Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-08-21T05:10:52Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 21. aug. 2026 kl. 05:10
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2026-07-09T23:50:17Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{Infoboks komponist}}
'''Olav Anton Thommessen''' (født 1946) er en norsk [[komponist]] og [[professor emeritus]] ved [[Norges musikkhøgskole]].

== Utdannelse og karriere ==
Thommessen studerte ved Westminster Choir College og Indiana University i USA og tok [[bachelor]]grad i komposisjon i [[1969]]. Han studerte deretter med Piotr Perkowski i ([[Warszawa]] i [[1970]] og under Werner Kaegi og Otto Laske i [[Utrecht]] [[1971]]–[[1972]].

Han ble [[lektor]] ved Norges musikkhøgskole i 1973, førsteamanuensis i 1977 og professor i 1994. Han ble emeritert fra professorstillingen i 2014.<ref>{{Store norske leksikon|Olav_Anton_Thommessen}}.</ref>

==Virke som komponist==

Thommessens musikk har vært fremført ved en rekke musikkfestivaler både innenlands og utenlands. Han benytter et til dels radikalt tonespråk som også griper tilbake til klassiske modeller. Han har påvirket synet på moderne musikk gjennom sitt virke som lærer for musikkstudenter og sitt arbeid for å spre informasjon om nyere norsk musikk.<ref>[http://nbl.snl.no/Olav_Anton_Thommessen Idar Karevold i Norsk biografisk leksikon]</ref>

''Litt lyd'' ble uttatt til ISCM - Verdensmusikkdager i London i 1972, ''Opp-Ned'' urfremført av [[Oslo Filharmoniske Orkester]] i 1973 og ''Gjensidig'' fikk Samtida Musiks Kvalitetspris og ble fremført ved [[Festspillene i Bergen]] i 1973. ''Stabsarabesk'', ''En Plakatopera'', ''Maldoror'', ''Det Hemmelige Evangeliet'', ''Overtonen'', ''Et Konsertkammer'' er viktige verk fra denne perioden, samt en tidlig utgave av ''Hermafroditen'', fremført ved Vadstena-Akademin i 1976.<ref>{{Kilde www |url=http://www.komponist.no/person/olav-anton-thommessen/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-09-21 |arkiv-dato=2016-08-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160813045441/http://www.komponist.no/person/olav-anton-thommessen/ |url-status=død }}</ref>

På begynnelsen av 1980-tallet begynte Thommessen å benytte kjent stoff og sitater som utgangspunkt for noen av sine verker. De første verkene tilhørende hans helaftens konsert-opera ''Et Glassperlespill'' ble til: ''Fra et Glassperlespill'', med temaer fra Beethoven og Verdi, urfremført av Oslo Filharmoniske Orkester i 1980, ''Makrofantasi over Grieg's a-moll'' av [[Bergen Filharmoniske Orkester]] i 1981 og ''Beyond Neon'' av The Minnesota Symphony Orchestra i 1982. ''Gjennom Prisme'' ble komponert i 1983. Som festspillkomponist i Bergen i 1985 fikk han bl.a. fremført klaververket ''EingeBACHt'' og den endelige versjon av operaen ''Hermafroditen'', som Kungliga Svenska Operan hadde urfremført i Stockholm tidligere på året. Samme år ble scenemusikken til ''Romeo og Julie'' skrevet til åpningsforestillingen ved Det Norske Teaterets nybygg, ''The Emerald Tablet'' urfremført på Høvikodden og ''Gnostic Fragments'' og ''The Phantom of Light'' ble bestilt av Svenska Rikskonserter.

I løpet av siste halvdel av 1980-tallet skrev Thommessen en rekke større verk: trompetkonserten ''The Second Creation'', operaen ''Hertuginnen dør'', bratsjkonserten ''Ved Komethodet'', synthesizerkonserten ''Fra Oven'' og orgel og cellokonserten ''Gjennom Prisme''. Dette førte til flere priser: Kritikerprisen for 1987. Familien Wilhelm Hansens Legat (1987), [[Lindemanprisen]] for 1989. For ''Gjennom Prisme'' mottok han Årets Verk 1989 i [[Norsk Komponistforening]], en 2. Pris ved Rostrum i Paris og [[Nordisk råd]]s musikkpris 1990.<ref>http://www.mic.no/nmi.nsf/micdoc/art2002070913213185861753</ref>

I 2005 ble Thommessens konsertopera ''Et Glassperlespill'' fremført i sin helhet for første gang. Verket består av seks selvstendige enkeltverker som til sammen danner en helaftens «konsertopera»: ''Prolog'', ''Makrofantasi over Griegs a-moll'', ''Hinsides Neon'', ''Koralsymfoni over Beethovens 8. symfoni'', ''Gjennom Prisme'' og ''Aposteose''.<ref>http://www.ballade.no/sak/et-eget-arhundre-olav-anton-thommessen-et-glassperlespill/</ref>

Blant Thommessens nyere verk kan nevnes kammeroperaen ''Kristi Brud'' (2012), ''Tuba Mirum'' (2012), ''Felix Remix, strykekvartett nr. 4'' (2014) og ''A symphonic scherzo for strings and orchestra'' (2015).

Thommessen har vært medlem av styret for [[Ny Musikk]], [[Norsk Komponistforening]] og Statens Musikkråd, og var med på å starte [[Norsk Musikkinformasjon]] der han var styreformann [[1979]]–[[1985|85]]<ref>80 års omtale i Aftenposten 16. mai 2026</ref> og har deltatt i flere debatter om musikkfaget og estetikk.<ref>[http://www.ballade.no/sak/en-riktig-stil/ En «riktig» stil?], ''Ballade''</ref><ref>Requiem/Trisyn/Læreren som ikke ble (2021)</ref>

== Familie ==
Thommessen er sønn av ambassadør [[Knut Thommessen]] (1911–1981). Hans morfar var den norsk-amerikanske kunstmaleren [[Jonas Lie (1880–1940)|Jonas Lie]] (1880-1940). Hans oldefedre på farssiden var redaktør [[Ola Thommessen]] (1851-1942) og den tyske gynekologen Max Sänger (1853–1903).

== Priser og hedersbevisninger ==
* 1985 – Festspillkomponist ved [[Festspillene i Bergen]]
* 1989 – [[Lindemanprisen]]<ref>{{kilde www|url=https://lindemanslegat.no/?page_id=1832|tittel=Vinnere av Lindemanprisen|verk=lindemanslegat.no|besøksdato=2024-12-15}}</ref>
* 1989 – [[Årets verk (Norsk Komponistforening)|Årets Verk]] fra [[Norsk Komponistforening]] i klasen stort verk for ''Gjennom prisme''<ref>{{kilde www|url=https://komponist.no/priser/arets-verk|tittel=Årets verk - Vinnere 1965-1996|verk=komponist.no|besøksdato=2024-12-15|arkiv-dato=2024-12-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20241209074457/https://komponist.no/priser/arets-verk|url-status=yes}}</ref>
* 1989 – [[Edvard-prisen]] i klassen samtidsmusikk – større verk for ''BULLseye''<ref>{{kilde www|url=https://www.tono.no/artikkelkategori/edvardprisen-1999/|tittel=Edvardprisen 1999|verk=tono.no|besøksdato=2024-12-15}}</ref>
* 1990 – [[Nordisk råds musikkpris]] for ''Gjennom prisme''<ref>{{kilde www|url=https://www.ballade.no/kunstmusikk/et-eget-arhundre-olav-anton-thommessen-et-glassperlespill/|tittel=Et eget århundre: Olav Anton Thommessen: Et Glassperlespill|verk=ballade.no|dato=2005-06-03|besøksdato=2024-12-15}}</ref>
* 1995 – Festspillkomponist ved [[Festspillene i Nord-Norge]]
* 2002 – Medlem av det svenske [[Kungliga Musikaliska Akademien]]
* 2010 – Fegerstenprisen<ref>{{Kilde www|url=https://www.ballade.no/kunstmusikk/stor-musikkpris-til-olav-anton-thommessen/|tittel=Stor musikkpris til Olav Anton Thommesen|verk=ballade.no|dato=2010-11-01|besøksdato=2024-12-15}}</ref>
* 2016 – Nominert til [[Spellemannprisen 2016]] i klassen [[TONO]]s komponistpris for ''The Hermaphrodite'' utgitt av [[Oslo Sinfonietta]]<ref>{{kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/kultur/2017/01/05/cezinando-nominert-til-tre-spellemann-priser/|tittel=Cezinando nominert til tre Spellemann-priser|verk=dagsavisen.no|dato=2017-01-05|besøksdato=2024-12-15}}</ref>
* 2023 – Nominert til [[Årets verk (Norsk Komponistforening)|årets verk]] fra [[Norsk Komponistforening]] for ''Fra Nijinskis Dagbok''<ref>{{kilde www|url=https://komponist.no/aktuelt/bli-kjent-med-de-20-utvalgte-til-arets-verk-2022|tittel=Bli kjent med de 20 utvalgte til Årets verk 2022|verk=komponist.no|dato=2022-12-01|besøksdato=2023-05-21}}</ref>

== Produksjon ==

=== Verkliste (utvalg) ===
* ''Litt lyd'' for kor og orkester, op. 8, 1971
* ''Opp-Ned'' for orkester, op. 13, 1972–73
* ''Gjensidig'' for to stemmer og instrumenter, op. 14, 1973
* ''Stabsarabesk'' for blåsere, op. 15, 1974 (orkesterversjon ved A. Bukkvoll, Barbaresk, op. 15b, 1977) + (Brassbandversjon ved Ørjan Matre)
* ''Hermafroditen'', ballettopera, op. 18, 1970/80
* ''Stabat mater speciosa'' for kor, op. 28, 1977
* ''En plakatopera for musikk for sjustemmig kor og orkester'', op. 32, 1978
* ''Melologer og monodramaer. En ordløs kammeropera'', op. 32, no. 2, 1979/82
* ''The Second Creation. An orchestral drama for trumpets'', op. 32 nr. 4, 1988
* ''[[Et glassperlespill]]. Neo-rococo borgerromantikk: En helaftens konsertopera for kor, klaver, horn, cello, orgel og orkester'', op. 34 nr. 2, 1979–82
* ''Ekko av et ekko'' for vokalsolo, fløyte, klaver og slagverk, op. 36 nr. 2, 1980
* ''Makrofantasi over Griegs a-moll'', op. 39 nr. 1, 1980
* ''Beyond Neon. Post-commercial Sound Sculptures'' for horn og symfoniorkester, op. 41
* ''Gjennom prisme.'' En dobbelkonsert for cello, orgel og orkester, op. 44 nr. 1, 1982/83
* ''EingeBACHt. InnBACHt parafrase over Toccata i G-dur, første sats for klaver'', op. 47 nr. 1, 1984
* ''L'éclat approchant'' for synthesizer og kammerorkester, op. 52 nr. 1, 1986
* ''Hertuginnen dør. En skrekkopera'', op. 56 nr. 1, 1987
* ''The Phantom of Light. A Miniature Concerto'' for cello og to blåsekvintetter, op. 62 nr. 1, 1990
* ''Edda-Da. Monodrama for skuespiller og pianist'', op. 63a, 1991
* ''Ved Komethodet, orkesterdrama for bratsj, engelsk horn, altstemme, kor og orkester'', op. 64 nr. 4, 1993–94
* ''Kassandra. Eit konsertdrama for skodespelarinne med orkester'', op. 69, 1996
* ''Music for Vandals'' for 13 treblåsere og kontrabass, op. 76, 1998
* ''Corelli Machine'' for strykere, op. 82, 2002
* ''[[Veslemøy synsk]] – en GRIEGsk musi-collage over Arne Garborgs HAUGTUSSA'' for mezzosopran og klaver, 2007
* ''Motett over Wergeland'' (2008)
* ''Smykke eller saga : Pianokonsert nr. 3'' (2009)
* ''Kristi Brud'' (2012)
* ''Tuba Mirum'' (2012)
* ''Felix Remix, strykekvartett nr. 4'' (2014)
* ''A symphonic scherzo for strings and orchestra'' (2015)
* ''Purpose'': For symphonic wind orchestra (2015)

=== Diskografi ===
* Bjørn Sagstad, Ila Brass Band, ''Klang (!)'' (2012)
* Ernst Simon Glaser, ''Zvezdochka in orbit'' (2012)
* Forsvarets Stabsmusikkorps, ''A Tribute to the Northern Winds'' (2011)
* ''Veslemøy synsk'' (2011)
* Oslo-filharmonien, Peter Herresthal, ''Bull's Eye ; Please accept my ears ; Cantabile'' (2006)
* ''Corelli Machine'' (2006)
* Einar Henning Smebye, Guri Egge, ''Songs from the Last Century'' (2006)
* Christian Eggen, Oslo Sinfonietta, ''Norges Musikkhistorie - Bind 5'' (2001)
* Kyberia, ''Navigations'' (2000)
* Peter Herresthal, ''Partita für Paul 1. sats'' (1998)
* Peter Herresthal, ''Please Accept my Ears! '' (1998)
* ''Jeg er flerspors'' - variasjoner over Olav Anton Thommessen (1998)
* Håkon Austbø, Juni Dahr, ''Edda-Da'' (1995)
* ''Oslo Sinfonietta'' (1993)
* Gaute Vikdal, ''Skygger'' (1992)
* ''Frode Thorsen'' (1991)
* ''Ensemble K 4 Live at Henie-onstad Art Center'' (1990)
* Frantisek Veselka, ''New Norwegian Violin Music, Vol.II'' (1990)
* Frantisek Veselka, ''New Norwegian Violin Music, Vol.I'' (1990)
* Oslo-filharmonien, ''A Glass bead from above'' (1990)
* Jeunesses Musicales World Orchestra, ''Scandinavian Tour 1988 '' (1988)
* Geir Henning Braaten, ''Norwegian Pianorama'' (1984)

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://www.oathommessen.no/ Olav Anton Thommessens nettside]
* [http://www.nb.no/nbsok/nb/c916e91b6b130e4a0913cc284e7f6332?index=2 På komponistloftet hos Olav Anton Thommessen] – NRK-opptak fra [[Nasjonalbiblioteket]]s arkiver
* Alexander Z. Ibsen: [http://www.minervanett.no/tonal-provokasjon/ «Tonal provokasjon»] {{Wayback|url=http://www.minervanett.no/tonal-provokasjon/ |date=20150316120409 }}, minervanett.no 4. mars, 2015

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Thommessen, Olav Anton}}
[[Kategori:20. århundres komponister]]
[[Kategori:Norske komponister]]
[[Kategori:Norske musikkprofessorer]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Thommessen (slekt)]]

Olav Anton Thommessen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5