Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-15T20:08:52Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2026 kl. 20:08
(Ingen forskjell)

nb>M14: /* Etter andre verdenskrig */ lenke

2025-07-30T07:12:31Z

Etter andre verdenskrig: lenke

Ny side

{{Infoboks politiker
|bilde=Olav Oksvik OB.Ø47-0632.jpg
|bildetekst=Olav Oksvik i 1947.{{Byline|Ørnelund, Leif / Oslo Museum}}
}}
'''Olav Berntsen Oksvik''' (1887–1958) var en [[Norge|norsk]] steinarbeider, [[Arbeiderpartiet]]-politiker, avisredaktør og fylkesmann. Han var stortingsrepresentant for [[Møre og Romsdal]] i seks perioder fra 1928 til 1953, [[landbruksminister]] i [[Einar Gerhardsens andre regjering]] 1947–48 og [[fylkesmann]] i Møre og Romsdal i 1945 og i perioden fra [[1952]] til [[1958]].

Han var en populær og fargerik politiker, og var kjent for sine ferdigheter i å få til kompromisser og hestehandel.<ref name=":0">{{NBL|Olav_Oksvik}}</ref> Oksvik skal ha vært en spesielt dyktig «korridorpolitiker» der hans overtalelsesevner var basert på kunnskap om både saker og mennesker.<ref name=":1" /><ref name=":3">{{Kilde bok | forfatter = Korsbrekke, Berit | utgivelsesår = 1993 | tittel = Tause minner: en historisk vandring blant skulpturer og bautasteiner i Molde kommune | isbn = 8290393520 | utgivelsessted = Molde | forlag = Kommunen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008010800039 | side = }}</ref><ref name=":4">{{Kilde bok | forfatter = Oftedal, Chr.S. | utgivelsesår = 1952 | tittel = Ni venner i profil | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Land og kirke | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061108076 | side = }}</ref>

Utbyggingen av [[Aura kraftverk]] var blant hans viktigste saker.<ref name=":3" /><ref name=":4" />

== Bakgrunn ==
Han var sønn av Bernt Oksvik (gårdbruker) og Ingebjørg Fixdal. Foreldrene kjøpte et småbruk på Apalset ved [[Sjøholt]] i [[Ørskog]]. Somrene tilbragte han som gutt ofte hos onkelen på fødestedet [[Stranda]]. Olav Oksvik var gift med Ingeborg Mittet (født 1883).<ref name=":0" /><ref name=":2" />

Oksvik gikk [[folkeskole]] og et halvt år på fylkesskolen i Ørskog. Han begynte som ung å arbeide som steinarbeider og deltok fra 1905 i gjenoppbyggingen etter [[Bybrannen i Ålesund 1904|brannen i Ålesund]] (1904). Byen ble gjenreist i stein og de fleste arbeiderne var tilreisende fra Østlandet og noen fra utlandet. Som ung engasjerte han seg mot alkoholbruk som var vanlig blant arbeidere.<ref name=":0" /><ref name=":2" />

I 1907 var Ålesund stort sett gjenoppbygget og det var lite behov for murere og steinarbeidere, og han fikk arbeid på byggeplass i Kristiansund. Han flyttet senere til [[Bolsøy]] like utenfor bygrensen ved Molde sentrum (nå innenfor [[Molde kommune]]) og etablerte der avisen ''[[Romsdølen]]'' med seg selv som redaktør.<ref name=":0" /><ref name=":2" /> Oppføringen av sparebankbygget i Molde i stein førte til at han fikk jobb i Molde.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Norderval, Ingunn | utgivelsesår = 1999 | tittel = LO i Molde og omegn - 80 år | isbn = 8279550054 | utgivelsessted = Molde | forlag = LO i Molde og Omegn | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091104020 | side = }}</ref>

I Ålesund ble han kjent med [[Johan Falkberget]] som hadde kommet dit for å redigere avisen ''Nybrott'' (forløper til ''[[Sunnmøre Arbeideravis]]''), og de to ble nære venner.<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Norderval, Ingunn | utgivelsesår = 1989 | tittel = Olav Oksvik: medmenneske og politiker | isbn = 8210032380 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102708087 | side = }} </ref>

==Politisk virke==
===Aura-verket===
Oksvik engasjerte seg fra før [[andre verdenskrig]] med utbygging av [[Aura kraftverk]].<ref name=":2">{{Kilde bok | forfatter = Kjølås, Gerhard | utgivelsesår = 1969 | tittel = Olav Oksvik: mannen og politikaren | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Rune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052404043 | side = }}</ref> I 1937 ble Oksvik utpekt til formann i et arbeidsutvalg for utbygging Aura. Utvalget la frem planer for omfattende utbygging og bruk av elektrisk strøm fra det planlagte kraftverket, blant annet elektrifisering av jernbaner, overføring til Østlandet og storindustri på [[Sunndalsøra]]. [[Norges vassdrags- og energidirektorat|Vassdragsvesenet]] advarte mot utbygging på grunn av usikker avsetning av strømmen. Det påbegynte anlegget ble over mange år holdt i stand til stor kostnad for [[Bergen Privatbank]] som eide anlegget.<ref name=":5" />

Arbeidet ble tatt opp igjen av den tyske okkupasjonsmakten og igjen lagt på is. I 1944 var Oksvik (som «illegal» fylkesmann) og overingeniør Edvard Svanøe på befaring i nedbørsfeltet under dekke av å være på fisketur. De to arbeidet med planer for utbygging etter krigen. [[Einar Gerhardsen]] var på befaring høsten 1945. Oksvik mente Auraverket var viktig for kraftforsyning i distriktet og etablering av jernverk eller aluminiumsverk var underordnet. Stortinget vedtok utbygging i oktober 1947 etter forslag fra [[Vassdragsvesenet]].<ref name=":5" />

Petter Erik Innvik skriver i historien om verket at Oksviks arbeid var vesentlig for at Aura-verket ble realisert etter krigen. Oksvik gikk inn for etablering av [[Årdal og Sunndal Verk|aluminiumsverk på Sunndalsøra]]. Oksvik var i konflikt med direktøren ved aluminiumsverket da Oksvik gikk inn for at aluminimumsproduksjonen måtte stanse de månedene det var knapphet på elektrisk kraft i distriktet.<ref name=":5">{{Kilde bok | forfatter = Innvik, Petter Erik | utgivelsesår = 1993 | tittel = Verket: Sunndal verks historie gjennom 40 år | isbn = 8299302404 | utgivelsessted = Sunndal | forlag = Hydro aluminium | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042348013 | side = }}</ref> Oksvik var i protest ikke tilstede da industriminsteren åpnet aluminiumsverket i april 1954. Han mente den tørre vinteren ville skape kraftmangel når smelteverket ble satt i drift. Etter at den syvende generatoren i Aura-verket ble satt i drift i 1956 var dette landets største kraftverk.<ref name="Loseth" />

I 1946 gikk Oksvik mot planen om [[Norsk Jernverk|jernverk]] i [[Mo i Rana]] med kraft fra [[Glomfjord]]. Oksvik la i Stortinget frem et motforslag om jernverk i [[Orkanger]] forsynt med kraft fra Aura. Oksviks forslag fikk 42 stemmer og Glomfjord/Rana-planen fikk 102 stemmer.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vogt, Johan | utgivelsesår = 1971 | tittel = Elektrisitetslandet Norge: fra norsk vassdrags- og elektrisitetsvesens historie | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052104026 | side = }}</ref>

===Partipolitikk===
Oksvik arbeidet fra 1908 i Molde og organiserte der sosialdemokratisk partilag. I 1912 var det sosialdemokratiske kretsparti for Romsdal etablert og han kom inn i Bolsøy kommunestyre i 1919. Han satt i kommunestyret nesten sammenhengende til 1932. Oksvik var i opposisjon til ledelsen i Arbeiderpartiet da det beveget seg i revolusjonær retning i 1918. Etter partisplittelsen i 1921 ble han i 1922 sekretær for det mer moderate [[Norges sosialdemokratiske arbeiderparti]] (NSA). Det avgjørende møtet i Romsdal krets begynte formiddagen 6. mars og pågikk til klokken 7 om morgenen dagen etter. NSA hadde særlig stor oppslutning i Østfold, på Sunnmøre og i Romsdal, mens Arbeiderpartiet dominerte på Nordmøre. På Sunnmøre og i Romsdal var det motstand mot å Arbeiderpartiets lojalitet til [[Sovjetunionen]]. [[Anton Alvestad]] og Oksvik representerte en individualistisk og nasjonaldemokratisk holdning også etter at det gikk tilbake til Arbeiderpartiet. Alvestad og Oksvik var de sentrale personene arbeiderbevegelsen på Sunnmøre og etablerte partilag før fagbevegelsen var organisert. Oksvik var svært populær på landet og sanket stemmer blant bønder og fiskere på Vestlandet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Norderval, Ingunn | utgivelsesår = 1989 | tittel = Olav Oksvik: medmenneske og politiker | isbn = 8210032380 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102708087 | side = }}</ref><ref name=":0" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Norges socialdemokratiske arbeiderparti (NSA) 1921–1927|publikasjon=Arbeiderhistorie|doi=10.18261/issn.2387-5879-2021-01-02|url=https://www.idunn.no/arbeiderhistorie/2021/01/norges_socialdemokratiske_arbeiderparti_nsa_19211927|dato=2021|fornavn=Einar A.|etternavn=Terjesen|serie=01|språk=no-NO|bind=25|sider=6–29|issn=2387-5879|besøksdato=2021-05-21}}</ref><ref name="Loseth" />

==== Etter andre verdenskrig ====
Oksviks posisjon i partiet var svekket etter krigen.<ref name=":0" /> Han ble oppfattet som samlingsfigur for kritiske stemmer i Arbeiderpartiet i [[den kalde krigen]]s tid<ref>{{Kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/artikler/1846-utenrikspolitisk-opposisjon-1946-52.html|tittel=Utenrikspolitisk opposisjon, 1946–1952|besøksdato=2017-07-09|forfattere=|dato=|språk=no|verk=www.norgeshistorie.no|forlag=|sitat=}}</ref><ref name=":6" /> og etter krigen ble han kalt høyresosialist av Tranmæl-fraksjonen i partiet. Ifølge Oddbjørn Melle var han en effektiv stemmesanker for Ap.<ref name= "Melle" />

Under Aps landsmøte i februar 1949 var NATO-medlemskap oppe til debatt. Oksvik advarte på landsmøtet mot sterk avhengighet av USA og at Norge kunne bli stående alene ved et systemskifte i USA. Det er ikke gitt valgene i USA i fremtiden vil bli som i 1948, uttalte han. Oksvik var skandinavist og mente Norge ville stå seg best ved å holde sammen med andre småstater. Oksvik mente Sovjetunionen ikke var noen trussel for Norge.<ref name= "Melle">Melle, Oddbjørn Magne: Fanga i NATO. ''Klassekampen'', 30. Mars 2017, s. 16</ref> På landsmøtet 1949 ville han utsette behandling av NATO-saken, men trakk forslaget da han fikk liten støtte i forsamlingen.<ref name=":0" /> I Aps stortingsgruppe var Oksvik en av de viktigste motstanderne av NATO-medlemskap, men stemte for ved den endelige voteringen i 1949 - til stor forargelse blant Ap-medlemmer på Sunnmøre.<ref name="Loseth" />

{{Sitat|Vi får visstnok ett eller annet tilsagn om sikkerhet, men vi vil ikke ha noe herredømme over hvilke konflikter vi kan bli trukket bort i. Vi behøver ikke bli trukket bort i en krig på grunnlag av forsvar for de demokratiske rettigheter (...) i det vi i dag og neppe heller i fremtiden vil få innflytelse på hvilke partnere vi samarbeider med og hvilke krigsårsaker som foreligger. Dette er min hovedinnvending|Olav Oksvik (landsmøtet i 1949)<ref name= "Melle" />}}

For å holde stridene mellom de tre [[fogderi]]ene i Møre og Romsdal fikk Oksvik i 1953 etablert at toppene på valglisten måtte ha personer fra alle tre deler av fylket.<ref name="Loseth">{{ Kilde bok | forfatter = Løseth, Arnljot | utgivelsesår = 1996 | tittel = Likskap og lagdeling: 1920-1972 | isbn = 8252144039 | isbn = 8252133991 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008073104131 | side = }}</ref>

=== Andre verdenskrig ===
I 1941 utpekte nazistene ham til ordfører i [[Bolsøy]],<ref name="Loseth" /> han avslo utnevningen i brev slik:<ref name= "Kjolas">{{ Kilde bok | forfatter = Kjølås, Gerhard | utgivelsesår = 1969 | tittel = Olav Oksvik: mannen og politikaren | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Rune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052404043 }}</ref>
{{sitat|Gjennem fylkesmannen har jeg mottatt melding om oppnevnelsen til ordfører i Bolsøy. Etter det som foreligger, kan jeg ikke påberope meg noen av de anførte grunner for å tiltre stillingen. Jeg vil heller ikke gjøre gjeldende at jeg i de sist år ikke har arbeidet med den kommunale administrasjon, da jeg er fullt klar oppmerksom på at det oppnevnes folk med dårligere kvalifikasjoner. At 99 prosent av bygdens folk er motstandere av nyordningen er heller ikke særlig for Bolsøy, da stillingen praktisk talt er den samme for hele fylket. Men som medlem av det avskaffede og utsjikanerte Storting, ser jeg det som en uanstendighet å motta tillitsverv hvor forutsetningene må være å undergrave de rettigheter og institusjoner som jeg som stortingsmann var valg for å ivareta. Jeg forutsetter etter forannevnte at departementet tar saken opp igjen og løser meg fra ordførerstillingen.}}
I 1943 ble han av regjeringen i London utnevnt til illegal fylkesmann i Møre og Romsdal. Han skulle være i beredskap i tilfelle en invasjon og frigjøring av Norge.<ref name="Kjolas" />

I desember 1944 ble han arrestert på [[Sjøholt]], men lurte seg unna politivakten mens de ventet på bussen. Med hjelp fra bekjente kom han seg over [[Storfjorden (Sunnmøre)|Storfjorden]] til den enslige gården Vindsnes, et par dager etter krysset han til nordsiden og så tilbake til sørsiden ved den veiløse gården Skotet. Fra [[Ytste Skotet|Skotet]] gikk han langs det bratte berget til den veiløse og isolerte gården Vidhammar der han tilbragte julehelgen. Deretter fikk han skyss med motorbåt til [[Stordal]] på nordsiden, og holdt seg skjult på forskjellige gårder i Stordal og [[Liabygda]]. Oksvik smuglet et brev til kona som satte ut rykte om at mannen hadde rømt til Sverige og England. Fra Liabygda krysset han fjorden til Stranda og gikk i dekning på gården Lie ovenfor fødestedet Uksvik. Lie lå ved enden av veien og fra vinduet kunne man se om noen kom. Fra Lie flyttet han videre til den isolerte fjellgården Skrednakken på andre siden av [[Sunnylvsfjorden]], i mars 1945 reiste han tilbake til Vidhammar og videre til hytte i skogen noen kilometer fra Sjøholt.<ref name="Kjolas" />

Han tok seg før 7. mai 1945 til nordsiden av [[Romsdalsfjorden]] og tok der kontakt med fungerende fylkesmann [[Erling Kvadsheim]]. Oksvik ba Kvadsheim tre tilbake neste dag. Ved midnatt mellom 7. og 8. mai møtte han «illegal» politimester Odd Lassen og distriktssjef for hjemmestyrkene Per Mordal. I løpet av natten laget de tre en kunngjøring med navn på nye ordførere og lensmenn i fylket. Kvadsheim ble arrestert tidlig 8. mai. Oksvik overtok som midlertidig fylkesmann [[Frigjøringsdagen (Norge)|8. mai]] etter han kvelden før hadde deltatt i planlegging av overtakelse av den sivile administrasjonen i fylket. Klokken 13 var den sivile administrasjonen av fylket etablert og de første kommunestyremøtene ble holdt 9. mai. [[Trygve Utheim]], den lovlige fylkesmannen som hadde blitt avsatt av NS-regimet, kom tilbake fra England og tok opp igjen sitt gamle embete.<ref name="Kjolas" /><ref name="Loseth" />
[[fil:Storfjorden_from_Riksvei_650.JPG|thumb|centre|upright=1.5|Olav Oksvik kom fra Stranda på sørsiden av Storfjorden. Under andre verdenskrig lå han skjul for politi blant annet på den isolerte fjellgården Skrenakken (helt til venstre i bildet) og Lie på motsatt side av innløpet til Sunnylvsfjorden]]

==Ettermæle==
Han var en populær og fargerik politiker, og var kjent for sine ferdigheter i å få til kompromisser.<ref name=":0">{{NBL|Olav_Oksvik}}</ref> Han holdt alltid taler uten manus og ga ifølge Ingunn Norderval et oppriktig og stødig inntrykk. Oksvik skal ha vært en spesielt dyktig «korridorpolitiker» der hans overtalelsesevner var basert på kunnskap om både saker og mennesker.<ref name=":1" /> Han var respektert og fryktet for sine vittige og skarpe replikker. Han var ingen god taler, men kjent for sin evne til å snakke med folk og drive korridorpolitikk, hestehandel og lage kompromisser.<ref name=":3">{{Kilde bok | forfatter = Korsbrekke, Berit | utgivelsesår = 1993 | tittel = Tause minner: en historisk vandring blant skulpturer og bautasteiner i Molde kommune | isbn = 8290393520 | utgivelsessted = Molde | forlag = Kommunen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008010800039 | side = }}</ref><ref name=":4">{{Kilde bok | forfatter = Oftedal, Chr.S. | utgivelsesår = 1952 | tittel = Ni venner i profil | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Land og kirke | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061108076 | side = }}</ref> I partiet og på folkemunne gikk Oksvik under navnet Mørejarlen.<ref name=":7" />

Det gikk mange anekdoter om ham. En av dem gikk ut på at da han søkte [[Statsforvalteren i Møre og Romsdal|fylkesmannsembetet i Møre og Romsdal]], skjedde det i form av en lapp han stakk til statsministeren en dag med en kort setning: «Eg søkje Møre. O.Oksvik».<ref name=":6">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040300046|tittel=Du er faren min likevel?|etternavn=Gerhardsen|fornavn=Rune|forlag=Aschehoug|isbn=8203228151|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2002}}</ref> Ifølge [[Hans Olav Lahlum]] er ikke anekdoten helt troverdig blant annet fordi Oksvik brukt bokmål skriftlig og søknaden gikk til regjeringen [[Oscar Torp]], ikke til Gerhardsen. Torp ville ha øvre aldersgrense på 60 år ved utnevnelse av [[Statsforvalter|fylkesmenn]], men gjorde unntak for 65 år gamle Oksvik på bakgrunn av Oksviks popularitet, lange erfaring og kunnskaper.<ref name=":7">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018041648152|tittel=Oscar Torp|forfatter=Lahlum, Hans Olav|forlag=Cappelen|isbn=9788202283377|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=2008}}</ref>

Oksvik var overbevist republikaner, men under krigen skal han ha uttalt at han ville ta imot invitasjon til slottet for det hadde kong Haakon «gjort seg fortent til».<ref name="Kjolas" />

I 1963 ble statue av Oksvik satt opp ved rådhuset på Sunndalsøra.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Olav Berntsen Oksvik|url=http://snl.no/Olav_Berntsen_Oksvik|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-05-20|besøksdato=2021-05-21|språk=nb|fornavn=Berge|etternavn=Furre}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok | forfatter = Gerhard Kjølås | utgivelsesår = 1969 | tittel = Olav Oksvik | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Rune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052404043 | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Ingunn Norderval | utgivelsesår = 1989 | tittel = Olav Oksvik : Medmenneske og politiker | isbn = 8210032380 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102708087 | side = }}

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}

{{Stortingsrep 1950–1953}} {{Stortingsrep 1945–1949}}
{{Norges landbruksministre etter 1945}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Oksvik, Olav}}
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Gerhardsen II]]
[[Kategori:Ap-statsråder]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Ap]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1928–1930]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1931–1933]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1934–1936]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1937–1945]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1945–1949]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1950–1953]]
[[Kategori:Fylkesmenn i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Personer fra Stranda kommune]]

Olav Oksvik - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>M14: /* Etter andre verdenskrig */ lenke