Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-06T02:49:40Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 02:49
(Ingen forskjell)

~2026-10862-31: /* Norske Gaardnavne */

2026-02-18T10:28:29Z

Norske Gaardnavne

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Oluf Rygh''' ([[1833|1833–]][[1899|1899)]] var [[arkeolog]], [[stedsnavngranskning|stedsnavngransker]] og [[historiker]]. Han er blitt regnet som en av grunnleggerne av fagene [[arkeologi]] og stedsnavngranskning i Norge.<ref>[[Botolv Helleland]]: ''Ei norsk landnåmabok'' Kronikk i Aftenposten 7. september1984</ref>

Rygh var professor i [[historie]] ved [[Universitetet i Oslo]] mellom 1866 og 1875. Han var bestyrer av [[Universitetets Oldsaksamling]] fra 1862 og professor i nordisk arkeologi fra 1875 – den første professor i arkeologi ved noe skandinavisk universitet. Han ledet utgravningen av [[Tuneskipet]] i [[1867]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sjøvold, Thorleif | utgivelsesår = 1953 | tittel = Vikingeskipene: en kort orientering om Tuneskipet, Gokstadskipet og Osebergskipet | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020808066#14 | side = 5}} </ref> Hans verk ''Norske Oldsaker'' fra 1885 er kjent for sine detaljerte [[tresnitt]] og brukes av arkeologer den dag i dag som referanselitteratur.

[[Sigrid Undset]] mintes at når hun som barn besøkte Rygh på kontoret hans, bød han henne [[sjokolade]]r fra skuffen sin, der det het seg at han også hadde [[Sigurd Jorsalfare]]s [[hodeskalle]] liggende.<ref>[[Kristin Brandtsegg Johansen]]: ''Jeg har levd i dette landet i tusen år'', Kagge forlag, 2017, ISBN 978-82-489-2049-6 (s. 20-21)</ref>

== ''Norske Gaardnavne'' ==
I 1863 besluttet [[Stortinget]] at det skulle utarbeides en ny [[matrikkel]] for eiendommer i Norge. I forbindelse med trykkingen av matrikkelen, ble det foreslått at navneformene på gårdene skulle normaliseres. I 1878 ble Oluf Rygh oppnevnt som formann i navnekommisjonen som skulle foreslå ny navneform sammen med [[Sophus Bugge]] og [[Johan Fritzner]]. I [[dansketiden]] var skrivemåten blitt fordansket og svært ulik lokal uttale. Rygh gikk i gang med dette store arbeidet ved å lete opp navneformen i historiske kilder som [[kongesagaer|sagaer]], diplomer, [[jordebok|jordebøker]], skatte[[manntall]] og en rekke kilder fra 15- og 1600-tallet. Dessuten samlet han inn samtidens lokale muntlige uttale av stedsnavnene. Innsamlingen ble sluttført i 1886, men Rygh fortsatte bearbeidelsen av materialet for utgivelse. Rygh samlet inn 50 000 [[gårdsnavn]] og 20 000 bruksnavn.

Rygh besøkte lærerskole og [[sesjon]]er hvor han møtte personer fra hele landet og noterte hvordan de uttalte gårdsnavn.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/dokumentar/xl/tom-er-den-eneste-igjen-i-en-160-ar-gammel-redningsaksjon-1.15229560|tittel=Tom er den eneste igjen i en 160 år gammel redningsaksjon|besøksdato=2021-01-24|dato=2021-01-24|fornavn=Christian Nicolai|etternavn=Bjørke|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Rygh ga det innsamlede materialet som 18-binds verket ''[[Norske Gaardnavne]]''. Stortinget bevilget penger til utgivelse i 1896. Utgivelsen strakte seg fra [[1897]] til [[1924]], og ble ikke ferdigstilt før lenge etter Ryghs død.<ref name=":0" /> Ved Ryghs død var kun 3½ bind utgitt. Verket brukes fortsatt av [[etymologi|etymologer]], historikere og arkeologer som referansemateriale.

Oluf Rygh var bror av arkeologen [[Karl Ditlev Rygh]] og juristen [[Evald Rygh]], som begge var høyrepolitikere. Søsteren Petra var gift med [[godseier og proprietær|proprietær]] og [[ordfører]] i [[Verdal]], [[Martin Daniel Müller]]. Deres far var stortingsrepresentant [[Peder Strand Rygh]].

== Bibliografi ==
Utvalg av viktigste publikasjoner:
* [[Arkeologiåret 1869|1869]] – ''Om den ældre Jernalder i Norge''
* [[Arkeologiåret 1877|1877]] – ''Om den yngre Jernalder i Norge''
* [[Arkeologiåret 1882|1882]] – ''Gamle bygdeborge i Norge''
* [[Arkeologiåret 1885|1885]] – ''Norske Oldsaker''
* [[Litteraturåret 1897|1897]] – ''[[Norske Gaardnavne]]''

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
Per R. Christiansen: ''Brødrene Rygh. Fra bygdeliv til nasjonsbygging'', Museumsforlaget 2020 ISBN 9788283051032

== Eksterne lenker ==
* [http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html Søk i O. Rygh: Norske Gaardnavne]
* [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=bøker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:%22Rygh,O.%22 Digitaliserte bøker av Rygh] hos [[Nasjonalbiblioteket]].

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Rygh, Oluf}}
[[Kategori:Norske arkeologiprofessorer]]
[[Kategori:Norske filologer]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Norske historieprofessorer]]
[[Kategori:Toponymi]]
[[Kategori:Alumni fra Trondheim katedralskole]]
[[Kategori:Personer fra Verdal kommune]]

Oluf Rygh - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2026-10862-31: /* Norske Gaardnavne */