmidt von Sonnenberg'' ([[1700]]–[[1777]]).<ref>Frick, 1973, side 313</ref><ref>Faivre, 1994, side 179</ref>

Boken beskriver en orden med samme navn som hos ''Sincerus Renatus'', og knytter dens røtter til [[Ordenen det gylne skinn]], som i [[1430]] var blitt grunnlagt av [[Filip III av Burgund]].

Inspirert av ''Sincerus Renatus'', grunnla ''Hermann Fickuld'' deretter i [[1756]] innenfor rammene av frimureriet et høygradssystem kalt henholdsvis «Societas Roseæ et Aureæ Crucis» og '''Ordenen av Gull- og Rosenkorset''', og for første gang brukes denne benevnelsen innenfor en historisk ramme. Broderskapet hadde losjer i [[Frankfurt am Main]], [[Marburg]], [[Kassel]], [[Wien]] og [[Praha]].

«Ordenen av Gullkorset» bestod av fem grader. De innviede i de to første gradene bar et sølvkors, mens de innviede i de tre neste bar et gullkors. De som hadde nådd femte grad, hadde muligheter til å bli opptatt i ordenens indre krets som ble kalt «Gull- og Rosenkorset».<ref name="McIntosh1988 s53">Christopher McIntosh 1988, side 53</ref>

I templene til Ordenen av Gullkorset stod et alter med bibelen, en dødningeskalle og et timeglass. Andre symboler i templene var solen, månen, stjernene, en kvinnelig gudinne som presenterte Pansophia, et kompass, en sirkel og tre kloder.<ref name="McIntosh1988 s53"/>

Under møtene ble det undervist i at de måtte stige syv trinn oppover til «visdommens kilde» som er «universets høyeste arkitekt».<ref name="McIntosh1988 s53"/>

Et sentralt medlem av ordenen var Baron Johann Friedrich von Meinstorff fra Innsbruck, som utad opptrådte under pseudonymet ''Baron Prugg von Pruggenheim''. Riten ble reformert i [[1763]] og [[1766]] på bakgrunn av to forordninger av ''Prugg von Pruggenheim'' og ''Hermann Fictuld''.

Under ledelse av Dr Bernhard Joseph Schleiss von Löwenfeld (1731–1800) og Joseph Wilhelm Schröder (1733–1788), ble et revidert rituale praktisert mellom [[1770]] og [[1777]] i [[Bayern]], [[Böhmen]] og [[Østerrike]]. Den første frimurerlosjen som tok i bruk det reviderte systemet var «de Tre nøklenes halvmåne» i [[Regensburg]]. I [[1771]] ble den også praktisert av «Håpets losje» i [[Wien]], som senere ble moderlosjen til «de Tre sverdenes losje».

===Det gamle systemets Orden av Gull- og Rosenkorset (1776)===

Ordenens ritualer og forfatning ble igjen revidert i [[1776]] av «de Tre sverdenes losje». Riten ble omdøpt til «Det gamle systemets Orden av Gull- og Rosenkorset», og bestod av følgende grader:

{|
|valign="top"|
{| class="wikitable" cellpadding="2" cellspacing="2"
|-
|colspan = "2" bgcolor = 99CCFF align="center"|'''Den blå losje av St. Johannes'''
|-bgcolor=#DDEEFF
| I º || St. Johannes Lærling
|-bgcolor=#DDEEFF
| II º || St. Johannes Svenn
|-bgcolor=#DDEEFF
| III º || St. Johannes Mestermurer
|}
|valign="top"|
{| class="wikitable" cellpadding="2" cellspacing="2"
|-
|colspan = "2" bgcolor = FFCC00 align="center"|'''Ordenen av Gullkorset'''
|-bgcolor=#FFFF99
| IV º || Zelator (Junior)
|-bgcolor=#FFFF99
| V º || Theoricus
|-bgcolor=#FFFF99
| VI º || Practicus
|-bgcolor=#FFFF99
| VII º || Philosophus
|}
|valign="top"|
{| class="wikitable" cellpadding="2" cellspacing="2"
|-
|colspan = "2" bgcolor = FF99CC align="center"|'''Ordenen av Rosenkorset'''
|-bgcolor=#FFE8E8
|VIII º || Adeptus Minor
|-bgcolor=#FFE8E8
|IX º || Adeptus Major
|-bgcolor=#FFE8E8
|X º || Adeptus Exemptus
|-bgcolor=#FFE8E8
|XI º || Magister Templi
|-bgcolor=#FFE8E8
|XII º || Magus
|}
|}

Sentrum for ordenens aktiviteter var [[den store nasjonale moderlosjen Til de tre glober]] i [[Berlin]]. Under frimurerkonventet i Praha i [[1777]] gjennomgikk ritualene enda en reform, og fra konventets dokumenter vet vi at undervisningen i graden Zelator (Junior), bl.a. bestod av 110 sider fra boken ''Opus Mago – Cabbalisticum et Theosophicum'' av George von Welling, som ble publisert i [[1719]].<ref name="Foresier 1970 kap3">René Le Forestier, 1970, kapittel 3</ref> Denne boken ble avgjørende for [[Johann Wolfgang von Goethe]]s interesse for Rosenkorsordenens tenkning.<ref name="Foresier 1970 kap3"/>

Ritualene og undervisningen i graden Theoricus var inspirert av boken ''Novum laboratorium medico-chymicum'', som ble publisert av Cristoph Glaser i [[1677]]. I graden Magister Templi inngikk bl.a. to bøker av Heinrich Khunrath i undervisningen: ''Confessio de Chao Physici-Chemicorum Catholico'' ([[1596]]) og ''Amphitheatrum Sapientiae Aeternae'' ([[1609]]).<ref>René Le Forestier, side 543-555</ref>

I 1785 og 1788 utga medlemmer av denne ordenen publikasjonen ''Rosenkorsernes hemmelige symboler i det 16. og 17. århundre''.<ref>''Geheime Figuren der Rosenkreuzer, aus dem 16ten und 17ten Jahrhundert, aus einem alten Mscpt. Zum erstenmal ans Licht gestellt'', [[Altona]], [[1785]] (1. del), [[1788]] (2. og 3. del)</ref>

Blant kjente medlemmer av ordenen kan nevnes [[Fredrik Vilhelm II av Preussen]], [[Franz Anton Mesmer]] og [[Georg Forster]].

I [[Frankrike]] ble ordenen kalt '''Freres de la rose Croiz d'Or'''.

===Legenden om Ormuz===
Et særpreg ved det gamle systemets Orden av Gull og Rosenkorset, var legenden om Ormuz. Legenden ble omtalt av Baron de Westerode – et medlem av den franske frimurerlosjen «Philaletene» ''(Loge des Philalèthes)'', i et brev datert [[1784]] i [[Regensburg|Ratisbon]].<ref>Claude-Antoine Thory, bind 1, side 336</ref> Legenden ble senere gjenfortalt innenfor ''Riten av Misraïm'' ([[1805]]), ''riten av Memphis'' ([[1838]]) og [[den primitive Rite av Memphis-Misraim]] ([[1899]]).

Legenden forteller om en egyptisk Serapis-prest fra [[Alexandria]], som i året [[46]]<ref>I ''Royal Masonic Cyclopaedia'' ([[1877]]) av Kenneth R. H. Mackenzie, nytrykk Dewey, [[juli]] [[2002]], ISBN 0766126110, er årstallet feilaktig gjengitt som året [[96]], istedenfor det korrekte året [[46]].</ref> var blitt døpt av [[evangelisten Markus]]. Hans navn ble gjengitt som Ormuz, Ormus eller Ormissus. Ormuz skal ha forent [[kristendom]]men med de gamle egyptiske mysteriereligionene og grunnlagt ''Ormuz Orden'', som benyttet et rødmalt gullkors som symbol. I året [[151]] skal den deretter ha blitt forent med [[Esseere|Esséerne]] og endret navn til «Vokterne av Moses, Salomos og Hermes' hemmeligheter». Etter det fjerde århundre hadde denne ordenen aldri mer enn syv medlemmer.

På [[1100-tallet]] skal den deretter ha opptatt noen få medlemmer av [[Tempelridderordenen]], og da de kristne tapte [[slaget ved Hattin]] i [[1187]], ble dens medlemmer spredt rundt om i verden. Tre av dem grunnla «Ordenen av Orientens murere», og innviet den katolske [[helgen]]en [[Raimundus Lullus]].

Lullus skal ha innviet [[Edvard I av England]] i ordenen, og derifra fikk den medlemmer blant [[huset York]] og [[huset Lancaster]]. Den hvite rose og den røde rose som var disse kongehusenes symboler, skal ifølge denne legenden stamme fra Rosenkorsordenen.

===Forholdet til Illuminatus-ordenen===

Innenfor frimureriet konkurrerte ordenen med [[Illuminatus-ordenen]], som hadde blitt grunnlagt av [[Adam von Weishaupt]] i [[1776]]. På sikt kunne ikke begge disse systemene sameksistere, og Ordenen av Gull- og Rosenkorset vant kampen først og fremst gjennom den politiske støtten fra [[Fredrik Vilhelm II av Preussen]]. Andre kjente navn er [[Johann Christoph von Wöllner]] og [[Hans Rudolf von Bischoffswerder]].

==Referanser==
<references/>
==Litteratur==
*Antoine Faivre: ''Access to Western esotericism'', State University of New York Press, oktober [[1994]], ISBN 0791421783, ISBN 978-0791421789
*René Le Forestier: ''La Franc-Maçonnerie templière et occultiste aux XVIIIe et XIXe siècles'', Aubier-Montaigne, [[Paris]], [[1970]]
*Karl R.H. Frick: ''Die Erleuchteten: Gnostisch-theosophische und alchemistisch-rosenkreuzerische Geheimgesellschaften bis zum Ende des 18. Jahrhunderts, ein Beitrag zur Geistesgeschichte der Neuzeit'', Akademische Druck und Verlagsanstalt, [[Graz]], [[1973]], ISBN 3201008346, ISBN 978-3201008341; andre utgave Marix Verlag, 31. januar [[2005]], ISBN 3865390064, ISBN 978-3865390066
*Christopher McIntosh: ''The Rosicrucians: the history, mythology, and rituals of an esoteric order'', Weiser Books [[1988]], ISBN 0877289204, 2. reviderte utgave, Red Wheel/Weiser, oktober [[1998]], ISBN 0877289204, ISBN 978-0877289203
*Claude-Antoine Thory: ''Acta Latomorum, ou chronoligie de l'histoire de la franche-maçonnerie Française et étrangère avec un supplément'', Durfart, Paris, 2 bind, [[1815]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ordenen av Gull- og Rosenkorset| ]]

Ordenen av Gull- og Rosenkorset - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Add 1 book for Wikipedia:Verifiserbarhet (20220221)) #IABot (v2.0.8.6) (GreenC bot