Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-27T11:58:52Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2026 kl. 11:58
(Ingen forskjell)

nb>BjornNbot: bot korrigerer tankestrek

2024-02-15T15:46:43Z

bot korrigerer tankestrek

Ny side

{{trenger oppdatering}}
[[Fil:Nsb type 7a ulka kroderbanen.jpg|thumb|[[NSB type 7]]a, byggeår 1875-92, 1896-98.]]
'''Norske jernbaneselskaper''' er for en stor del eid av staten ved [[Samferdselsdepartementet]].{{tr}}

==Historisk==
Inntil [[1883]] ble de enkelte statsbygde jernbanene drevet som administrativt egne jernbaneselskap under full statlig kontroll.
En rekke baneselskaper samarbeidet imidlertid tett, slik som [[Hovedbanen]] og [[Kongsvingerbanen]] som hadde felles driftsbestyrer siden 1863. De tre smalsporbanene som strålte ut fra [[Drammen]], [[Randsfjordbanen]], [[Drammensbanen]] og [[Vestfoldbanen]] eller Grevskapsbanen som man kalte den, hadde felles direksjon fra 1873 under navnet ''Vestbanerne''. [[Rørosbanen]] ble imidlertid først delt i en direksjon i Hamar og en i Trondheim, med dele først i [[Røros]] (til 1878), så i [[Tynset]] (til 1880). Fra 1880 ble hele strekningen [[Eidsvoll]]-Hamar-Røros-Støren-Trondheim slått sammen til ''Nordbanerne'' og administrert fra Trondheim. I 1883 ble det opprettet en sentraladministrasjon, Hovedstyret for De norske Statsbaner, og en administrativ ordning som delte landets statsbanestrekninger inn i fem distrikter, senere utvidet med ytterlig fire.

Selv om det fantes noen privatbaner (i tillegg til den halvprivate Hovedbanen) fra slutten av 1890-tallet, var dette små baner, og i realiteten hadde NSB monopolstatus i Norge helt til slutten av forrige århundre.

===Norske privatjernbaner<ref>Bjerke, T. red. (2013). ''Banedata 2013''. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb, ss. 356, 357, 376</ref>===

#[[Sulitjelmabanen]], 1892–1972
#[[Nesttun-Osbanen]], 1894–1935
#[[Lillesand-Flaksvandbanen]], 1896–1953
#[[Urskog-Hølandsbanen]], 1896–1960, overtatt av NSB i 1945
#[[Tønsberg-Eidsfossbanen]], 1901–1938
#[[Holmestrand-Vittingfossbanen]], 1902–1938
#[[Valdresbanen]], 1902–1937, deretter overtatt av NSB
#[[Lierbanen]], 1904–1937
#[[Grimstad-Frolandbanen]], 1907–1912, deretter overtatt av NSB og nedlagt 1961
#[[Thamshavnbanen]], 1908–1974
#[[Rjukanbanen]], 1908–1991
#[[Kirkenes-Bjørnevatnbanen]], 1910–1996 (formelt), men gjenopptatt kjørsel fra 2009. Kun malmtog.
#[[Bruksbanen Askim-Solbergfoss]], 1918–1965

==Statskontrollerte selskap==
[[Fil:NSB El 18.jpg|thumb|NSBs [[lokomotiv]] type [[El 18]]]]
1. desember [[1996]] gjennomgikk [[Norges Statsbaner|NSB]] store omdanninger da selskapet ble delt opp i [[Vy|NSB BA]] og [[Jernbaneverket]]. Jernbaneverket fikk ansvaret for infrastrukturen og NSB BA fortsatte som trafikkoperatør. NSB ble [[1. juli]] [[2002]] omgjort fra særlovselskap til aksjeselskap. To datterselskap i konsernet som driver jernbanedrift er [[Vy Gjøvikbanen]] og [[CargoNet]]. [[1. januar]] [[2002]] ble aksjeselskapet [[Mantena]] etablert. Selskapet var fram til 2017 heleid av NSB og driver vedlikeholds- og verkstedtjenester.

Godstrafikken til NSB ble i [[1996]] divisjonert under navnet NSB Gods, som 1. januar [[2002]] ble skilt ut i aksjeselskapet [[CargoNet]].

Eieren av [[Flytoget]] het først NSB Gardermobanen AS, men endret 1. januar 2001 navn til [[Flytoget AS]]. Siden [[2004]] er det underlagt [[Nærings- og handelsdepartementet]].
[[Fil:El13 2131 & Di3 623.jpg|thumb|Lokomotivtypene [[El 13]] og [[Di 3]] som OBAS-lok.]]

==Private selskap==
[[Ofotbanen AS]] (OBAS) var et aksjeselkap uavhengig av NSB-konsernet. I mars 2001 ble det også det første private selskap i [[Norge]] som startet å drifte en jernbane på kommersiell basis. Ofotbanen AS ble eid av et konsortium av shippinginvestorer og deres selskap [[Rail Management AS]] og [[Autolink Group AS]]. Virksomheten er senere innstilt.

Et annet privat initiativ er [[Norsk Bane AS]]. Dette er et aksjeselskap som har til hensikt å bygge ut [[Høyhastighetsnett i Norge|linjenett]] for [[høyhastighetstog]] i Norge. Selskapet, med den tyske jernbaneingeniøren [[Jørg Westermann]] i spissen, har siden siden [[1991]] gjort et pioneerarbeidet for bygging av et norsk høyhastighetsnett. Selskapet opererer både som kommersielt investeringsselskap, interesseorganisajon og konsulentselskap. Selskapet har prosjektert et omfattende linjenett som bl.a. inkluderer [[Haukelibanen]] og [[Dovrenettet]]. Det kan imidlertid diskuteres om Norsk Bane kan karakteriseres som et jernbaneselskap, all den stund Norsk Bane aldri har blitt mer enn et kontor, som verken har drevet eller bygget noen jernbane.

==Se også==
*[[Jernbaneselskaper som trafikkerer norske spor]]

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske jernbaneselskaper| ]]
[[Kategori:Norsk jernbanehistorie]]

Norske jernbaneselskap - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>BjornNbot: bot korrigerer tankestrek