nb>Erik den yngre: /* Stålmagnat */

2026-04-07T17:12:06Z

Stålmagnat

Ny side

{{Bilder ønsket|kommentar=Bilde av maleri. Visstnok eid av etterkommere av general Ole Paus.}}
{{Andre personer|Ole Paus}}
{{Infoboks biografi}}
'''Ole Paus''' (1846–1931) var en norsk stålmagnat som spilte en betydelig rolle under [[den industrielle revolusjon]] i Norge. Han etablerte seg fra 1870-årene som [[jern]]- og [[stål]][[grosserer]], fabrikkeier og verkseier med eierinteresser i en rekke industrivirksomheter i Christiania. Han grunnla jern- og stålfirmaet [[Ole Paus (firma)|Ole Paus]] (1872), industribedriften [[Den Norske Hesteskosømfabrik]] ved [[Akerselva]] (1881) og hadde en rekke andre verv i forretningslivet. Han var medlem av [[styre|direksjon]]en i [[Den norske Creditbank]] 1897–1922 og var administrerende direktør – tilsvarende styreformann – fra 1903. Han var i perioden 1917–1920 en av eierne av [[Christiania Stålverk]], et ambisiøst foretak som ville gjøre Norge selvforsynt med stål. Han var gift med Birgitte [[Schou]], en kusine av industrimagnaten [[Halvor Schou]] som eide nabobedriften [[Hjula Væverier]] ved Akerselva. Han var oldefar til visesangeren [[Ole Paus]] og fetter til [[Henrik Ibsen]]. [[Pausvillaen]] på Bygdøy ble bygget for ham. Det skal visstnok finnes et malt portrett av ham som ble eid av barnebarnet, general [[Ole Paus (1910–2003)|Ole Paus]]. «[[Hønse-Lovisa|Hønse-Lovisas hus]]» er den eneste bevarte bygningen fra Paus' fabrikk ved Akerselva.

== Bakgrunn og oppvekst==
Ole Paus tilhørte «[[Skien]]sgrenen» av slekten [[Paus]]. Han vokste opp i Skien og var sønn av skipsreder og bankdirektør [[Christopher Blom Paus]] (1810–1898) og danskfødte Mine Ernst (1817–1914).

Faren hadde startet forretningskarrieren som 15-åring som medarbeider hos sin eldre bror [[Knud Ibsen]] da Knud etablerte seg som trelasthandler i Skien i 1825, og bodde i [[Stockmanngården]] sammen med Knud og sin kusine [[Marichen Altenburg|Marichen]] da [[Henrik Ibsen]] ble født der.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bergwitz, Joh. K. | utgivelsesår = 1916 | tittel = Henrik Ibsen i sin avstamning | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091207110 | side = 40 }}</ref> Ole Paus ble oppkalt etter sin farfar [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] (1766–1855), som var etterkommer av en lang linje av embetsmenn i [[Øvre Telemark]], men som flyttet til [[Skien]] fra fødebygda [[Lårdal]] som barn og ble skipper og reder, og giftet seg med enken [[Johanne Plesner|Johanne Ibsen]], året etter at hennes første mann [[Henrich Ibsen]] forliste med skuta «Caritas» i 1797.

Hans danske mor Mine Ernst var datter av sekretær i [[Danske Kancelli]] Carl Peter Ernst (1784–1832) og barnebarn av Rasmus Jørgen Winther (1749–1799), som var prest i [[Tórshavn]] på [[Færøyene]].

Ole Paus gikk på [[Skien videregående skole|Skiens latinskole]], og studerte deretter i Lübeck. Etter å bodd i Tyskland og England i flere år slo han seg ned i [[Oslo|Christiania]].

== Stålmagnat ==
[[File:Ole Paus, industrialist, 1916 (cropped).jpg|thumb|left|Ole Paus, 1916]]
[[Fil:Hjula Væverier, Akerselva, Hønse-Lovisas hus, Den Norske Hesteskosømfabrik.jpg|miniatyr|Ole Paus' familie eide store deler av industrien langs [[Akerselva]] fra [[den industrielle revolusjon]] i andre halvdel av 1800-tallet og til første halvdel av 1900-tallet. Til høyre oldefaren [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]]' fabrikk [[Den Norske Hesteskosømfabrik]], i midten «[[Hønse-Lovisa]]s hus» som hørte til fabrikken, til venstre [[Hjula Væverier]] som ble eid av slektninger i familien [[Schou]].]]
Han grunnla i 1872 jern-, stål- og metallgrossistfirmaet [[Ole Paus (firma)|Ole Paus]] (senere Pausco). I 1881 etablerte han [[Den Norske Hesteskosømfabrik]], som ble en av Christianias større industribedrifter, sammen med sine brødre [[Karl L. Paus]] og Kristian Paus, og sine to svogere Eugene [[Schou]] og [[Christian Moltzau Winsnes]];<ref>{{ Kilde tidsskrift | utgivelsesår = 1882 | tittel = Firma-Anmeldelser for Kongeriget Norge | utgivelsessted = Christiania | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023090880011_004 | side = }}</ref> Ole Paus var firmaets administrerende direktør og hovedinteressent. Firmaet kjøpte i 1885 det tidligere Foss Spinderi av [[Thorvald Meyer]] og medeiere<ref>{{ Kilde bok | dato = 1885-06-19 | tittel = Dagbladet 1885.06.19 | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18850619_17_215_1 | side = 2}}</ref> og hadde fabrikkanlegg i [[Thorvald Meyers gate (Oslo)|Thorvald Meyers gate]] 1 ved Akerselva, rett ved siden av [[Hjula Væverier]] som ble eid av slektningene i familien [[Schou]] og som svogeren og medeieren Eugene Schou også var bestyrer for.

Firmaet var medlem av [[Akerselvens Brugseierforening]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bull, Hans | utgivelsesår = 1918 | tittel = Akerselvens brugseierforening gjennem femti aar, 1867–1917 | forlag = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062806131 | side =65 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Næsheim, Alf | utgivelsesår = 1992 | tittel = Kristiania i Oslo | isbn = 8251614112 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050505042 | side = 48 }}</ref> I 1883 åpnet firmaet filial i [[London]] og bygget fabrikk i [[Hamburg]].<ref>{{ Kilde bok | dato = 1883-09-11 | tittel = Dagbladet 1883.09.11 | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18830911_15_249_1 | side = }}</ref> Per 1889 hadde firmaet 158 ansatte i Christiania.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1964 | tittel = Jernindustri | utgivelsessted = Oslo | forlag = MVL | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016042508146 | side = 10 }}</ref> I dag gjenstår bare «[[Hønse-Lovisa]]s hus» ([[Sandakerveien (Oslo)|Sandakerveien]] 2), en av de mindre bygningene som hørte til fabrikkanlegget. [[Oskar Braaten]]s roman ''[[Ungen (skuespill)|Ungen]]'' er fra den tiden Ole Paus eide huset, og Braaten sa at han så for seg at «Hønse-Lovisa» bodde der.
[[File:Pilestredet 28.jpg|thumb|[[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 28; Ole Paus eide hele bygården og bodde selv med familie i tredje etasje; foreldrene Mine og [[Christopher Blom Paus]] bodde i første etasje.]]
[[Fil:Pausvillaen Christian Benneches vei 6 Bygdøy Oslo.jpeg|thumb|[[Pausvillaen]] i [[Christian Benneches vei (Oslo)|Christian Benneches vei]] 6 på Bygdøy, bygget for Ole Paus i 1907]]

I 1916 ble Den Norske Hesteskosømfabrik omdannet til et [[aksjeselskap]] med en aksjekapital på en million kroner; selskapet annonserte samtidig at det aktet å utvide bedriften og bygge elektrisk smelteverk for stål.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1916-07-13 | tittel = Dagbladet 1916.07.13 | kapittel=Nyt elektrisk smelteverk for staal | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19160713_48_230_1 | side = }}</ref> I 1917 kjøpte han [[Christiania Stålverk]] sammen med verkseier [[Harald Jensen (1867–1933)|Harald Jensen]], direktør [[Harald Boe]] og fabrikkeier [[Halvor John Schou]] fra de tidligere eierne grosserer [[Hans Peter Fyhn Krag|H.P. Krag]], kammerherre [[Haaken Larpent Mathiesen|H. Mathiesen]], bankier [[Viktor Plahte|V. Plahte]] og godseier H. [[Wedel-Jarlsberg]]s arvinger for 1 250 000.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1917-03-23 | tittel = Norges Handels og Sjøfartstidende | utgivelsessted = | kapittel= A/S Christiania Staalverk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19170323_28_70_1 | side = 4 }}</ref> Hans sønn konsul Thorleif Paus og hans bror Karl Paus ble medlemmer av direksjonen. Stålverket planla å gjøre Norge selvforsynt med stål med en årsproduksjon på 50 000 tonn og det ble gjennomført en kapitalutvidelse med 15 millioner.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1917-12-19 | tittel = Norges Handels og Sjøfartstidende | utgivelsessted = |kapittel= Aktieindbydelse | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19171219_28_308_1 | side = }}</ref> Midt i byggingen sluttet imidlertid første verdenskrig, og stålverket gikk konkurs i 1920. Den Norske Hesteskosømfabrik endret navn til A/S Den norske Hesteskofabrik i 1925;<ref>{{ Kilde bok | dato = 1925-05-18 | tittel = Norsk Kundgjørelsestidende 1925.05.18 | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19250518_43_119_1 | side = }}</ref> i 1926 ble virksomheten og maskinene solgt til Sarpsborg-firmaet De forenede norske hesteskofabrikker, mens eiendommene ved Akerselven ble tatt i bruk til andre formål.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1926-12-16 | tittel = Morgenbladet 1926.12.16 | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19261216_108_389_1 | side =9 }}</ref>

[[File:Ole Paus Jern- og Metalforretning, Oslo.jpg|thumb|left|[[Ole Paus (firma)|Firmaet Ole Paus]] i [[Nygata (Oslo)|Nygata]] 3 i Oslo]]
Ole Paus var formann for Jernforeningen fra 1910 til 1918.<ref>Hoemsnes, Ole N., Fra isenkram til Norsk stål : stålbransjen gjennom 175 år, 1998</ref> Han var medlem av [[styre|direksjon]]en i [[Den norske Creditbank]] (nå [[DNB]]) fra 1897 til 1918, fra 1903 til 1918 som en av tre administrerende direktører; etter at direksjonen ble avløst av et styre var han nestformann i styret fra 1918 til 1922.<ref>Ebbe Hertzberg, Den Norske Creditbank 1857-1907: et tilbageblik, W.C. Fabritius & sønner, a.s., 1907</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Petersen, Erling | utgivelsesår = 1957 | tittel = Den norske Creditbank 1857–1957 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fabritius | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018022807012 | side = }}</ref> Han var også medeier og styremedlem i [[Realbanken]] (Kristiania Hypothek- og Realkredit-Bank).<ref>{{ Kilde bok | dato = 1909-03-19 | tittel = Landsbladet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_landsbladetoslo_null_null_19090319_17_66_1 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | dato = 1912-03-27 | tittel = Morgenbladet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19120327_94_176_1 | side = }}</ref> Han var også medlem av [[Politikk i Oslo|bystyret i Christiania]], styremedlem i [[Christiania Handelsstands Forening]], formann for [[Morgenbladet]]s representantskap og medlem av [[Femtimannsutvalget]].<ref>{{ Kilde bok | dato = 1931-03-21 | tittel = Morgenbladet | kapittel=Grosserer Ole Paus døde igår |utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19310321_113_90_1 | side =2|sitat= Grosserer Ole Paus døde igår i sitt hjem på Bygdø, 84 år gammel. Han var født i Skien, sønn av bankdirektør Christopher Blom Paus og frue født Ernst, og tilhørte således en av denne bys eldste slekter, som fører sine tradisjoner helt tilbake til middelalderen. Efter endt skolegang i Skien reiste Paus til utlandet, fullendte sin handelsutdannelse ved Rees Handelsinstitutt i Lübeck og opholdt sig derefter i flere år i utlandet, særlig i Tyskland og England. Han kom så til Oslo, hvor han i 1872 grunnla sitt landskjente firma i jern, stål og metaller. Sammen med sine brødre, fabrikkeier Kr. E. Paus og ingeniør Carl Paus grunnla han i 1883 Den norske Hesteskosømfabrikk. Ole Paus har alltid inntatt en fremskutt og høit ansett stilling innen byens forretningsstand. Han var i lang tid medlem av styret i Christiania Handelsstands Forening, 50-mannsutvalget, Den norske Creditbanks direksjon m.v. Han var også en tid medlem av bystyret og formann i A.S. Morgenbladets representantskap. På alle områder la han for dagen en sjelden klokskap og rik erfaring og et vinnende vesen, og han kunne derfor også alltid glede sig ved en stor og almindelig anerkjennelse hos alle dem, han kom i berøring med. }}</ref><ref>{{ Kilde bok | dato = 1931-03-20 | tittel = Aftenposten Aften | utgivelsessted = | kapittel=Grosserer Ole Paus døde i formiddag|url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19310320_72_145_2 | side = 5 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Brinchmann, Chr. | utgivelsesår = 1912 | tittel = Hvem er hvem? |kapittel=Ole Paus | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092606070 | side =204 }}</ref> Han var også medlem av representantskapet i [[Akers mekaniske verksted]].<ref>«Mekaniske verksteder, skibsbyggerier, smier etc.», ''Norsk industri- og næringshaandbok'', Christiania, Økonomisk literatur, 1918, s. 7</ref> Han var blant de forretningsmennene som engasjerte seg i utbyggingen av [[telefoni]] i Norge, opprinnelig i privat regi; han var medlem av representantskapet i [[Kristiania Telefonselskab]] og deltok i etableringen av [[Norsk Landstelefonforening]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1896-03-24 | tittel = Dagbladet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18960324_27_83_1 | side = 2 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | dato = 1900-03-04 | tittel = Morgenbladet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19000304_82_142_1 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lenæs, Ingolf | utgivelsesår = 1966 | tittel = Privat-telefonen i Norge | forlag = Norsk landstelefonforening | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041901058 | side = 66 }}</ref> I 1892 ble Ole Paus sammen med maleren [[Otto Sinding]] utnevnt i statsråd til medlemmer av komiteen for [[World's Columbian Exposition|Verdensutstillingen i Chicago]] året etter.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1892-04-29 | tittel = Sogns Tidend | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sognstidend_null_null_18920429_15_33_1 | side =3}}</ref> I 1929 var han en av 53 millionærer i daværende [[Aker]] kommune (som omfattet hjemstedet Bygdøy og store deler av det moderne Oslo).<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1929-01-02 | tittel = Arbeiderbladet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19290102_46_1_1 | side = }}</ref>

[[File:Graves of Ole Paus and relatives.jpg|thumb|Ole Paus er begravet i familiegraven på [[Vestre gravlund]], rett ved Kapellet ved [[Borgen stasjon]] ({{koord|59|56|2.42|N|10|41|52.96|E|type:landmark_region:NO-03|vis=tekst}}), med bl.a. ektefellen Birgitte [[Schou]], sønnen [[Thorleif Paus]], svigerdatteren Ella Paus, barnebarna [[Ole Paus (1910–2003)|Ole Paus]] og Helvig Paus, og oldebarnet, visesangeren [[Ole Paus]]. Graven til høyre tilhører fjellklatreren [[George Wegner Paus]], en fjern slektning]]
Ole Paus var gift med Birgitte Halvordine [[Schou]] (1848–1923), som var kusine til industrimannen [[Halvor Schou]]. De var foreldre til Martha Marie Paus (f. 1876), gift med adelshistorikeren [[Otto von Munthe af Morgenstierne]], stålgrosserer [[Christopher Blom Paus (1878–1959)|Christopher Blom Paus]] (1878–1959), godseier og generalkonsul i Wien [[Thorleif Paus]] (1881–1976), Else Margrethe Paus (f. 1885), gift med den fjerne slektningen grosserer [[Nicolay Nissen Paus]], og Fanny Paus (1888–1971), gift med grosserer Trygve [[Andvord (slekt)|Andvord]] (1888–1958), eier av firmaet [[Rich. Andvord]]. Blant Ole Paus' barnebarn var general [[Ole Paus (1910–2003)|Ole Paus]], stålgrosserer [[Per Paus]], gift med Hedevig [[Wedel-Jarlsberg]], og Lucie Paus, gift med [[Axel Løvenskiold]]. Han var oldefar til visesangeren [[Ole Paus]], skipsreder og investor [[Christopher Paus (1943)|Christopher Paus]] og investor [[Peder Paus (1945)|Peder Paus]]. Blant Ole Paus' etterkommere er også komponisten [[Marcus Paus]] samt [[Olympia Paus|Olympia]] og [[Pontine Paus]], medeiere i [[Wilh. Wilhelmsen]].

Ole Paus eide bygården [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 28,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1898 | tittel = Christiania byes matrikul: ved Udgangen af Aaret 1896 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009041603014?page=127 | side =116 }}</ref> der han selv bodde i tredje etasje med familien frem til 1907. Hans foreldre flyttet til Christiania etter bybrannen i Skien og bodde ved slutten av 1800-tallet i første etasje i samme bygård. I mai 1895 feiret foreldrene Christopher og Mine sitt gullbryllup hjemme hos sønnen Ole i Pilestredet. [[Henrik Ibsen]] var blant gjestene, og det var siste gangen Ibsen møtte større deler av familien. En av gjestene, kammerherre Herman Leopold Løvenskiold, inviterte under selskapet Ibsen til å besøke Fossum i Skien; Ibsen kom imidlertid aldri til å besøke Skien igjen.

[[Fil:Pausvillaen, interiør, 1942-1945.jpg|miniatyr|[[Pausvillaen]] på Bygdøy ble bygget i 1907 for Ole Paus' oldefar, stålmagnaten [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]]. Bildet er fra andre verdenskrig, da den var bolig for [[Terboven]]]]
Ole Paus fikk i 1907 bygget en slottslignende villa, [[Pausvillaen]], i [[Christian Benneches vei (Oslo)|Christian Benneches vei]] 6 på Bygdøy. I 1910 bodde han der med ektefelle, to ugifte døtre, to tjenestepiker og en gartner.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036372006200 Folketelling 1910]</ref> Villaen omfattet i hans tid bl.a. 10 værelser, hall, 2 tjenerværelser, 6–7 mål park/hage og ca. 80 meter strandlinje,<ref>''Aftenposten'' 28. mai 1932, lørdag morgen, s. 10</ref> men i 1970-årene ble mye av hagen skilt ut til boligtomter. [[Petter Stordalen]] kjøpte villaen i 1997. En del av det opprinnelige inventaret og flere familieportretter er i dag på [[Ask gods]].<ref>Helge Meland og Tor Inge Vormedal, ''[http://www.vormedalforlag.no/perler_langs_oslofjorden_nettversjon.pdf Perler ved Oslofjorden] {{Wayback|url=http://www.vormedalforlag.no/perler_langs_oslofjorden_nettversjon.pdf |date=20131207160540 }}'', s. 152</ref>

Det finnes et malt portrett som ble eid av sønnesønnen general Ole Paus. Oldebarnet, visesangeren Ole Paus, omtalte det da han beskrev sin oppvekst i [[Kommandantboligen (Trondheim)|Kommandantboligen]] i [[Trondheim]]: «Det var et kolossalt hus. Mørkt og vakkert, med klassiske trepaneler, og peis i hallen. Det gikk en bratt trapp opp i annen etasje, og på toppen av trappa var det et digert maleri av min oldefar. Jeg var russ i Trondheim. Da jeg gikk opp den trappa seine kvelder og så bildet av oldefar, føltes det som å få en ørefik.»<ref>''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_20050611_137_156_1 Dagbladet]'', 11. juni 2005</ref>

Ole Paus og hans bror [[Karl L. Paus]] førte fra tidlig på 1900-tallet rettssaker mot personer som ikke tilhørte [[Paus|embetsmannsslekten Paus]] for å hindre dem i å bruke familienavnet, og forfulgte en bokholder og en gartner og hans familie med advokater i nesten 50 år. Da gartnerens sønn ble landssvikdømt og lå nede for telling i 1946, klarte Karl L. Paus og Ole Paus’ barn etter henimot 50 års kamp endelig å få has på ham da Aker herredsrett fradømte ham retten til å bruke Paus som mellomnavn.<ref name=Siewers1916>{{ Kilde bok |redaktør1-etternavn= Siewers | redaktør-fornavn1=V.H. |utgivelsesår = 1916 | tittel = Domme og kjendelser ved Kristiania byret i borgerlige retstrætter: Femte samling 1911–1915 |side= 349 |utgivelsessted=Kristiania | forlag=Dybwad |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120501002}}</ref><ref name=Aftenposten1914>{{Kilde avis
|tittel= Slegtsnavnet Paus
|dato=1914-02-26
|avis=Aftenposten
|side=4
}}</ref><ref>{{ Kilde artikkel | dato = 1946-11-27 | tittel = Fra advokat Anthon Busch | publikasjon = [[Dagens Næringsliv|Norges Handels og Sjøfartstidende]] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19461127_57_274_1 | side = 8 }}</ref> At det finnes en del personer som ikke tilhører embetsmannsslekten Paus som i nyere tid hadde tatt navnet Paus – muligens som en form for indirekte oppkalling etter den kjente slekten – var en kilde til stor irritasjon for Ole Paus' og hans familie på 1900-tallet. Barnebarnet [[Per Paus]] – som overtok familiefirmaet også kalt [[Ole Paus (firma)|Ole Paus]] og som var det uformelle overhodet for familiens stålgrosserergren i visesangerens barndom – synes å ha videreført familiens iver etter å verne om slektsnavnets eksklusivitet:
{{sitat|Hver gang det kom et skudd på stammen som da ikke var akseptabelt så hugget han greina tvert av – hvis det var sånn barn som han ikke var helt sikker på opphavet til, onkel Per han behandlet familiens familietre omtrent som Stalin behandlet sin samtid, han kvestet det. (…) Jeg har jo ikke levd opp til onkel Pers forventninger, jeg har skuffet hver eneste tror jeg.|Ole Paus<ref>{{Kilde www |url =https://radio.nrk.no/serie/radiodokumentaren/sesong/201006/MDUP01002410 |tittel =Sangeren og tingene: Ole Paus |besøksdato = 2024-12-01 |utgiver =NRK |dato = }}</ref>}}

==Aner==
{{ahnentafel
|collapsible=yes
|collapsed=yes
|1='''Ole Paus'''
|2=[[Christopher Blom Paus]] skipsreder i Skien
|3=Mine Ernst
|4=[[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] skipsfører i Skien
|5=[[Johanne Plesner]] tidligere gift med [[Henrich Ibsen]]
|6=Carl Peter Ernst sekretær i [[Danske Kancelli]]
|7=Charlotte Amalie Winther
|8=[[Cornelius Paus (1726–1799)|Cornelius Paus]] skoginspektør i [[Øvre Telemark]] døde i [[Altenburggården]] 1799
|9=Christine Olsdatter Falch
|10=[[Knud Plesner]] kjøpmann i Skien
|11=Maria Kall
|12=Matthias Ernst
|13=Anne Christine Lorentzdatter
|14=Rasmus Jørgen Winther prest i [[Tórshavn]] ([[Færøyene]])
|15=Elise Marie Bentzen
}}

== Referanser ==
<references />

{{Paus}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Paus, Ole}}
[[Kategori:Norske forretningsfolk]]
[[Kategori:Norske bankfolk]]
[[Kategori:Personer fra Skien kommune]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i Oslo]]
[[Kategori:Henrik Ibsens familie]]
[[Kategori:Fødsler i 1846]]
[[Kategori:Dødsfall i 1931]]

Ole Paus (1846–1931) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre: /* Stålmagnat */

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 05:22
(Ingen forskjell)