Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-09T06:55:34Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 06:55
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2025-08-29T04:02:24Z

Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Odd Nansen''' (1901–1973) var en norsk tegner, humorist, [[forfatter]] og [[arkitekt]], mest kjent for sitt humanitære virke.<ref name="NBL">{{NBL}}</ref>

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Odd Nansen var sønn av [[Fridtjof Nansen]] (1861–1930) og sanger [[Eva Nansen|Eva Helene Sars]] (1858–1907). Familien bodde på [[Polhøgda]]. Etter [[examen artium]] ved [[Halling skole]] året før [[Olav V]], tok han arkitekteksamen i 1926 ved [[NTH]], der han i løpet av sitt virke ved [[Studentersamfundet i Trondhjem]] var med på flere [[UKErevyen|UKErevyer]], både som forfatter og skuespiller. Han var også teatersjef i [[Studentersamfundets Interne Teater]] i perioden 1922–1924.

Nansen skrev visa ''Hjemve'', også kjent som ''Æ e' fødd i Trondhjæm uti Sanden'' eller ''Trondhjæm, Trondhjæm at æ reist ifra dæ''<ref>{{Kilde www |url=http://skrift.no/sit/index.asp?lyd=Hjemve |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-06-13 |arkiv-dato=2020-07-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200713042516/http://www.skrift.no/sit/index.asp?lyd=Hjemve |url-status=yes }}</ref> til [[revy]]en ''Bing Bang'' i 1925.<ref>{{Kilde www |url=http://skrift.no/sit/index.asp?produksjon=1925_bing_bang |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-06-13 |arkiv-dato=2020-07-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200715204641/http://www.skrift.no/sit/index.asp?produksjon=1925_bing_bang |url-status=yes }}</ref>

Han giftet seg 1927 med Karen (Kari) Hirsch (1903–1985), datter av ingeniør Worm Darre [[Hirsch]] og hustru Signe [[Jenssen (slekt i Trøndelag)|Jenssen]]. Familien flyttet til USA, der han oppnådde en tredjeplass i en arkitektkonkurranse for beste [[flyplass]].{{hvor}} Da Fridtjof Nansen døde i 1930, vendte familien tilbake til Norge.

=== Arkitekt ===
Odd Nansen etablerte egen praksis i Oslo i 1931. Nansen var hovedarkitekt for [[Fornebu lufthavn]] fra starten til flyplassen sto ferdig. To av hans barn, arkitektene [[Eigil Nansen]] (1931–2017) og [[Siri Nansen Jemtland]],<ref>{{Kilde bok | forfatter = Lind, Idar | utgivelsesår = 1986 | tittel = Vår egen lille verden: Studentersamfundet i Trondhjem 1910-85 | isbn = 8299145805 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Studentersamfundet i Trondhjem | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091408006 | side = }} </ref> arbeidet ved sin fars arkitektkontor i 1960-årene. Sistnevnte var arkitekt blant annet for det tidligere signalbygget til [[Siemens]] på [[Linderud]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/d2/arkitektur/arkitektur/siri-jemtland/odd-nansen/ble-ikke-kreditert-for-sin-mest-kjente-bygning/7-1-mna4ub614z|tittel=Ble ikke kreditert for sin mest kjente bygning (+)|besøksdato=2023-11-20|dato=2023-11-17|fornavn=Kristiane|etternavn=Larssen|verk=www.dn.no}}</ref>.

=== Andre verdenskrig ===
Odd Nansen tok over den humanitære arven fra faren, Fridtjof Nansen. I 1936 stiftet han [[Nansenhjelpen]] som hjalp mennesker på flukt fra Hitler-[[Tyskland]]. Hans innsats for å hjelpe [[jøder]] på flukt fra [[Nasjonalsosialisme|nazistiske]] forfølgelser har ført til at han er blitt sammenlignet med svenske [[Raoul Wallenberg]], som gjennom sitt arbeid i [[Budapest]] reddet mange tusen mennesker fra å bli [[Deportasjon|deportert]] og trolig drept.

Etter at [[Adolf Hitler]] overtok makten i januar 1933, kom jødeforfølgelsene i statlig regi. Odd Nansen stilte seg i spissen for å hjelpe jøder på flukt da [[Nygaardsvold-regjeringen]] var lunken, og [[fagbevegelsen]] strittet imot. Flere av de jødiske flyktningene Nansenhjelpen greide å hjelpe, var barn. [[Nina Grünfeldt]]s film ''[[Ninas barn]]''<ref>https://tv.nrk.no/program/KMTE30002113</ref> forteller disse barnas historie.<ref>{{Kilde avis|tittel=Nina Grünfeld med film og bok om en ukjent heltinne|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/KjRE/Nina-Grnfeld-med-film-og-bok-om-en-ukjent-heltinne|besøksdato=2017-11-23|språk=nb-NO}}</ref>

Nansen var med på å stifte [[Nasjonalhjelpen]] i 1940.

Under [[andre verdenskrig]] var han fange på [[Grini fangeleir|Grini]] og i [[Sachsenhausen]]. I fangetiden skrev han nesten hver dag [[dagbok]] med tynn blyantskrift på små lapper. Disse lappene ble smuglet ut av leirene og senere utgitt i tre bind. Dagbøkene ble bestselgere i Norge, og er oversatt til flere språk. En av Nansens medfanger i Sachsenhausen, pensjonert arkitekt Robert Bjørka, har fortalt om hvordan dagbøkene ble til.<ref>{{Kilde avis|tittel=Feiret jul for å overleve i Sachsenhausen|url=http://www.dagsavisen.no/fremtiden/lokalt/julefeiring-for-a-overleve-1.666962|besøksdato=2017-11-23|språk=no}}</ref> I Sachsenhausen reddet han sammen med nordmennene Sven Roth, Per Roth og Per Græsli den lille gutten [[Thomas Buergenthal]] ("Tommy") som ble en fremstående jurist.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-1130021|tittel=«Gutten som ble reddet av nordmennene i konsentrasjonsleiren (1934–2023)»|besøksdato=2024-08-01|dato=2023-06-01|fornavn=Asbjørn|etternavn=Svarstad|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072401033|tittel=Tommy|forfatter=Nansen, Odd|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1970}}</ref><ref>Buergenthal, T. (2009). ''A lucky child: A memoir of surviving Auschwitz as a young boy''. Hachette UK.</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000024108|tittel=Nordmennene i Sachsenhausen|etternavn=Omdal|fornavn=Sven Egil|forlag=Kagge forlag|isbn=9788248933120|side=|utgivelsesår=2023}}</ref>

Mens Nansen satt internert på Grini, var han i flere måneder utplassert på tvangsarbeid med snøtunneler i Nord-Norge.<ref>Hauge, Tore og Anders Ole Hauglid (1995): De brente våre hjem. krig - brenning - nytt håp. En bildefortelling. Nord-Troms museum</ref>

Nansen ble sammen med andre norske fanger kjørt med [[de hvite bussene]] fra Sachsenhausen til [[Neuengamme (leir)|Neuengamme]] 21. mars 1945. Nansen konstaterte at Neuengamme var en dødsleir, og mente at svensk [[Røde Kors]] ble ført bak lyset.{{klargjør}} [[Folke Bernadotte]] inspiserte selv leiren [[31. mars]] og ble orientert av den norske tillitsmannen [[Sverre Løberg]]. Senere kom det også svenske sykepleiere til sykestuen i leiren. Også danske Røde Kors arbeidet i leiren. Den første transporten med syke fra Neuengamme til Sverige gikk 9. april 1945. Nansen ble selv med bussene som gikk nordover mot Danmark 20. april.<ref>Nansen, Odd: Fra 22. august 1943 til 28. april 1945. Oslo: Dreyer, 1946</ref>

=== Etterkrigstiden ===
Etter krigen gjorde Nansen en omfattende innsats for å få Tyskland på fote igjen, blant annet med flere måneder lange ekspedisjoner til de utbombede områdene med mat og [[tran]]. Han var president i ''[[Én Verden]]'' 1947—56 og formann i [[Det Norske Flyktningeråd]].

== Litteratur ==
I 2015 utkom biografien om Odd Nansen, basert på blant annet en til da ukjent billed- og brevsamling og intervjuer med hans tre gjenlevende barn.<ref>{{Kilde avis|tittel=Etter å ha utfordret Quisling personlig, havnet Odd Nansen i tyskernes konsentrasjonsleirer|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/etter-a-ha-utfordret-quisling-personlig-havnet-odd-nansen-i-tyskernes-konsentrasjonsleirer/60641101|besøksdato=2017-11-23|dato=2015-08-16|språk=no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://pluss.vg.no/2015/08/15/2117/2117_23505553|tittel=VG+: - Polfareren umyndiggjorde sønnen| besøksdato=2017-11-23| etternavn=pluss.vg.no| verk=pluss.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.budstikka.no/kultur-og-underholdning/historie/fridtjof-nansen/ut-av-faren-fridtjof-nansens-skygge/s/5-55-117830|tittel=Budstikka - Ut av faren Fridtjof Nansens skygge|besøksdato=2017-11-23|språk=no|verk=www.budstikka.no}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Arven etter Odd Nansen {{!}} arkitektnytt.no|avis=arkitektnytt.no|url=https://www.arkitektnytt.no/nyheter/arven-etter-odd-nansen|besøksdato=2017-11-23|dato=2015-09-29|språk=no-NO|arkiv-dato=2017-12-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171201033814/https://www.arkitektnytt.no/nyheter/arven-etter-odd-nansen|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bistandsaktuelt.no/arkiv-anmeldelser/2015/bok-om-odd-nansen/|tittel=Kjempet for Europas flyktninger|besøksdato=2017-11-23|språk=no|verk=NoradDev|arkiv-dato=2017-12-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171201030246/https://www.bistandsaktuelt.no/arkiv-anmeldelser/2015/bok-om-odd-nansen/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=K4ocOC2md1o|tittel=Seminar om Odd Nansen - opptak på Youtube}}</ref><ref>{{Kilde www| url=https://shows.acast.com/63889d03eaf58500117bbbca/6480e070dc05b9001144e554|tittel=Odd Nansen – den humanitære kjempen.}}</ref>

Forfatteren [[Anne Ellingsen]] gav ut en biografi om Odd Nansen i 2023, ''Odds store kamp : historien om Odd Nansen'' på Ad Lib forlag.<ref>nlb.no: [https://www.nlb.no/boker/ungdom/fakta/odds-store-kamp-historien-om-odd-nansen Odds store kamp - historien om Odd Nansen]{{Død lenke}}</ref>

== Utmerkelser ==
* Storkors av [[Den Gyldne Kat]] 1953
* Kommandør av [[St. Olavs Orden]] 1970
== Arbeider ==
* [[Fornebu lufthavn]]: Restaurant- og ekspedisjonsbygg (1939) og nytt ekspedisjonsbygg (1962)
* [[Aluminium]]sverkene i [[Mosjøen]], [[Holmestrand]], samt byggene til [[Årdal og Sunndal Verk]] i både [[Øvre Årdal]] og på [[Sunndalsøra]]. Sammen med [[Vilhelm Reinhardt]] i 1960-årene.
* [[Siemens AG]]s bygg på [[Linderud]] i Oslo

== Bibliografi ==
* {{Kilde bok|tittel=Fra dag til dag – 13. januar 1942 til 28. april 1945|utgivelsesår=1947|forlag=Dreyer|forfatter=Odd Nansen|kommentar=Fra fangenskapet. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011801039 Bind 1: Fra 13. januar til 4. august 1942]—[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011801048 Bind 2: Fra 5. august 1942 til 21. august 1943]—[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011801060 Bind 3: Fra 22. august 1943 til 28. april 1945]}}
* {{Kilde bok|tittel=Nestekjærlighetens front|forfatter=Odd Nansen|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062101079|forlag=Dreyer|utgivelsesår=1947|kommentar=Tale holdt i [[Universitetets aula]] 9. april 1947}}
* {{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007073004004|forfatter=Odd Nansen|tittel=Langs veien: Opplevelser, møter og samtaler|forlag=Gyldendal|utgivelsesår=1970|kommentar=Erindringer fra barndommen}}
* {{Kilde bok|tittel=Tommy. En sannferdig fortelling|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072401033|forfatter=Odd Nansen|utgivelsesår=1970|forlag=Gyldendal forlag|kommentar=Om Haag-dommeren [[Thomas Buergenthal]] som Odd Nansen reddet i 1945}}

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Nansen, Odd}}
[[Kategori:Norske arkitekter]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker]]
[[Kategori:Norske konsentrasjonsleirfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra Bærum kommune]]
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Fødsler i 1901]]
[[Kategori:Dødsfall i 1973]]
[[Kategori:Fanger på Grini fangeleir]]
[[Kategori:Nansen (slekt)]]
[[Kategori:Fanger i Sachsenhausen]]
[[Kategori:Fanger i Neuengamme]]
[[Kategori:Norske dagboksforfattere]]

Odd Nansen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5