Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-27T04:34:05Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2026 kl. 04:34
(Ingen forskjell)

nb>Kjersti Lie: fjernet noe, endret noe – og dét var det

2026-02-06T08:43:58Z

fjernet noe, endret noe – og dét var det

Ny side

'''Ole Olsen Heimvegsåsen''' (1766<ref>Ifølge ministerialbok for Bindal var han 89 3/4 år gammel da han døde 8/2-1850, i så fall var han født i 1760, ikke 1766, som er oppgitt mange steder.</ref>–1850) var en svensk/norsk [[Rosemaling|rosemaler]]. Han var visstnok<ref>Noen forfattere setter et spørsmålstegn ved om familien var fra Berg i Jämtland</ref> opprinnelig fra Berg sogn i [[Jämtland]], men da han var 16 år, flyttet familien til [[Snåsa]], hvor de ryddet husmannsplassen Heimvegsåsen.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Folkekunst i Trøndelag|etternavn=Alsvik|fornavn=Elling|utgiver=Trøndelag Folkemuseum|år=1984|isbn=8290348096|utgivelsessted=Trondheim|sider=33–35|kapittel=Nord-Trøndelag}}</ref> Han er flere steder omtalt som en svært dyktig, og etter hvert kjent, rosemaler. I folketellingen for Snåsa for år 1801 er han oppført både som snekker og maler, i tillegg til at han var husmann – med jord.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://media.digitalarkivet.no/view/58462/15|tittel=Folketellinger: RA, Folketelling 1801 for 1736P Snåsa prestegjeld, 1801, s. 562b-563a|besøksdato=2026-02-04|språk=no|verk=media.digitalarkivet.no}}</ref> Han ble etter hvert en god snekker og snekret skap, kister og andre møbler, som han deretter malte.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel=Håndverk i det nordenfjeldske : Namdalen|etternavn=Suul|fornavn=Jon|utgiver=Pax forlag A/S|år=2020|isbn=9788253042176|side=422–446|sider=422–446|kapittel=En parallell til Heimvegsåsen-karene}}</ref>

Både hans far (1737–1821) og sønn (1795–1830), som begge hadde samme navn, var rosemalere, til dels i tillegg til gårdsdrift, og Jon Suul omtaler dem som «Heimvegsåsen-karene» når han skriver om rosemaling som etter all sannsynlighet stammer fra en av dem. De første rosemalte arbeider man har funnet etter dem, er fra årene rundt 1793.<ref name=":2" />

== Husmann, snekker og maler ==
Det var faren, Ole Olsen Heimvegsåsen I,<ref>Romertall brukt for å skille de forskjellige Ole Olsen Heimvegsåsen fra hverandre, slik det er gjort i andre bøker, bl.a. Suul</ref> som var husmannen på Heimvegsåsen de første årene etter at familien kom dit, men det er trolig at Ole Olsen Heimvegsåsen II overtok gården da han giftet seg i 1799. I folketellingen fra 1801, står han oppført som husmann med jord, mens foreldrene er oppgitt å være forsørget av sin sønn.<ref name=":1" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Skavlan, Gunnar | utgivelsesår = 1962 | tittel = Snåsaboka. 4. Brukarhistoria | utgivelsessted = Snåsa | forlag = Kommunen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009102104060 | side =254-255 }}</ref>

Det er ikke kjent hvem som var hans læremester når det gjaldt maling, men ettersom faren også var rosemaler, antar Suul at han har lært av ham. Alsvik nevner også omreisende svenske malere som mulige læremestre, ettersom han bodde i Sverige til han var 16 år, og arbeidene hans har trekk fra svensk rosemaling.<ref name=":0" /> Et eksempel er små stjernelignende blomster som han noen ganger rammet inn motivet med. Disse blomsterne ble malt med et stempel. Dette gjenfinnes i svensk rosemaling, men sjelden i norsk.<ref name=":3">{{Kilde artikkel|tittel=Hitsendt og heimavla|publikasjon=Se Trøndelag!|dato=2011|forfattere=Grefstad, Ola|bind=2|sider=214–216}}</ref>

Bilder av kister og andre møbler Heimvegsåsen II skal ha malt, er gjengitt i flere bøker. De er produsert i perioden 1785–1845, og hvis alle disse er malt av ham, hadde han en aktiv tid som rosemaler på rundt 60 år.<ref name=":2" />

I 1820 fikk Ole Olsen Heimvegsåsen II oppdraget med å male [[Alter|alteret]] og [[Prekestol|prekestolen]] i Kvam kirke fra 1671. Det er ikke kjent hvilke motiv han malte der, og arbeidene gikk tapt da tømmerkirken ble revet for å bygge en ny i 1878.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kulturminnesok.no/kart/|tittel=Kart - Kulturminnesøk|besøksdato=2026-02-04|språk=nb-NO}}</ref>

Det var flere rosemalere i Snåsa på den tiden Heimvegsåsen-karene var aktive, men navnene deres er ikke kjent. Det var Ole Olsen Heimvegsåsen II som utmerket seg, og han ble kjent langt utenfor bygda og prestegjeldet. Slektskapet med europeisk rokokko i arbeidene hans er tydelig, men utformingen er helt personlig. Han grunnla en ny stilretning innen rosemaling, utviklet tidlig sitt eget formspråk og fikk mange etterfølgere.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Folkekunsten|publikasjon=Spor|url=https://www.nb.no/items/0fc0681e672ef1bdeda53ff9a5042067?page=39&searchText=sn%C3%A5sa|dato=1998|forfattere=Alsvik, Elling|hefte=125|sider=40}}</ref>

Det var ikke uvanlig å male figurer på kister og skap, ofte et par i fine drakter. Suul skriver at Heimvegsåsen II ikke malte figurer,<ref name=":2" /> mens Ellingsgard skriver at han malte figurer tidlig i karrieren.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norsk rosemåling: dekorativ måling i folkekunsten|etternavn=Ellingsgard|fornavn=Nils|dato=1999|utgiver=Det Norske samlaget|isbn=978-82-521-5522-8|utgave=Rev., utvida og delvis nyillustrert utg.|utgivelsessted=Oslo}}</ref>

=== Snåsarosa ===
[[Fil:Ole Olsen Heimvegsåsen tine med rosemaling.jpg|miniatyr|Tine med rosemaling typisk for Ole Olsen Heimvegsåsen. Foto: Snåsa bygdemuseum (eier)]]Det mest kjente av hans motiver er en stor, sentralt plassert, rose i farvene rødt, rosa og hvitt. Rundt denne: Et mørkt, ofte svart, bladverk, malt med lett hånd, så det av enkelte er sammenlignet med [[kalligrafi]]. Bakgrunnsfarven var oftest sterk grønn på skap og dører og klar blå på kister.<ref name=":3" />

Rosen som går igjen på arbeidene hans, er kjent som «snåsarosa» og er brukt som motiv av mange rosemalere både under og etter Heimvegsåsens tid.

[[Snåsa bygdemuseum]] og [[Trøndelag Folkemuseum|Trøndelag Folkemuseum Sverresborg]] har flere skap, kister, dører og kurver og tiner dekorert med Ole Olsen Heimvegsåsen II sin karakteristiske rosemaling.

== De siste årene ==
Familien, med fire generasjoner, fra 1/2 til 90 år, flyttet fra Heimvegsåsen til [[Bindal]] i 1821.<ref>{{Kilde www|url=https://media.digitalarkivet.no/view/16450/103|tittel=Kirkebøker: Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nord-Trøndelag, AV/SAT-A-1458/749/L0479: Klokkerbok nr. 749C01, 1817-1829, s. 576-577|besøksdato=2026-02-03|språk=no|verk=media.digitalarkivet.no}}</ref> Etter den tid arbeider Ole Olsen Heimvegsåsen II omreisende maler. Det er funnet arbeider malt av ham i flere kommuner i Nordland og Nord-Trøndelag, også Snåsa.<ref name=":2" />

[[Kirkebok|Ministerialbok]] for [[Bindal]] viser at Ole Olsen Heimvegsåsen var på [[legd]] på gården [[Fuglstad (Bindal)|Fuglstad]] i [[Vassås (Bindal)|Vassås]] sogn da han døde 8. februar 1850, «89 3/4» år gammel.<ref>{{Kilde www|url=https://media.digitalarkivet.no/view/2537/176|tittel=Kirkebøker: Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, AV/SAT-A-1459/810/L0144: Ministerialbok nr. 810A07 /1, 1841-1862, s. 225|besøksdato=2026-02-03|språk=no|verk=media.digitalarkivet.no}}</ref>

== Referanser og fotnoter ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Heimvegsåsen, Ole Olsen}}

[[Kategori:Norske rosemalere]]
[[Kategori:Personer fra Snåsa kommune]]
[[Kategori:Jämtland]]

Ole Olsen Heimvegsåsen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Kjersti Lie: fjernet noe, endret noe – og dét var det