Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T11:22:55Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 11:22
(Ingen forskjell)

nb>Kronny: Hentes fra wikidata

2025-08-02T17:21:46Z

Hentes fra wikidata

Ny side

{{Infoboks militær person
| beskjeftigelse = [[Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig|Motstandsmann]] Lege
| troskap = {{Flagg|Norge|lenke}}
| våpenart = [[Milorg]]
| tjenestetid = 1940-1945
| rang = [[Fenrik]] [[Våpensjef]]
| enhet = [[Milorg]]s [[Milorgdistrikter|distrikt 13]]
| slag = [[Trefningen på Midtskogen]] Østerdalen
| utmerkelser = [[Deltagermedaljen]] [[St. Olavsmedaljen med ekegren]] Ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] Ridder av 1. klasse av [[Vasaordenen]]
| senere = [[Lege]]
| ektefelle = Dagny Udberg
| foreldre = Toralf Øyen og Elia Haugros
}}
'''Odd Toralf Øyen''' (1914–1997) var en [[Nordmenn|norsk]] motstandsmann og [[lege]]. Han var blant annet våpensjef for [[Milorg]]s [[Milorgs distrikter|distrikt 13]] under [[andre verdenskrig]].

== Tidlig liv ==
Odd Øyen ble født i [[Kristiania]]. Hans far var [[oberstløytnant]] Toralf Øyen (1878–1963) og hans mor Elia Haugros (1876–1951). Han tok ''[[examen artium]]'' ved [[Ris (Oslo)|Riis]] i 1934.<ref name="nbl">{{Cite encyclopedia|year=|title=Odd Øyen|encyclopedia=[[Norsk biografisk leksikon]]|first=Erling|last=Welle-Strand|authorlink=Erling Welle-Strand|editor=[[Knut Helle|Helle, Knut]]|publisher=Kunnskapsforlaget|location=Oslo|url=http://www.snl.no/.nbl_biografi/Odd_Øyen/utdypning|language=norsk|accessdate=30. september 2010}}</ref> Han gikk i [[medisin]]studier i 1936, men studiene ble avbrutt av [[Invasjonen av Polen|andre verdenskrigs utbrudd]]. I 1936 fullførte han grunnleggende offisertrening<ref name="obit1">{{Cite news|title=Odd Øyen (obituary)|work=Aftenposten|first=Ingar Jr.|last=Dobloug|author2=Malm, Ole Jacob |authorlink2=Ole Jacob Malm |page=11|date=13. januar 1987|language=norsk}}</ref>, og innen 1940 var han [[fenrik]].

== Andre verdenskrig ==
Han deltok i [[trefningen på Midtskogen]] den 10. april 1940, kun én dag etter [[den tyske invasjonen av Norge]]. Han fortsatte så å delta i slag nord for [[Midtskogen]] – i [[Østerdalen]].<ref name="obit2">{{Cite news|title=Odd Øyen (obituary)|work=Aftenposten|first=Svein et al|last=Blindheim|authorlink=Svein Blindheim|page=11|date=17. januar 1987|language=norsk}}</ref> Etter tapt militær kamp mot tyskerne gikk krigen over i motstandsarbeid.

I februar 1944 ble Øyen våpensjef i Milorgs distrikt, [[Stor-Oslo]]. Stillingen ble opprettet av [[Oliver H. Langeland]] etter noen av våpensmuglerne hadde blitt fanget, nyligst [[Mikael Hovhaugholen]]. Øyens krigsnavn var Gamle-Erik, et gammelt navn på Satan.<ref name="milorg-pg54">{{Cite book|title=Milorg D13 i kamp. Fra det hemmelige militære motstandsarbeidet i Oslo og omegn 1940–1945|author=Øyen, Odd; [[Finn Ramsøy|Ramsøy, Finn]]; [[Andreas Tømmerbakke|Tømmerbakke, Andreas]]|publisher=Orion|location=Oslo|year=2007|edition=2nd|pages=53–54|isbn=978-82-458-0839-1|language=norsk}}</ref> Hans dobler var [[Olav Selvaag]] og Hans Heyerdahl.<ref>Øyen, 2007: s. 33</ref> Selvaag hadde opprinnelig blitt spurt om å bli våpensjef, og tok over den 9. april 1945 når Øyen opprettet en paramilitær base i Nordmarka.<ref name="milorg-pg54" /> [[Bror With]] hadde også blitt spurt av Jens Christian Hauge i 1943, men han takket nei og gikk heller inn i våpenproduksjon. Han ble kjent for å produsere en håndgranat, men masseproduserte også [[Stengun|Stengeværer]]. Disse aktivitetene var strengt ulovlig i det okkuperte Norge, og Øyen tok seg iblant av våpentransporten fra deres produksjon i Oslo, til et testanlegg i Lommedalen.<ref name="p63">Øyen, 2007: s. 63–65</ref> Våpenslippene og -produksjonen ble viktigere fra september 1944, da [[Aks.13.000|Aks 13000]] ble opprettet av Milorg.<ref name="milorg-pg54" />

Øyen unngikk arrestasjon flere ganger. Sommeren 1944 ble han, sammen med Asbjørn Pedersen og Bjørn Nicolaissen, nesten stoppet av et tysk kontrollpunkt med en last Stengæverer i lasterommet.<ref name="p63" /> Tidlig i 1945 tilbragte Øyen natten i Milorgs kontor i [[Odins gate (Oslo)|Odins gate]]. Lokalet ble røpet da en tilfeldig løpegutt skimtet våpen inne i bygningen, og fortalte sin venn om det i andres nærvær. Kontoret ble raided av [[Gestapo]] samme natt som Øyen sov der, men Øyen hadde dratt før raidet etter å ha mottatt en telefon fra en ukjent person klokken 02.30.<ref>Øyen, 2007: s. 49–50</ref> Etter krigen, da Øyen snakket med eks-[[Kriminalpolizei|Kriminalrat]] [[Siegfried Fehmer]], bemerket Fehmer tørt ovenfor Øyen: «det var synd jeg ikke møtte deg tidligere».<ref>Øyen, 2007: s. 87</ref>

== Livet etter krigen ==
Øyen traff sin fremtidige hustru mens hans arbeidet i motstandsbevegelsen. De kjente først ikke hverandres navn, kun dekknavn.<ref>Øyen, 2007: s. 94</ref> Han var gift med Dagny Udberg (1916-1991) fra februar 1951.<ref name="nbl" />

Han gjenopptok medisinstudiene etter krigen, og var uteksaminert i 1946. Han ble ansatt i kirurgidepartamentet i [[Sykehuset Innlandet|Lillehammer sykehus]] i 1947. Fra 1948 til 1950 arbeidet han også i [[anestesiologi]]sk avdeling hos [[Rikshospitalet]], og fra 1951 til 1984 var han overlege og sjef for anestesiologisk avdeling ved [[Aker sykehus]]. Han var også konsulent for [[Forsvarets sanitet]], og holdt foredrag om krisehjelp ved [[Universitetet i Oslo]]. Han arbeidet også i utlandet, blant annet i feltsykehus under [[Koreakrigen]] fra 1951 til 1952. Han var også leder for det norske sanitetskompaniet i Suez fra 1956 til 1957, under [[Suezkrisen]], og sanitetsleder for [[ONUC|FNs operasjon i Kongo]] under [[Kongokrisen]] i 1961.<ref name="obit1" /> Han ble lett såret i [[Katanga (provins)|Katanga]] i september 1961.<ref>{{Cite news|title=Dr. Øyen bare lett såret i Katanga|work=Verdens Gang|first=|last=|page=1|date=14. september 1961|language=norsk}}</ref> Han arbeidet også i jordskjelvsteamet i [[Tyrkia]], samt i [[Jordan]] og [[Biafra]].<ref name="nbl" />

Øyen var formann i [[Norsk anestesiologisk forening]] fra 1958 til 1963.<ref name="obit1" /> I 1972 startet han en interessegruppe med navn «[[Fritt Norge med NATO]]».<ref name="obit3">{{Cite news|title=Odd Øyen (obituary)|work=Aftenposten|first=Ragnhild et al|last=Astrup|page=16|date=23. januar 1987|language=norsk}}</ref> I 1991 var han en av 28 krigsveteraner som deltok i en underskriftskampanje som advarte regjeringen mot å underskrive en internasjonal konvensjon som avskaffet dødsstraff i krigstider. Andre som underskrev var [[Tore Gjelsvik]], [[Oskar Hasselknippe]], [[Jens Chr. Hauge]], [[Håkon Kyllingmark]], [[Bjørn Rørholt]], [[Elisabeth Schweigaard Selmer]], [[Tor Skjønsberg]], [[Anne-Sofie Strømnæs]], [[Gunnar Sønsteby]] og [[Reidar Torp]].<ref>{{Cite news|title=Krigsveteraner advarer mot å oppheve dødsstraff i krig|agency=Norwegian News Agency|date=22. april 1991|language=norsk}}</ref>

Han ble dekorert med [[Deltagermedaljen]], [[St. Olavsmedaljen med ekegren]], ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]], og ridder av 1. klasse av [[Vasaordenen]].<ref name="nbl" /><ref name="obit1" /> Han fikk Vasaordnen for sine handlinger i Kongo, og var den første ikkesvenske statsborgeren på 150 år som mottok medaljen for handlinger i en krigskonflikt.<ref>{{Cite news|title=Vasa-ordenen til Øyen i den svenske ambassade|work=Verdens Gang|first=|last=|page=5|date=6. mars 1962|language=norsk}}</ref> Han døde i januar 1997 i [[Bærum]], og er begravet i [[Stor-Elvdal]].<ref name="nbl" />

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Øyen, Odd}}
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norske leger]]
[[Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren]]
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Vasaordenen]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]

Odd Øyen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Kronny: Hentes fra wikidata