Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-09T04:57:39Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 04:57
(Ingen forskjell)

nb>BjørnN: −Kategori:Stavangers geografi; ±Kategori:Bydeler og delområder i Stavanger→Kategori:Strøk i Stavanger via HotCat

2025-07-08T11:55:37Z

−Kategori:Stavangers geografi; ±Kategori:Bydeler og delområder i Stavanger→Kategori:Strøk i Stavanger via HotCat

Ny side

{{referanseløs}}
[[Fil:Olavskleivaa.jpg|thumb|Utsyn fra [[Torget i Stavanger|Torget]] mot Olavskleivå.{{byline| Arne Kvitrud, 2010}}]]
'''Olavskleivå''', eller '''Kleven''', var den bratte skråningen fra Lars Hertervigsgate opp til [[Løkkeveien (Stavanger)|Løkkeveien]] i [[Stavanger]]. Området var fra gammelt delt i Vasskleivå og Brattkleivå.

== Navnebruk ==
[[Fil:Hus i kleivå.JPG|thumb|Hus i Øvre Klevegate i Olavskleivå i Stavanger.{{byline| Arne Kvitrud, 2012}}]]
Navnet Olavskleivå ble tatt i bruk på 1800-tallet, og var koblet mot middelalderens [[Olavsklosteret i Stavanger|Olavsklosteret]] som lå like nedenfor og Olavskjeldå. Gatenavnet Olavskleivå kom i 1861.

Navnet Kleven ble konsekvent brukt i et stort antall 1600- og 1700-talls kilder.

Sankt Oles kilde eller Olskjeldå er omtalt første gang i 1745.

== Historie ==
Det er begrenset med arkeologisk materiale. I 1960 ble det funnet en kokepotte – som kan være fra middelalderen. I tillegg er funnet en kløvd [[kvernstein]] av uviss alder.

Olavskleivå hørte trolig til [[Eiganes]]. Eiganes var da eid av biskopen fram til reformasjonen, så kongen til 1607, og så byen Stavanger.

Når Kleven ble bebygd er uvisst, men det var bosetninger der på 1630-tallet. Området besto på 1700-tallet av et stort antall småhus, som var bygget tett sammen. Skattelistene viser at de som bodde der var i stor grad arbeidsfolk, håndverkere og sjømenn. På 1850-tallet lå byens postkontor i Olavskleivå og noe senere Jernbanehotellet.

== Dagens Olavskleivå ==
I etapper fra 1950- til 1970-tallet ble en stor del av bebyggelsen revet, delvis under stor strid mellom de som ville bevare og de som ville bygge nytt og stort. Det var for å bygge [[Rådhuset i Stavanger|Rådhuset]] (opprinnelig bibliotek), kommunale kontorer, svømmehall, parkeringsplasser, Straensenteret og park med minnesmerker for [[Christian Bjelland (1858)|Christian Bjelland]] og [[Arne Rettedal]].

Store og Lille trappegang har endret seg, men blitt delvis bevart. Bekken som rant i det som var Bekkegata, er lagt synlig i en liten strekning mellom Rådhuset og svømmehallen. Resten av bekken ligger i rør. Kvilesteinen er fredet. Over Olskjeldå er det satt en [[fontene]] med en skulptur. En del av bebyggelsen i området rundt Olav Kyrresgate er bevart, herunder huset til [[Stavanger klubbselskap]].

== Kultur ==
Det er skrevet flere viser og dikt om Kleivå, som:
* "Kleiva-visaa" ("Paa Kleivaa der har me ein Kjerregaard...")
* "Kleven" av G.S. ("Smale fortau, søleskvetter, ...")
* "I min by" ("I min by ligger et hus...")

Olavskleivå er temaet i rekke bilder og tegninger fra [[Mons Gabriel Monsen]]s [[akvarell]] fra 1856 og framover.

== Kilder ==
* [[Anders Bærheim]]: "Fra Olavsbrønnen til ”Sinklegaards Hauge", Dreyermappen, 1957.
* Arne Bang Andersen: "Det gamle Olavsklostret i Kleivå", Stavanger Aftenblad 13.7.1951.
* Arne Kvitrud: "Hvor lå Olavsklosteret i Stavanger?", I Ætt og heim, Lokalhistorisk årbok for Rogaland 2006.
* Ludvig Solheim: "Olskjellaa i Stavanger". Rogaland Historielag Årshefte 1924, Stavanger.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Strøk i Stavanger]]

Olavskleivå - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>BjørnN: −Kategori:Stavangers geografi; ±Kategori:Bydeler og delområder i Stavanger→Kategori:Strøk i Stavanger via HotCat