nb>Bingar1234 på 29. jan. 2026 kl. 18:36

2026-01-29T18:36:31Z

Ny side

{{Taksoboks
| bilde = Proteus anguinus Postojnska Jama Slovenija.jpg
| bildetekst = Olmer i [[Postojnagrotten]], [[Slovenia]]
| norsknavn = Olm
| vitenskapsnavn = Proteus anguinus
| autor=[[Josephus Nicolaus Laurenti|Laurenti]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1768|1768]]
| rødlistestatus ={{Rødliste|VU|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref>IUCN 2006. ''2006 IUCN Red List of Threatened Species.'' [http://www.iucnredlist.org/apps/redlist/details/18377/0 www.iucnredlist.org - Søk i Artsdatabanken.] Søkedato: 23. februar 2011</ref>
| år =2004
| id =18377
| overgrupper =[[amfibier]], <br />[[virveldyr]]
| kart = Proteus anguinus distribution.png
| karttekst = Utbredelse av olm langs<br /> den østlige [[Adriaterhavet|Adriaterhav]]skyst
| regnum = [[Animal]]ia
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Amfibier]]
| subclassis = [[Lissamphibia]]
| ordo = [[Salamander|Caudata]]
| familia = [[Hulepadder]]
| genus = '''''Proteus'''''
| species = '''''P. anguinus'''''
| binomial_authority = [[Josephus Nicolaus Laurenti|Laurenti]], 1768}}
{{Taksoboks-art
| habitat = Hulesjøer
| utbredelse = Den østlige kyst av [[Adriaterhavet]]
}}
'''Olmen''' ('''''Proteus anguinus''''') er en blind ikke [[Pigmenter|pigmentert]] hulelevende [[Amfibier|amfibie]] som finnes i underjordiske kalkstenhuler i sydøst-[[Europa]], langs den østlige kyst av [[Adriaterhavet]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=IUCN Red List of Threatened Species: Proteus anguinus|publikasjon=IUCN Red List of Threatened Species|url=https://www.iucnredlist.org/species/18377/227229041|dato=2023-02-03|fornavn=Valerija|etternavn=Zakšek|etternavn2=Guillaume|fornavn2=Olivier|etternavn3=Aljančič|fornavn3=Gregor|etternavn4=Franco Andreone (Zoology Department, Museo Regionale di Scienze Naturali di Torino, Torino, Italy)|etternavn5=Jelka Crnobrnja-Isailović (IUCN SSC Amphibian Specialist Group)|etternavn6=Claudia Corti (Museo di Storia Naturale dell'Università di Firenze, Sezione di Zoologia "La Specola", Italy)|etternavn7=Dušan Jelić (Global Reptile Assessment)|etternavn8=Trontelj|fornavn8=Peter|etternavn9=Katja Poboljšaj (Amphibian RLA)|besøksdato=2026-01-29}}</ref>

Den lever hele livet i vann og i totalt mørke, den spiser, sover og formerer seg under vann og i mørke, og er som følge av dette helt fargeløs og blind. Lokalt kalles den også ''Menneskefisken''. Olmen er den eneste [[art]] i sin [[slekt]] ''Proteus'', den eneste europeiske representant for [[familie (biologi)|familien]] [[Hulepadder|proteidae]] men det finnes en underart, ''proteus anguinus parkelj'', som er normal pigmentert og med små øyne. Olmen er ikke en [[Salamandere|salamander]] men den tilhører samme overordnede gruppe, caudata. Det er den eneste [[Art|arten]] i [[Slekt|slekten]] proteus i [[familie (biologi)|familien]] [[Hulepadder|proteidae]], og det eneste europeiske [[virveldyr]] som lever hele sitt liv i huler uten lys (en [[troglobitt]]). Familiens andre nålevende slekt er [[Necturus]].<ref>{{Kilde www|url=https://amphibiansoftheworld.amnh.org/Amphibia/Caudata/Proteidae/Proteus|tittel=Proteus Laurenti, 1768 {{!}} Amphibian Species of the World|besøksdato=2026-01-29|verk=amphibiansoftheworld.amnh.org}}</ref>

Den er velkjent for de fleste som har besøkt [[Postojnagrotten]] i [[Slovenia]], hvor den først ble funnet og beskrevet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.postojnska-jama.eu/en/|tittel=Postojna Cave Park|besøksdato=2026-01-29|fornavn=Postojnska jama|etternavn=d.d|språk=en|verk=www.postojnska-jama.eu}}</ref>

== Utbredelse ==
Olmen er utbredt i underjordiske elvesystemer i [[karst]]landskapet i [[De dinariske alper]], som strekker seg fra [[Trieste]] i [[Italia]], gjennom [[Slovenia]], [[Kroatia]] og [[Hercegovina]].<ref name="Sket1997">
{{Cite journal
| author=Sket B.
|year=1997
|title=Distribution of ''Proteus'' (Amphibia: Urodela: Proteidae) and its possible explanation
| url=https://archive.org/details/sim_journal-of-biogeography_1997-05_24_3/page/263
|journal=Journal of Biogeography
|volume=24
|issue=3
|pages=263–280
|doi=10.1046/j.1365-2699.1997.00103.x
}}</ref>
Den er dessuten utsatt i huler rundt om i Europa, blant annet i de franske [[Pyreneene]] og i [[Hermannshulen]] i [[Harz]], [[Tyskland]]. Her ble 5 eksemplarer utsatt i 1932, og igjen 13 i 1956, i en kunstig hulesjø. Ved undersøkelser av olmene i 1978 og 1985 viste alle 13 dyr i den kunstige sjøen seg å være hanner, trolig de samme som ble utsatt i 1956.<ref>Wolf-Rüdiger Grosse: ''Grottenolm – Proteus anguinus Laurenti, 1768.'' S. 191–193 in: Frank Meyer et al. (Hrsg.): ''Die Lurche und Kriechtiere Sachsen-Anhalts.'' Laurenti-Verlag, Bielefeld 2004. ISBN 3-933066-17-4</ref>

== Utseende ==
Olmen er avlang, 20–30 cm lang (med individer opp til 40 cm). Kroppen er sylinderformet med regelmessige, loddrette furer på sidene, som markerer overgangen mellom muskelsegmentene ([[myomere]]). Halen er kort og avflatet og med en smal finnebrem. Benene er smale og tynne, med 3 tær på forbena og 2 på bakbena. Dens særpregede utseende og levested gjør det umulig å forveksle den med andre dyr.

Mest bemerkelsesverdig ved olmen er dens tilpasning til et liv under jorden i totalt mørke. Dyret er totalt blindt og [[øye|øyne]]ne er uutviklede, selv hos voksne dyr. Huden er stort sett uten [[pigment]], som ellers hos andre dyr beskytter mod solens skadelige [[UV-lys]] men inneholder en smule [[riboflavin]], som gir huden en gull-hvit eller rosa farge.<ref>{{Cite journal|author=Istenic L. & Ziegler I. |year=1974 |title=Riboflavin as "pigment" in the skin of ''Proteus anguinus'' L. |url=https://archive.org/details/sim_naturwissenschaften_1974-12_61_12/page/686 |journal=Naturwissenschaften |issue=12 |pages=686–687}}</ref> Olmen er [[neoteni|neoten]], hvilket vil si at den selv som voksen har beholdt en rekke trekk fra larvestadiet. Lungene er derfor kun av liten betydning for [[Respirasjon|åndedrettet]]. I stedet er de ytre [[gjeller|gjellene]] beholdt. Gjellene ses som to røde grenaktige utvekster på siden av hodet. Den røde fargen skyldes den rike blodforsyningen. Gjellene er ikke en tilpasning til hulelivet, men et fellestrekk for [[salamandere]] som lever hele sitt liv under vann, på linje med de øvrige medlemmer av [[familie (biologi)|familien]] [[Hulepadder|proteidae]] og den mexicanske [[axolotl]].
Munnen er liten med små fine [[tann|tenner]] som fungerer som en sil som kan filtrere små, spiselige partikler ut av vannet. Neseborene er nesten usynlige, men finnes ytterst på snutens overside.

== Biologi ==
[[Fil:P anguinus1.jpg|thumb|Olmen svømmer godt, ved hjelp av buktende bevegelser]]Olmen svømmer som en ål, ved å bukte kroppen fra side til side. De små bena har kun liten betydning for fremdriften. Den er et [[Predator|rovdyr]] som lever av små [[krepsdyr]], som [[amfipoder]], [[tanglus]]) [[snegler]] og [[insekter]].<ref name="animal">
{{Cite book
|author=Burnie D. & Wilson D.E. (eds.)
|title=Animal
|url=https://archive.org/details/animaldefinitive00unse
|publisher=DK
|location=London
|year=2001
|pages=[https://archive.org/details/animaldefinitive00unse/page/61 61], 435
|isbn=0-7894-7764-5
|oclc=
|doi=
}}</ref>
Byttet blir slukt helt, de små tennene brukes kun til å fastholde byttet. Som andre rovdyr - og spesielt hulelevende rovdyr - er olmen i stand til å overleve i svært lange perioder uten mat, men til gjengjeld innta store mengder på én gang og opplagre reserver som [[fett]] og [[glykogen]] i [[lever]]en. Når føden er knapp reduserer den [[stoffskifte]]t og begynner i ekstreme tilfelle å tære på muskelmasse. Forsøk under kontrollerte former har vist at olmer kan overleve 10 år uten å innta føde.<ref name="BUL02">Bulog B. (1994). {{Lang|sl|''Dve desetletji funkcionalno-morfoloških raziskav pri močerilu (Proteus anguinus, Amphibia, Caudata)''}} (''Two decades of functional-morphological research on the olm (Proteus anguinus, Amphibia, Caudata''). Acta Carsologica XXIII/19.</ref>

Olmer er [[sosiale dyr]] og samles ofte under stener eller i klippesprekker.<ref name="GUI01">Guillaume O. (2000). ''Role of chemical communication and behavioural interactions among conspecifics in the choice of shelters by the cave-dwelling salamander Proteus anguinus (Caudata, Proteidae)''. Can. J. Zool. '''78'''(2): 167–173</ref>

Kjønnsmodne hanner er et unntak i så måte, idet de etablerer og forsvarer [[Revir|territorier]] som de bruker til å tiltrekke seg hunner. Hannene slåss sjelden direkte, men nøyer seg med truende adferd overfor hverandre<ref name="ALJ01" />. Dette kan ses som en tilpasning til matvareknappheten i hulene, hvor det er [[energetikk|energetisk]] dyrt for hannene å slåss.

=== Reproduksjon ===
[[Fil:OlmInVivarium.jpg|miniatyr|Olm i Slovakia]]
Paringsadferd er til dato kun observert hos dyr i fangenskap.<ref name="ALJ01">Aljančič M., Bulog B. et al. (1993). ''Proteus – mysterious ruler of Karst darkness''. Ljubljana: Vitrium d.o.o.</ref>
Kjønnsmodne hanner adskiller seg fra hunnene ved å ha oppsvulmet [[kloakk (zoologi)|kloakkåpning]], lysere hudfarge, lett bølgede halefinner og to streker på siden av halen. Hannene kan starte paringsadferden selv uten hunner til stede. Han starter med å jage andre hanner vekk fra sitt [[territorium]] og kan utskille et duftstoff ([[feromon]]) som kan tiltrekke hunner. Når en hunn nærmer seg begynner han å sirkle rundt henne og vifte med halen. Deretter berører han hunnens kropp med snuten og hunnen berører hannens [[kloakk (zoologi)|kloakkåpning]] med snuten, hvoretter hannen beveger seg fremover og hunnen følger etter. Han avsetter nå en pakke med [[sæd]] (en [[spermatofor]]) på underlaget og dyrene beveger seg deretter fremover inntil hunnens kloakkåpning treffer spermatoforen som fester seg til henne. [[Sædcelle]]ne forlater straks spermatoforen og svømmer inn i hunnens kloakkåpning og forsøker å befrukte eggene. [[Paringsrituale]]t kan gjentas adskillige ganger over en periode på flere timer<ref name="ALJ01" />.
Hunnen kan legge opp til 70 egg, hver omkring 12 mm i diameter, og plasserer dem mellom klippestykker, hvor de forblir under hennes beskyttelse inntil de klekker etter ca. 140 dager. [[Rumpetroll]]ene er 2 cm lange og lever av [[Egg#Plommesekk som morkake|plommesekken]] den første måned og etter ca. 4 måneder utvikler de seg til voksenformen - hastigheten avhenger sterkt av vanntemperaturen.<ref name="DUR02">Durand J.P. & Delay B. (1981). ''Influence of temperature on the development of ''Proteus anguinus'' (Caudata: Proteidae) and relation with its habitat in the subterranean world''. Journal of Thermal Biology '''6'''(1): 53–57</ref>
Olmer kan bli gamle, minst 60 år<ref>Noellert A., Noellert C. (1992). ''Die Amphibien Europas''. Franckh-Kosmos Verlags GmbH & co., Stuttgart</ref> og kanskje over 100 år.

== Sanser ==
[[Fil:P anguinus-head1.jpg|thumb|Den forreste del av olmens hode er fylt med følsomme nerveceller som kan registrere smak, bevegelse og elektriske felt]]
Hulelevende dyrs sanser er ofte tilpasset til livet uten lys, hvilket også er tilfellet for olmen. Øynene er således reduserte og ikke-funksjonelle, mens [[følesansen]] og [[smak]]ssansen er velutviklede. Dessuten har olmen en ekstra sans, nemlig evnen til å registrere svake, elektriske felt.
=== [[Synssans]] ===
[[Øyne]]ne er reduserte, ligger dypt begravet under [[overhud]]en og er sjeldent synlige. Larvene har normale øyne, men utviklingen av disse stopper og øynene [[atrofi]]erer (degenerer) hurtig og er borte etter 4 måneder.<ref name="DUR01">Durand J.P. (1973). {{Lang|fr|''Développement et involution oculaire de Proteus anguinus Laurenti, Urodele cavernicole''}}. Ann. Spéléol. '''28''', 193–208</ref> [[Konglekjertelen]] (pinealkjertelen) - som sitter i hjernen - er lysfølsom hos olmen, på samme måte som hos de fleste andre [[virveldyr]] men er noe redusert. Olmen har faktisk også lydfølsomme celler i huden.<ref name="HAW01">Hawes R.S. (1945). ''On the eyes and reactions to light of Proteus anguinus.'' Quart. Journ. Micr. Sc. N.S. '''86''':1–53</ref>

=== Smaks- og luktesans ===
Olmen har en mer velutviklet [[smak]]ssans enn andre, beslektede [[padder]] og den er i stand til å registrere svært lave konsentrasjoner av organiske forbindelser i vann.<ref name="HUP01">Hüpopp K. (2000). ''How do cave animals cope with the food scarcity in caves?''. In: Culver D.C. ''et al.'' (ed.): ''Ecosystems of the world: Subterranean Ecosystems'', pp. 159–188. Amsterdam: Elsevier</ref> [[Luktesans]]en er også viktig. Nese[[slimhinne]]n inne i [[nesehulen]] og i [[luktegrop]]ene ( [[Vomeronasale organ|Jacobsons organ]]) er tykkere end hos andre padder.<ref name="DC01">Dumas P. in Chris B. (1998). ''The olfaction in Proteus anguinus''. Behavioural Processes '''43''': 107–113</ref> [[Jacobsons organ]] spiller trolig en vesentlig rolle i luktesansen.

=== Hørsel og vibrasjonssans ===
Olmen har ikke et luftfylt [[mellomøre]] som andre landlevende [[salamandere]] og [[virveldyr]] har, hvilket må ses som en tilpasning til hørsel under vann. Den har likevel en form for [[hørsel]]. Adferdsstudier peker på at olmens hørsel er best i området 10 Hz opp til 15 kHz.<ref>Bulog B. & Schlegel P. (2000). ''Functional morphology of the inner ear and underwater audiograms of Proteus anguinus (Amphibia, Urodela)''. Pflügers Arch '''439'''(3), suppl., pp. R165–R167.</ref> [[Sansecelle]]ne i [[Øre#Det indre øret, Auris interna|det indre øret]] er sterkt oppdelt i grupper som registrerer lyd i vannet og grupper som registrerer vibrasjoner som kommer til dyret gjennom underlaget.<ref>Bulog B. (1989). ''Differentiation of the inner ear sensory epithelia of Proteus anguinus (Urodela, Amphibia)''. Journal of Morphology, '''202''', pp. 325–338.</ref> Det er ikke noe som tyder på at olmene selv lager lyd og dermed skulle bruke lyd til å kommunisere med hverandre.
[[Sidelinjeorgan]]et er velutviklet, som hos andre vannlevende [[salamandere]] og kan brukes til å sanse bevegelser i vannet omkring dyret i dets umiddelbare nærhet. Organet kan også brukes sammen med dyrets egne bevegelser til å fornemme hvor nær bunnen dyret er, eller andre hindringer i omgivelsene.

=== Elektroresepsjon ===
I huden finnes en egen type sanseorganer, såkalte [[ampullorgan]]er som er karakteristiske for dyr som kan sanse svake [[elektrisk felt|elektriske felt]].<ref>Istenič L. & Bulog B. (1984). ''Some evidence for the ampullary organs in the European cave salamander Proteus anguinus'' (Urodela, Amphibia). Cell Tissue Res. '''235''', pp. 393–402.</ref> Ampullorganer og den tilhørende [[elektroresepsjon|elektriske sans]] er vidt utbredt blant [[haier]], [[skate]]r og [[elektriske fisk]]. Den elektriske sans gjør dyret i stand til å oppfange svake elektriske signaler fra artsfeller og byttedyr i vannet og i det hele tatt orientere seg i omgivelsene selv i totalt mørke.<ref name="SB01">Schegel P. & Bulog B. (1997). ''Population-specific behavioral electrosensitivity of the European blind cave salamander, Proteus anguinus''. Journal of Physiology (Paris) '''91''': 75–79</ref>

== Systematikk ==
Det er betraktelig variasjon i utseende, størrelse og mikroskopiske karakterer mellom olmer fra forskjellige hulesystemer i utbredelsesområdet. Tidligere er disse forskjellene blitt brukt til å definere opp til 5 forskjellige [[art]]er. Det er imidlertid i dag enighet om at alle skal henregnes til samme art, ''Proteus anguineus'' som likevel kan underinndeles i to underarter, den vanlige olm og den sorte olm.
=== Sort olm ===
[[Fil:P anguinus parkelj-head.jpg|thumb|Den sorte olmen, en underart av ''Proteus'', har et kortere hode med velutviklede øyne.]]
Den sorte olmen (''Proteus anguinus parkelj'' (Sket & Arntzen, 1994)) ble først funnet i 1986 i underjordiske elvesystemer nær [[Črnomelj]], [[Bela Krajina]], [[Slovenia]]. Underarten forekommer innenfor et område mindre enn 100 km²<ref name="SA01">Sket B. & Arntzen J.W. (1994). ''A black, non-troglomorphic amphibian from the karst of Slovenia: Proteus anguinus parkelj n. ssp (Urodela: Proteidae)''. Bijdragen tot de Dierkunde '''64''':33–53.</ref>

Den sorte olmen skiller seg fra den alminnelige olm på flere punkter. Mest fremtredende er de velutviklede øynene og den pigmenterte huden, men også hodeformen er annerledes og kroppen er lengre og med flere [[ryggvirvel|ryggvirvler]] (29-32 hos ''P. a. anguineus'' mot 34-35 hos ''P. a. parkelj'').
{| class="wikitable"
!Kjennetegn!!''Proteus anguinus anguinus''!!''Proteus anguinus parkelj''!!Kommentar
|-
! align="left" valign="top"| Hud
| valign="top"| Ikke pigmentert. || Normalt pigmentert, mørk brun, eller sort farge. || valign="top"| Den mest åpenbare forskjellen.
|-
! align="left" valign="top"| Hodeform
| valign="top"| Lang, smal. || Kortere, like tykk. Stekere kjevemuskler synlig som to kuler på toppen av hodet.
|-
! align="left" valign="top"| Kroppslengde
| valign="top"| Kortere, 29–32 [[ryggsøyle|ryggvirvler]]. || valign="top"| Lengre, 34–35 ryggvirvler. || Amfibier har ikke noe fast antall ryggvirvler.
|-
! align="left" valign="top"| Ekstremiteter
| valign="top"| Lengre. || valign="top"| Kortere. ||
|-
! align="left" valign="top"| Hale
| valign="top"| Lengre i forhold til resten av kroppen. || valign="top"| Kortere i forhold.
|-
! align="left" valign="top"| Øyne
| valign="top"| Regresserte. || valign="top" | Nesten normalt utviklede, likevel små sammenlignet med andre amfibier. Dekket av et tynt lag av gjennomsiktig hud, ingen øyelokk. || valign="top"| Det regresserte øyet hos den vanlige olmen viser immunoklassifisering for rødsensitivt opsin. Øyet hos den sorte olmen har [[staver|prinsipalstaver]], rødsensitive [[tapper]] og blå- eller [[UV]]- sensitive tapper.
|-
! align="left"| Andre sanser
| valign="top"| Spesifikke og svært sensitive. || valign="top"| Enkelte sanseorgan, spesielt elektroreseptoriske, mindre sensitive.|| valign="top"| Ikke veldig åpenbare.
|-
|}

Disse kjennetegnene indikerer at den sorte olmen antagelig har kolonisert underjordiske habitater relativt nylig i forhold til den hvite og fremdeles bibeholder enkelte ikke-troglomorfiske karakteristika.

== Oppdagelsen av olmen ==
[[Fil:Proteus - Laurenti.jpg|thumb|Tegning av en olm i ''Specimen Medicum, Exhibens Synopsin Reptilium Emendatam cum Experimentis circa Venena'' (1768) av [[Josephus Nicolaus Laurenti]]]]

Den eldste avbildningen av en olm er muligens i et [[relieff]] på et [[Venezia|venetiansk]] stenspringvann, forestillende to slanger med vinger, som kan tolkes som gjellene på olmen. Den første beskrivelse av olmen er fra 1689 hvor den omtales som en [[drage]]unge.<ref>[[Janez Vajkard Valvasor]] (1689) ''Die Ehre deß Hertzogthums Crain'', Laybach (Ljubljana)</ref> Ved kraftig regn blir olmer ofte skyllet ut av hulene, hvilket gav opphav til [[overtro]]en at store drager levde langt inne i jordens indre.<ref name="Nick Baker: Naturalist">{{Cite web |url=http://www.nickbaker.tv/feature-creature/ |title=The Dragon of Vrhnika – The Olm |last=Baker |first=Nick |authorlink=Nick Baker (naturalist) |work=Nickbaker.tv |accessdate=2010-11-02 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20091212155936/http://www.nickbaker.tv/feature-creature/ |archivedate=2009-12-12 }} {{Kilde www |url=http://www.nickbaker.tv/feature-creature/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-02-23 |arkiv-dato=2009-12-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091212155936/http://www.nickbaker.tv/feature-creature/ |url-status=yes }}</ref>

[[Giovanni Antonio Scopoli|G.A. Scopoli]], en lege og vitenskapsmann fra [[Idrija]] var den første til å innfange olmer og sendte døde dyr og tegninger rundt til kolleger og samlere. [[Josephus Nicolaus Laurenti]] var likevel den første som beskrev arten kortfattet i 1768 og ga den sitt latinske navn ''Proteus anguinus''. Like før år 1800 undersøkte [[Carl Franz Anton Ritter von Schreibers]] fra [[Wien]] olmens anatomi.<ref>Schreibers, Gh., (1801) "A historical and anatomical description of a doubtful amphibious animal of Germany called by Laurenti Proteus anguineus." Phil. Trans. Roy. Soc. London, 91:24</ref> Kort tid etter ble arten berømt blant zoologer og er blant annet omtalt av [[Charles Darwin]] i ''[[Artenes opprinnelse]]'' som et eksempel på reduksjon av organer som ikke lenger er i bruk.<ref name="DARWIN01">Darwin C. (1859). ''On the origin of species by means of natural selection, or the preservation of favoured races in the struggle for life''. London: John Murray.</ref>
I dag er hovedsenteret for forskning i olmens biologi plassert ved [[Ljubljana Universitet]].

=== Betydning i kulturen ===

Olmen er et symbol på Slovensk naturarv og entusiasmen rundt dyret og dets levesteder i de slovenske huler er stadig sterk 300 år etter dyrets oppdagelse. Olmen er symbolet på [[Postojnagrotten]], det sted hvor moderne vitenskapelig [[speleologi|huleforskning]] startet og er den dag i dag én av de største attraksjonene i hulen for de hundretusenvis av turister som besøker den hvert år.

== Forvaltning og beskyttelse ==
Olmen er meget følsom overfor endringer i det naturlig svært rene og stabile miljøet som finnes i kalkstenhulene hvor den forekommer og påvirkes av alle former for kjemisk forurensning.<ref>Bulog B., Mihajl K. ''et al.'' (2002). ''Trace element concentrations in the tissues of Proteus anguinus (Amphibia, Caudata) and the surrounding environment''. Water air soil pollut., '''136'''(1–4), pp. 147–163</ref> Denne forurensningen kan komme fra sildrende, forurenset vann eksempelvis fra losseplasser eller utslipp av kjemikalier på overflaten. På grunn av sin sjeldenhet og særpregethet er olmen dessuten ettertraktet av samlere. Innsamling av større antall dyr kan likeledes true lokale bestander.

=== EU-medlemslandene ===
Olmen er opptatt i bilag II og bilag IV til [[Europakommisjonen]]s [[habitatdirektivet|habitatdirektiv]]<ref name="EEC01">''EU Habitats directive (92/43/EEC)'', European Commision (1992). [http://ec.europa.eu/environment/nature/legislation/habitatsdirective/index_en.htm European Commission - Environment - Nature & Biodiversity - Habitats Directive].</ref> Olmen er derfor underlagt såkalt ''streng beskyttelse'' i hele sitt utbredelsesområde og [[EU#Medlemsland|EUs medlemsland]] er forpliktet til å utpeke særlig beskyttede områder ([[habitat]]områder) som en del av det såkalte [[Natura 2000]] nettverket. Fangst og hold av olmer i fangenskap er kun tillatt i særlige tilfelle og reguleres av lokale myndigheter.
=== Slovenia ===
Olmen ble fredet i [[Slovenia]] i 1922, sammen med den øvrige [[hulefauna]], men fredningen var ikke effektiv og en betraktelig svartebørs for handel med olmer oppsto. I 1982 ble arten opptatt på en nasjonal liste over sjeldne og truede dyrearter. Dette medførte et forbud mod handel med arten. Arten er opptatt på [[Slovenia]]s ''[[Rødliste]]'' over truede arter.<ref name="UL01">''Slovenian official gazette'' (2002).[http://www.uradni-list.si/_pdf/2002/Ur/u2002082.pdf no. 82, tuesday 24 september 2002]</ref> Etter Slovenias innlemmelse i [[EU]] er habitatdirektivets bestemmelser også gjeldende i dette landet og blant annet [[Postojnagrotten]] er utpekt som [[habitat]]område.

=== Øvrige Balkan ===
Olmen er beskyttet i Kroatia under lovgiving som gir generell beskyttelse av [[padder]].<ref name="NN01">{{Cite web| url=http://www.nn.hr/clanci/sluzbeno/1999/1435.htm | title=Pravilnik o zaštiti vodozemaca | year=1999 | author=Državna uprava za zaštitu prirode i okoliša | work=[[Narodne novine]] | language=Croatian | accessdate=2009-12-05}}</ref> Innsamling er kun lov i forskningsøyemed og etter spesiell tillatelse.
Olmen er ikke underlagt særlig beskyttelse i [[Bosnia-Hercegovina]] og [[Montenegro]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://amphibiaweb.org/cgi-bin/amphib_query?query_src=aw_search_index&where-genus=Proteus&where-species=anguinus&rel-genus=equals&rel-species=equals AmphibiaWeb om olm (på engelsk)]
* [http://www.showcaves.com/english/explain/Biology/index Dyr og planter i huler (på engelsk)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Salamandere]]
[[Kategori:Sårbare arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Amfibier formelt beskrevet i 1768]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Josephus Nicolaus Laurenti]]
[[Kategori:Strengt beskyttede faunaarter i Bernkonvensjonens appendiks II]]

Olm - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Bingar1234 på 29. jan. 2026 kl. 18:36

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 12. mar. 2026 kl. 08:55
(Ingen forskjell)