<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Nygotikk</id>
	<title>Nygotikk - Sideversjonshistorikk</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Nygotikk"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Nygotikk&amp;action=history"/>
	<updated>2026-05-18T22:07:59Z</updated>
	<subtitle>Versjonshistorikk for denne siden på wikien</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.45.1</generator>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Nygotikk&amp;diff=32816&amp;oldid=prev</id>
		<title>Wikisida: Én sideversjon ble importert</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Nygotikk&amp;diff=32816&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2026-02-16T19:58:29Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Én sideversjon ble importert&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 16. feb. 2026 kl. 19:58&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;4&quot; class=&quot;diff-notice&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;&lt;div class=&quot;mw-diff-empty&quot;&gt;(Ingen forskjell)&lt;/div&gt;
&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-32815:rev-32816 --&gt;
&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>Wikisida</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Nygotikk&amp;diff=32815&amp;oldid=prev</id>
		<title>nb&gt;Orf3us: /* Opphav */ typos</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Nygotikk&amp;diff=32815&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2018-10-31T21:02:27Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;&lt;span class=&quot;autocomment&quot;&gt;Opphav: &lt;/span&gt; typos&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ny side&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;div&gt;[[Fil:Johanneskirken i Bergen.jpg|thumb|[[Johanneskirken]] i [[Bergen]] er bygget i nygotikk.]]&lt;br /&gt;
[[Fil:Wien Votivkirche um 1900.jpg|thumb|[[Votivkirche Wien]] av Heinrich Ferstel, 1856–1879]]&lt;br /&gt;
&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Nygotikk&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; er en retning innen [[arkitektur]]en og en fase innen [[historisme]]n. Retningen hadde formforbilder fra [[gotikk]] og kan sies å være en form for [[romantikken|romantikk]] i arkitektur.  En ønsket at bygningens utforming  skulle  fortelle noe om den virksomheten som foregikk i den og definerte gotikken som spesielt egnet til kirkebygg fordi den kunne oppfattes som [[kristen]].&amp;lt;ref&amp;gt;Clark (1983)&amp;lt;/ref&amp;gt; Derfor ble nygotikken brukt mye til kirker. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Den nygotiske bevegelse oppsto i 1800-tallets England. Dens røtter var tvinnet sammen med [[filosofi]]ske bevegelser knyttet til [[katolisisme]] og en igjenoppvekkelse av høykirkebevegelsen eller den anglo-katolske trosbevegelse. Til sist spredte denne religiøs trosforestillingen og stiloppfatning seg på siste halvdel av 1800-tallet grunnet dens iboende appell eller egenverdi. Nygotisk arkitektur varierte betydelig både i ornamentikk og konstruksjonprinsipper fra dens røtter i middelalderromantikken, på det mest ekstreme med kun spisse vinduer og noen få strøk av gotisk dekorasjon, og benyttet samtidens materialer og konstruksjonsmetoder.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Parallelt med framveksten av nygotiske stiler i 1800-tallets England, spredte interessen for nygotikken seg raskt til det øvrige Europa, til [[Australia]], [[Sierra Leone]], [[Sør-Afrika]], og [[Amerika]]. Interessen for nygotikken nådde sitt høydepunkt på 1870-tallet. Nye arkitektoniske bevegelser fikk fotfeste og spredning, i England med blant annet [[Arts and Crafts]], og tidvis den direkte opposisjon som [[modernisme]], særlig i mellomkrigstiden og på 1930-tallet ble [[viktoriatiden]] enten fordømt eller bare ignorert. Senere på 1900-tallet kom det en ny interesse for nygotikken, manifestert i Storbritannia med Victorian Society i [[1958]].&amp;lt;ref&amp;gt; [https://www.victoriansociety.org.uk/ The Victorian Society]&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Opphav ==&lt;br /&gt;
[[Evangelikalisme|Den evangeliske kristendommens]] framvekst på 1700- og tidlig på 1800-tallet i England førte til en reaksjon i høykirkebevegelsens motstand mot [[modernisme]] og søkte å framheve kontinuiteten mellom den etablerte kirke og den [[Reformasjonen|førreformerte]] [[Den katolske kirke|katolske kirke]].&amp;lt;ref&amp;gt; Curl (1990), s. 14-15.&amp;lt;/ref&amp;gt; Arkitekturen, i form av nygotikk (i England kalt for Gothic Revival eller Victorian Gothic),&amp;lt;ref&amp;gt; [https://www.britainexpress.com/church-history.htm?term=Victorian+Gothic «Illustrated Dictionary of British Churches - Victorian Gothic Definition»], &amp;#039;&amp;#039;British Express&amp;#039;&amp;#039;&amp;lt;/ref&amp;gt; ble et av de fremste trekkene til høykirkebevegelsen, men ble også støttet og var en parallell til &amp;#039;&amp;#039;medievalism&amp;#039;&amp;#039;, middelalderromantikken, som hadde sine røtter i en opptatthet av oldtiden, dens bevarelse og interesse i merkverdigheter. Etter hvert som [[Den industrielle revolusjon|industrialismen]] bredde seg kom det en reaksjon mot maskinproduksjon og framtoningen av fabrikker. Talsmenn for det pittoreske og det [[Estetikk|estetisk]] tiltalende på en gammeldags og sjarmerende måte,&amp;lt;ref&amp;gt;[https://www.naob.no/ordbok/pittoresk «pittoresk»], &amp;#039;&amp;#039;NAOB&amp;#039;&amp;#039;&amp;lt;/ref&amp;gt; slik som [[Thomas Carlyle]] og [[Augustus Pugin]] var kritisk til industrisamfunnet og framstilte det førindustrielle middelaldersamfunnet som en [[gullalder]]. For Pugin var gotisk arkitektur forsterket av kristne verdier som hadde blitt fortrengt av [[klassisismen]] og ødelagt av industrialismen.&amp;lt;ref&amp;gt;[http://www.artscrafts.org.uk/roots/pugin.html «Pugin and the Gothic Revival - The Arts &amp;amp; Crafts Movement in Great Britain 1850-1915»] {{Wayback|url=http://www.artscrafts.org.uk/roots/pugin.html |date=20180222152730 }}, &amp;#039;&amp;#039;Artscrafts.org.uk&amp;#039;&amp;#039;.&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Nygotikk fikk også politiske konnotasjoner, hvor den «rasjonelle» og «radikale» [[Klassisistisk arkitektur|nyklassisismen]] ble assosiert med [[republikanisme]] og [[liberalisme]] (som dokumentert ved dens bruk i [[USA]] og i en mindre grad i [[Den franske revolusjon|republikanske]] [[Frankrike]]) og hvor den mer åndelige og tradisjonelle nygotikken ble assosiert med [[monarkisme]] og [[konservatisme]], som ble reflektert av valgene av arkitekturstil for ombyggingen av [[Palace of Westminster]] (det britiske parlamentet) i London og [[Parliament Hill]] i [[Ottawa]].&amp;lt;ref&amp;gt; Cooke (1987), s. 87.&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I engelsk skjønnlitteratur har den arkitektoniske nygotikken og den klassiske romantikken gitt vekst til sjangeren [[gotisk roman]], begynnende med &amp;#039;&amp;#039;The Castle of Otranto&amp;#039;&amp;#039; (1764) av [[Horace Walpole]], og inspirerte en poetisk sjanger på 1800-tallet preget av middelalderromantikk som ble avledet av ossiansk diktning som [[James Macpherson]] framstilte som oversettelser av oldtidsdiktning (men i virkeligheten var diktet av Macpherson). Dikt som «Idylls of the King» av [[Alfred Tennyson]] framførte moderne tematikk i en middelaldersetting. I [[tysk litteratur]] førte nygotikk også til etableringen av litterære moter.&amp;lt;ref&amp;gt; Robson-Scot (1965)&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Den første historistiske stilen==&lt;br /&gt;
Nygotiske kirker ble bygd i [[England]] fra ca. 1825 av, og i [[Europa]] holdt stilen seg til etter 1900. I [[USA]] og [[Canada]] bygde man imidlertid nygotiske kirker frem til [[1930-årene]]. Stilen har også satt sine spor på de tidligere skyskraperne i [[New York]] og [[Chicago]]. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Viktige navn er [[Augustus Welby Pugin]], [[John Ruskin]] og [[Eugène-Emmanuel Viollet-le-Duc]], som spesielt er husket for restaureringen av [[Notre-Dame]] i [[Paris]]. Viktige nygotiske byggverk internasjonalt er [[St. Patrick&amp;#039;s Cathedral]] og [[Cathedral of Saint John the Divine]] i [[New York]], [[Notre-Dame]] de [[Montréal]] og katedralen i [[Liverpool]]. &lt;br /&gt;
[[Fil:Palace.of.westminster.arp.jpg|thumb|[[Det britiske parlamentet]] [[Palace of Westminster]] i [[London]] ]]&lt;br /&gt;
Eksempler på verdslige bygninger er [[Det britiske parlamentet|Parlamentet]] med [[Big Ben]] og [[Tower Bridge]] i [[London]], parlamentsbygningene i [[Ottawa]] og et utall [[college]]r og universiteter i USA.&lt;br /&gt;
[[Fil:Bovedacoronado.JPG|250px|thumb|right|Iglesia de Coronado, Costa Rica. Disse typisk gotiske hvelvene er ved nærmere ettersyn av tre]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Nygotikk i Norge==&lt;br /&gt;
I Norge ble det reist mange bygninger i nygotikk i perioden [[1850]]&amp;amp;ndash;[[1900]]. Eksempler på viktige nygotiske kirker i Norge er flere kirker i [[Oslo]], slik som Kampen kirke og [[Trefoldighetskirken (Oslo)|Trefoldighetskirken]] med flere. Domkirkene i [[Tønsberg]], [[Fredrikstad]] og [[Kristiansand]] er andre eksempler, sammen med [[Johanneskirken]] i [[Bergen]], [[Skien kirke]] og [[Bragernes kirke]] i [[Drammen]]. Domkirken i [[Tromsø]] og [[Vågan]] kirke i [[Kabelvåg]] viser en nasjonal tilpasning ved bruk av tre som materiale. Den aller første nygotiske kirken i Norge var ellers en trekirke, [[Bamble kirke]] fra 1845.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Lystslottet [[Oscarshall]] og [[Gaustad sykehus]] er eksempler på verdslig nygotikk.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Se også==&lt;br /&gt;
* [[Historisme]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Referanser==&lt;br /&gt;
&amp;lt;references/&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Litteratur==&lt;br /&gt;
* Clark, Kenneth (1983): [https://books.google.com/?id=iBtGQwAACAAJ &amp;#039;&amp;#039;The Gothic Revival: An Essay in the History of Taste&amp;#039;&amp;#039;]. London: John Murray. ISBN 978-0-7195-3102-6.&lt;br /&gt;
* Curl, James Stevens (1990): [https://www.worldcat.org/title/victorian-architecture/oclc/803180852?referer=br&amp;amp;ht=edition &amp;#039;&amp;#039;Victorian Architecture&amp;#039;&amp;#039;]. Newton Abbot, Devon and London: David &amp;amp; Charles. ISBN 9780715391440.&lt;br /&gt;
* Cooke, Robert (1987): [https://www.worldcat.org/title/palace-of-westminster-houses-of-parliament/oclc/925277870?referer=br&amp;amp;ht=edition &amp;#039;&amp;#039;The Palace of Westminster&amp;#039;&amp;#039;]. London: Burton Skira. ISBN 9782882490148.&lt;br /&gt;
* Robson Scott, William Douglas (1965): [https://www.worldcat.org/title/literary-background-of-the-gothic-revival-in-germany-a-chapter-in-the-history-of-taste/oclc/504490694?referer=br&amp;amp;ht=edition &amp;#039;&amp;#039;The Literary Background of the Gothic Revival in Germany - A chapter in the history of taste&amp;#039;&amp;#039;]. Oxford: Clarendon Press. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/504490694 504490694].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Eksterne lenker==&lt;br /&gt;
* [https://web.archive.org/web/20050306013015/http://www.historie.no/03-032.htm Nygotiken: stilen som ble «stjålet»]&lt;br /&gt;
* [https://web.archive.org/web/20051013055850/http://w4.ed.uiuc.edu/faculty/westbury/Paradigm/Vaughan.html Thomas Rickmans essay om gotisk arkitektur]&lt;br /&gt;
* [http://www.victorianweb.org/art/design/pugin/healey10.html Om Augustus Welby Pugin], &amp;#039;&amp;#039;Victorianweb&amp;#039;&amp;#039;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Portal|kunst}}&lt;br /&gt;
{{Autoritetsdata}}&lt;br /&gt;
[[Kategori:Arkitektoniske perioder]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Nygotikk| ]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>nb&gt;Orf3us</name></author>
	</entry>
</feed>