Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-02T06:40:17Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 2. sep. 2026 kl. 06:40
(Ingen forskjell)

nb>Pradigue: (GR) File renamed: File:GiorcesBardo41.jpg → File:Neptune de Sidi El Heni - GiorcesBardo41.jpg

2026-02-06T14:36:52Z

(GR) File renamed: File:GiorcesBardo41.jpg → File:Neptune de Sidi El Heni - GiorcesBardo41.jpg

Ny side

{{Infoboks gud
|navn= Okeanos
|bilde=Fontana di Trevi by TC.jpg
|bildetekst=Okeanos, [[Fontana di Trevi]] i Roma
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Ἰαπετός
|foreldre= Gaia og Uranos
|søsken=Gaias barn
|make=[[Tethys]]
|barn= 3000 døtre og sønner ([[okeanidene]])
|aspekt= Hav og elver, urstrømmen om jorden
|bosted=
|symboler= Slange eller fiskehale
|tekster=[[Hesiod]]: ''[[Theogonien]]''<br/>Homer: ''Iliaden''
|andremytologier=
}}
'''Okeanos''' ([[gresk]]: Ὠκεανός; ''Ōkeanós'')<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D*%29wkeano%2Fs Ὠκεανός] i: Liddell, Henry George & Scott, Robert: ''A Greek-English Lexicon'', hos prosjekt Perseus</ref> var en av [[titaner|titanene]], en opphavelig guddom i [[gresk mytologi]] og var en personifisering av urstrømmen som omkranset hele jorden. Han var i gresk forståelsen en form for enorm elv som strømmet rundt verden, en kilde for jordens ferskvann som innbefattet alle elver, brønner, og regnskyer. Han var også guden som regulerte de himmelske legemer og sørget for at de hevet og sank på himmelhvelvingen.<ref name="Theoi">[http://www.theoi.com/Titan/TitanOkeanos.html «Okeanos»], ''Theoi Project''</ref>

Han var sønn til [[Uranos]] og [[Gaia]], og gift med sin søster [[Tethys]], som han har 3000 døtre og like mange sønner med ([[okeanidene]]). De er opphavet til alle jordens elver. I [[kunst]]en blir han ofte fremstilt som en mild og ærverdig olding, som minner om [[Poseidon]].

== Urstrømmen ==
Antikkens grekere og senere romerne forstilte seg at Okeanos symboliserte havstrømmen ved ekvator som fløt inn i den bebodde hemisfære (οἰκουμένη, ''oikoumene'').<ref name="Cosmology">Stecchini: [https://web.archive.org/web/20171029113455/http://www.metrum.org/mapping/cosmol.htm ''Ancient Cosmology''] (Internet Archive)</ref> Denne verden var personifisert som en titan, en sønn av Uranos og Gaia. På hellenistiske og romerske mosaikkbilder ble han ofte framstilt som torsoen av en muskulær mann med et langt skjegg og horn (ofte representert som klørne på en krabbe), og den andre enden av kroppen var enden av en sammenslynget slange, tilsvarende som med [[Tyfon (mytologi)|Tyfon]].

På en fragmentert arkaisk beholder som er datert til rundt 580 f.Kr. og i dag oppbevart av [[British Museum]],<ref>British Museum 1971.11-1.1: [http://www.britishmuseum.org/explore/online_tours/greece/the_myth_of_the_trojan_war/the_wedding_of_peleus_and_thet.aspx «The wedding of Peleus and Thetis»]</ref> er det en framstilling av gudene som ankommer [[Pelevs]] og havnymfen [[Thetis]], er Okeanos representert med en fiskehale, en fisk i den ene hånden og en [[Slange (symbol)|slange]] i den andre. Disse representerer henholdsvis gaver i form av egenskaper som gavmildhet og profeti. En del forskere har spekulert i om han opprinnelig representerte alt saltvann, inkludert [[Middelhavet]] og [[Atlanterhavet]], de to største havene som var kjent for antikkens grekere, men etter hvert som geografisk kunnskap ble mer nøyaktig synes det som om Okeanos kom til å representere fremmede og langt mer ukjente hav mens en nyere guddom som [[Poseidon]] ble oppfattet som herskeren over Middelhavet.

Okeanos' make var hans søster [[Tethys]], og fra deres forening kom havnymfene, også kjent som de 3000 okeanidene, og representerte alle elver i verden, vannkilder og innsjøer.<ref>Den senklassiske poeten [[Nonnos]] nevner «Limnai [innsjøer], Okeanos' flytende døtre», Nonnos: ''Dionysiaka'' 6.352</ref> Fra den opphavelige titanen [[Kronos]] oppsto [[De tolv olympiske guder|de olympiske gudene]], og [[Hera]] nevnes to ganger i [[Homer]]s ''[[Iliaden]]'', om hennes påtenkte reise:

:''«Vit at jeg akter å gå til jordriks ytterste grenser.''
:''Tetys, vår mor, vil jeg se, og Okeanos, gudenes opphav,...»''<ref>Homer: ''Iliaden'', sang 14, 200 og 244; i P. Østbyes oversettelse, Oslo 1980, s. 239</ref>

I de fleste variasjoner av ''Titanomachía'' (Τιτανομαχία; «titanenes kamp»), krigen mellom titanene og olymperne, tok Okeanos sammen med Promethevs og Temis, ikke side med de andre titanene, men trakk seg isteden fra konflikten. De fleste framstillingene av myten nektet Okeanos også å delta i Kronos opprør mot deres far Uranos.

== I antikkens litteratur og legender ==
Dette utdraget foreller om Okeanos' rolle i ''Titanomachía'' (parenteser er tekstforklaringer):

:''«Etter at først Zagreus'' (= [[Dionysos]]) ''hadde blitt drept, far Zevs'' (...) ''angrep titanenes mor'' (= Gaia) ''med hevnende svijern, og sperret inn morderne av den hornformete Dionysos'' (titanene sønderlemmet den lille guden Zagreus) ''innenfor Tartaros' porter'' (etter den lange krigen): ''trærne flammet, håret til den lidende Gaia ble brent av heten.'' (...) ''Nå øste Okeanos elver av tårer fra sine vannfylte øyne, et drikkoffer av ydmyk bønn. Da Zevs krevde sin vrede på synet av den brente jord; han fant medynk for henne, og ønsket å vaske med vann asken fra ruinen og de brennende sårene på landet. Deretter dekket regntunge Zevs hele himmelen med skyer og oversvømmet jorden'' (i Deukalion, den store oversvømmelsen)».
:: — Nonnos: ''Dionysiaka''<ref>Nonnos: ''Dionysiaka'' 6. 155 ff; oversatt av Wikipedia for anledningen</ref>

Okeanos ble anropt forbigående av poeter og figurerte som far av elver og bekker, og således stamfar til elvegudene, opptrer Okeanos kun i en [[myte]] som en representant av den arkaiske verden som [[Herakles]] jevnlig truet og overgikk.<ref>''[[Suda]]'' identifiserte Okeanos og Tethys som foreldrene til to [[kerkoper]] som [[Herakles]] også beseiret, jf. Gil, N.S.: [http://ancienthistory.about.com/od/herculespeople/g/Kerkopes.htm Kerkopes] {{Wayback|url=http://ancienthistory.about.com/od/herculespeople/g/Kerkopes.htm |date=20131015000206 }}</ref> Herakles tvang også [[Helios]] til å lede ham til sin gylne bolle for å kunne krysse havets bredde på sin reise til de yndige [[hesperidene]]. Da Okeanos fikk kastet bollen rundt, truet Herakles ham og fikk ham å stilne bølgene. Aiskhylos skrev om denne myten:

:''«Startet derfra, da han (Herakles) hadde krysset Okeanos i en gyllen bolle'' (= solbåten til Helios), ''trakk han hornrette kyr fra de ytterste delene av jorden, drepte de onde gjetere og deres tredoble herre'' (Geryon med tre hoder)...»"
:: — Aiskhylos: ''Herakleidene''<ref>Aiskhylos, fragment 37 ''Herakleidene'' fra [[skolia]] på Aristeides, overs. Weir Smyth</ref>

== Kosmografi ==
Okeanos opptrer også i gresk [[kosmografi]]. Kartografer fortsette å representere den omsirklende evaktorstrømmen slik som den hadde blitt beskrevet på [[Akilles]]' skjold.<ref name="Cosmology"/>

Selv om historikeren [[Herodot]]os var skeptisk til den fysiske eksistensen av Okeanos, avviste han snøsmelting som årsaken til den årlige oversvømmelsen av [[Nilen]]. I henhold til hans oversetter og fortolker, [[Livio Catullo Stecchini]], etterlot hans spørsmålet om ekvatoriale Nilen uten avgjørelse ettersom geografien for [[Afrika sør for Sahara|det subsahariske Afrika]] var ukjent for ham.

[[Apollonios Rhodios]] kalte nedre Donau for ''Keras Okeanoio'' («Okeanos' horn») i ''Argonautika''.<ref>Apollonios Rhodios: ''Argonautika'', IV. 282.</ref> Både Homer i Iliaden<ref>Homer: Iliaden, XII. 1</ref> og Hesiod i ''[[Theogonien]]''<ref>Hesiod: ''[[Theogonien]]'' v.242. 959</ref> viser til Okeanos Potamos, «havstrømmen».

[[Hekataios fra Abdera]] skrev at Okeanos av [[Hyperborea]] er verken det arktiske hav eller det vestlige hav, men det hav som ligger nord for grekernes verden, kalt for «det mest fortreffelige av alle hav» av Herodotos,<ref>Herodotos, lib. IV 85</ref> kalt for «det uendelig hav» av [[Pomponius Mela]],<ref>Pomponius Mela, lib. I. c. 19</ref> og som er navngitt ''Mare majus'' på [[middelalderen]]s geografiske kart.

== I kunsten ==
<gallery>
Fil:München — Staatliche Antikensammlungen — 2013-05-12 Mattes (16).JPG|Bronsehode, Staatliche Antikensammlungen, München
Fil:Oceanus (Trevi fountain).jpg|Okeanos, [[Fontana di Trevi]] i Roma
Fil:9615 - Milano - Museo archeologico - Patera di Parabiago - Foto Giovanni Dall'Orto 13 Mar 2012.jpg|Okeanos og Thetis, Museo archeologico, Milano
Fil:Patera di Parabiago - MI - Museo archeologico - Divinità marine - 25-7-2003 - Foto Giovanni Dall'Orto - 25-7-2003 b.jpg|Divinità marine, Museo archeologico, Milano
Fil:Altar de Pergamo - Nereu e Oceano.jpg|Gigantomachie: [[Nerevs]], [[Doris (mytologi)|Doris]], Okeanos mot gigantene, Pergamonmuseum Berlin
Fil:Oceanus IstArchMu764c.jpg|Okeanos, i dag ved Istanbuls arkeologiske museum
Fil:MANA - Mosaik 2.jpg|Muligens Okeanos, romersk mosaikk i Aquileia
Fil:Okéanos-Mosaique-Petra-Jordanie.jpg|Okeanos, mosaikk, Petra, Jordan
Fil:Neptune de Sidi El Heni - GiorcesBardo41.jpg|Okeanos, Bardomuseet i Tunisia
Fil:Linck Okeanus KGM HF480.jpg|Okeanos, statuett i porselen av Franz Conrad Linck, 1765
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Károly Kerényi|Kerenyi, Karl]] (1951): ''The Gods of the Greeks''. Thames and Hudson.
* [[Livio Catullo Stecchini|Stecchini, Livio Catullo]]: [https://web.archive.org/web/20171029113455/http://www.metrum.org/mapping/cosmol.htm ''Ancient Cosmology''] (Internet Archive)

== Eksterne lenker ==
* [http://www.theoi.com/Titan/TitanOkeanos.html Okeanos], Theoi Project
* Chisholm, Hugh, red. (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Oceanus «Oceanus»] i: ''Encyclopædia Britannica'' (11. utg.). Cambridge University Press

{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Titansk guddom]]
[[Kategori:Hav- og elveguder]]

Okeanos - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Pradigue: (GR) File renamed: File:GiorcesBardo41.jpg → File:Neptune de Sidi El Heni - GiorcesBardo41.jpg