Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T04:12:17Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 04:12
(Ingen forskjell)

95.34.201.149: Kjønnsnøtraliserte referansen til ‘statsministeren’

2020-11-12T00:09:42Z

Kjønnsnøtraliserte referansen til ‘statsministeren’

Ny side

'''Oppløsningsrett''' er retten til å oppløse et [[parlament]] og skrive ut [[valg|nyvalg]]. Man skiller mellom oppløsningsrett i den [[lovgivende makt]]s hånd og oppløsningsrett i den [[utøvende makt]]s hånd. Den siste varianten er den mest utbredte, og betegner den muligheten en [[president]] eller en [[regjering]] har til å oppløse den lovgivende makt, [[parlament]]et, og skrive ut [[Valg|nyvalg]]. Oppløsningsrett i den lovgivende makts hånd betegner muligheten et parlament har til å oppløse seg selv slik at nyvalg må skrives ut.

Bruken av oppløsningsinstituttet er som regel knyttet til [[Politikk|politiske]] kriser, der nyvalg sees på som en mulighet til å komme seg ut av uføret. Det er imidlertid vel så ofte at trusler om bruk av oppløsningsinstituttet blir fremmet av den part som besitter retten til å bruke det. Dette for å få gjennomslag for politiske mål som rettighetshaver måtte ha.

Det er betydelig forskjell fra land til land når det gjelder hvordan oppløsningsretten kan benyttes. I en del land er den knyttet til parlamentariske kriser og er begrenset (f.eks. [[Sverige]]), andre land, som [[Storbritannia]] og [[Danmark]],<ref>http://www.denstoredanske.dk/Samfund,_jura_og_politik/Jura/Danmarks_statsforfatning/opl%C3%B8sningsret</ref> har en oppløsningsrett som [[statsminister]]en fritt kan benytte når han/hun måtte ønske. Siste variant gir betydelig makt til en regjering, og det er påpekt at oppløsningsretter som denne kan misbrukes.

Et annet moment for oppløsningsrettens utforming er hvilken innvirkning det får på valgperiodene i et land. I Sverige har man et fast [[Riksdag]]svalg hvert fjerde år som ikke påvirkes av eventuelt nyvalg midt i valgperioden. I Danmark og Storbritannia derimot fungerer det slik at det må holdes [[folketing]]s- og [[Det britiske parlamentet|parlamentsvalg]] senest fire år (Danmark) og fem år (Storbritannia) etter det forrige, dvs. at fristen for neste valg forskyves ved utskriving av nyvalg.

I [[Norge]] er det ingen form for oppløsningsrett til nasjonalforsamlingen, [[Stortinget]], men opp igjennom årene har en del krefter tatt til orde for at det bør innføres, og fremmet [[grunnlov]]sforslag som vil kunne innføre dette

== Se også ==
* [[Parlamentarisme]]

== Referanser ==
<references />
== Eksterne lenker ==

* [http://www.stortinget.no/saker/dokumenter/2003-2004/dok12-200304-002.pdf Dokument nr. 12:2 (2003–2004)] [[Norges grunnlov|Grunnlovsforslag]] fra [[Jens Stoltenberg]] ([[Det norske Arbeiderparti|A]]), [[Jørgen Kosmo]] (A), [[Carl I. Hagen]] ([[Fremskrittspartiet|FrP]]), [[Berit Brørby]] (A) og [[Kjell Engebretsen]] (A) om endringer i Grunnloven §§ 15 (ny), 20, 23, 82 (ny), 86 og 87 med sikte på å innføre en ordning med oppløsningsrett og positiv parlamentarisme (investitur).
** [http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=30220 Saksopplysninger]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politiske ord og uttrykk]]

Oppløsningsrett - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

95.34.201.149: Kjønnsnøtraliserte referansen til ‘statsministeren’