Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-17T18:45:27Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2026 kl. 18:45
(Ingen forskjell)

nb>12u: Lenkefiks

2025-03-22T00:48:55Z

Lenkefiks

Ny side

[[Fil:Statsikon.svg|thumb|150px|Særegne tiltak for norske områder med særstatus fastsettes blant annet av [[Kommunal- og moderniseringsdepartementet]].]]

'''Norske biland''' er landområder under norsk statshøyhet uten å være en del av kongeriket.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=biland|url=https://snl.no/biland|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-07-06|språk=no|fornavn=Jon|etternavn=Gisle}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Om norsk lovgivnings anvendelse på Svalbard|publikasjon=Lov og Rett|doi=10.18261/ISSN1504-3061-1985-03-04|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3061-1985-03-04|dato=mars 1985|fornavn=Robin R.|etternavn=Churchill|serie=3|språk=no|bind=24|sider=164–177|issn=0024-6980|besøksdato=2024-07-06}}</ref> ''Biland'' er en særnorsk betegnelse, og defineres som et land eller landområde som er underlagt en suveren stats overhøyhet uten å være en del av denne staten. Biland er ikke en integrert del av [[Kongeriket Norge]]. Dette betyr at biland kan avstås til andre stater uten at det strider mot [[Norges Grunnlov|Grunnloven]] § 1 «Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike».<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016011348199|tittel=Norge i Antarktis|forlag=Utenriksdepartementet i samarbeid med Justisdepartementet, Miljøverndepartementet og Norsk Polarinstitutt|side=|utgivelsesår=1993}}</ref>

Samtlige norske biland befinner seg på [[den sydlige halvkule]], og er adskilt fra [[Fastlands-Norge|det norske fastlandet]]: [[Bouvetøya]] er en subantarktisk øy i [[Sør-Atlanteren]], [[Dronning Maud Land]] som er en sektor av Antarktis som ligger mellom 20° vest og 45° øst, og [[Peter I Øy]] som er en vulkansk øy i [[Sørishavet]]. Ingen av de norske bilandene har permanent bosetting. Dronning Maud Land og Peter I Øy er begge omfattet av [[Antarktis-traktaten]] og suverenitetskrav er satt på vent i tråd med traktaten.<ref>{{Kilde www|url=https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/maritime-grenser|tittel=Maritime grenser|besøksdato=2024-07-06|dato=2023-04-19|språk=nb-NO|verk=Kartverket.no}}</ref> Den norske [[bilandsloven]] §1 innebærer at disse er biland: «Bouvet-øya, Peter I's øy og Dronning Maud Land (45° ø.l.-20° v.l.) er underlagt norsk statshøyhet som biland». [[Melding til Stortinget]] nummer 32 (2014–2015) legger til grunn et skille mellom Bouvetøya som reelt biland og det to andre som suverenitetskrav. Bouvetøya er ikke omfattet av Antarktistraktaten.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=«Et stort stykke Norge». Virksomme suverenitetstermer og formingen av det norske Antarktis|publikasjon=Norsk medietidsskrift|doi=10.18261/ISSN.0805-9535-2021-03-04|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN.0805-9535-2021-03-04|dato=2021-09-14|fornavn=Jørgen|etternavn=Alnæs|serie=3|språk=no|bind=28|sider=01–17|issn=0804-8452|besøksdato=2024-07-06}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/nn/dokumenter/meld.-st.-32-20142015/id2415997/|tittel=Meld. St. 32 (2014–2015)|besøksdato=2024-07-06|dato=2015-06-12|etternavn=Utenriksdepartementet|språk=nn-NO|verk=Regjeringa.no}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Suverenitet, jurisdiksjon og samarbeid. Antarktistraktaten – forutsetninger og innhold|publikasjon=Norsk statsvitenskapelig tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-2936-2009-03-03|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2936-2009-03-03|dato=2009-10-21|fornavn=Odd Gunnar|etternavn=Skagestad|serie=3|språk=no|bind=25|sider=260–287|issn=0801-1745|besøksdato=2024-07-06}}</ref> Norges biland omfattes ikke av [[EØS|EØS-avtalen]] (dessuten er [[Svalbard]] utenfor EØS selv om Svalbard er del av kongeriket).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=EØS-avtalen og kontinentalsoklene|publikasjon=Lov og Rett|doi=10.18261/lor.63.1.3|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/lor.63.1.3|dato=2024-01-23|fornavn=Tarjei|etternavn=Bekkedal|etternavn2=Andenæs|fornavn2=Mads|serie=1|språk=no|bind=63|sider=7–33|issn=0024-6980|besøksdato=2024-07-06}}</ref> Bouvetøya ble annektert som biland ved lov 27. februar 1930, Peter I øy ble erklært som norsk i 1931 og annektert ved lov 24. mars 1933, og Dronning Maud land ble erklært som norsk i 1939 ([[kongelig resolusjon]] 14. januar 1939).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Vår sydligste provins – fortellingen om Dronning Maud Land|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-3053-2005-03-08|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3053-2005-03-08|dato=2005-11-04|fornavn=Odd Gunnar|etternavn=Skagestad|serie=3|språk=no|bind=22|sider=335–343|issn=0800-336X|besøksdato=2024-07-06}}</ref> Annekteringen av Bouvetøya skjedde etter landstigning ved [[Norvegia-ekspedisjonene|Norvegia-ekspedisjonen]] i 1927 og Peter I Øy ble besøkt av den andre Norvegia-ekspedisjonen i 1928. Annekteringen av Dronning Maud land hadde særlig til formål å unngå at norske skip ble utestengt fra [[hvalfangst]] i området; hvalfangst var på den tiden en voksende næring og kontroll over landområder bidro til å sikre rettigheter for virksomheten. Storbritannia anerkjente raskt norsk suverenitet, mens USA og Sovjetunionen tok forbehold og [[Nazi-Tyskland|Tyskland]] avviste det norske kravet; øvrige land hadde ikke merknader. Annekteringen av Peter I øy ble av de fleste land mottatt uten merknader. Norsk statshøyhet over Bouvetøya er internasjonalt anerkjent.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008103000068|tittel=Antarktis|forfatter=Njåstad, Birgit|forlag=Norsk polarinstitutt|isbn=8276661645|side=|utgivelsesår=1999}}</ref> Den norske Norvegia-ekspedisjonen i 1927 regnes som første gang mennesker gikk i land på øya og kaptein Horntvedt tok øyen straks i besittelse i kong Haakons navn. Annekteringen av Bouvetøya ble anerkjent etter forhandlinger med Storbritannia.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052505083|tittel=Norge i polarområdene|forfatter=Egeland, Knut|forlag=Leif Holtedahls forl.|isbn=8290157088|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1982}}</ref>

Begrepet biland brukes til dels om andre staters besittelser og om Færøyene, Island og Grønland den gangen de var kontrollert av Norge.<ref name=":0" />

==Norske biland på den sørlige halvkule==
[[Fil:Norske biland.png|thumb|Kart over norske biland.]]
{| class="wikitable"
!Territorium !! Beliggenhet !! Areal (km²) !! Innbyggertall !! Største bosetting !! Forvaltning
|- valign="top"
| [[Bouvetøya]]
| [[Sør-Atlanteren]]
| align="right"|49
| align="right"|0
| -
| [[Justis- og beredskapsdepartementet]]
|-
| [[Dronning Maud Land]]
| [[Antarktika]]
| align="right"|2 700 000
| align="right"|0
| [[Ongul]] ([[Syowa]] forskningsstasjon)
| [[Justis- og beredskapsdepartementet]]
|-
| [[Peter I Øy]]
| [[Sørishavet]]
| align="right"|156
| align="right"|0
| -
| [[Justis- og beredskapsdepartementet]]
|-
|}

Samtlige norske biland er underlagt [[Bilandsloven]], offisielt ''Lov om Bouvet-øya, Peter I’s øy og Dronning Maud Land m.m.'' (LOV 1930-02-27 nr 03), med ikrafttredelse [[27. februar]] [[1930]]. Den fastsetter at Bouvetøya, Dronning Maud Land og Peter I Øy underlegges norsk statshøyhet som biland. Den tilrettelegger videre for at det kan utarbeides forskrifter om [[miljøvern]] for bilandene, i tillegg til å hjemle utarbeidelse av nærmere regler til gjennomføring av bestemmelser som Norge har sluttet seg til. Eksempel på sistnevnte er bestemmelsene i [[Protokoll om miljøvern til Antarktistraktaten]], relevant for Dronning Maud Land og Peter I Øy som begge omfattes av denne traktaten.

===Bouvetøya===
{{utdypende|Bouvetøya}}
[[Fil:Cape Valdivia.jpg|thumb|[[Kapp Valdivia]] på nordspissen av Bouvetøya.]]
Bouvetøya er en ubebodd subantarktisk vulkansk øy i Sør-Atlanteren med beliggenhet {{coord|54|25.8|S|3|22.8|E|type:isle_region:BV|display=inline,title}}. Den ligger ved den sørlige enden av [[Den midtatlantiske ryggen]], og regnes som verdens mest avsidesliggende øy; omtrent 2 200 km unna [[Sør-Afrika]]s kyst som er det nærmeste området med permanent bosetting. Øya er 49 km² i areal, hvorav omtrent 93 % er dekt av [[isbre]]. Dens naturgeografi er preget av bratte klipper mot sjøen på alle kanter, noe som gjør det særs vanskelig å gå i land på øya.

Bouvetøya ble oppdaget av franskmannen [[Jean-Baptiste Charles Bouvet de Lozier]] den [[1. januar]] [[1739]] og gitt navnet ''Cap de la Circoncision'' (Omskjærelsens forberg) etter kirkefesten samme dag. Det første lengre oppholdet på øya skjedde imidlertid ved den første [[Norvegia-ekspedisjonen]] som tilbrakte en måned på øya. I den sammenheng ble øya [[annektert]] for Norge den [[1. desember]] [[1927]]. Denne annekteringen ble bestrid av [[Storbritannia]] inntil [[1929]], men ble bekreftet som norsk biland gjennom [[Bilandsloven]] av [[27. februar]] [[1930]].

Den [[17. desember]] [[1971]] ble hele øya erklært som [[naturreservat]], og siden [[1977]] har det vært drevet en ubemannet meteorologisk stasjon der. I [[1996]] satte [[Norsk Polarinstitutt]] opp en 36 m² stor feltstasjon i [[Nyrøysa]] nordvest på øya, men i [[2007]] meldte instituttet at den var forsvunnet. Det foreligger imidlertid planer om å etablere en ny feltstasjon.

===Dronning Maud Land===
{{utdypende|Dronning Maud Land}}
[[Fil:PetermannChains.jpg|thumb|venstre|Søre Petermannkjeda i [[Wohlthatmassivet]] i [[Fimbulheimen]].]]
Dronning Maud Land er det desidert største norske bilandet i areal med sine 2 700 000 km². Det utgjør en sektor av det antarktiske kontinentet som strekker seg fra 20° vestlig- til 45° østlig lengde. [[Breddegrad]]sgrensene til Dronning Maud Land er imidlertid ikke definert. Sektoren ligger mellom [[Britisk Antarktis]] til vest og [[Australian Antarctic Territory|Det australske antarktiske territoriet]] til øst. Brorparten av Dronning Maud Land er dekket av [[Innlandsis|den antarktiske innlandsisen]], men i innlandet finnes det også fjellmassiver som står over isen.

Dronning Maud Land var det første området av Antarktika som ble oppdaget. Dette skjedde den [[27. januar]] [[1820]] av russeren [[Fabian Gottlieb von Bellingshausen]]. Det var imidlertid en av de siste områdene på kontinentet som ble utforsket, da det krevde mye ressurser for å dekke territoriet systematisk. I perioden [[1927]]-[[1937]] utrustet forretningsmannen [[Lars Christensen]] til sammen ni ekspedisjoner til Dronning Maud Land – både for å undersøke mulighetene for [[hvalfangst]], og for å kartlegge kysten og deler av fastlandet.

Offisielt ble Dronning Maud Land annektert av Norge den [[14. januar]] [[1939]]. Fem dager senere gjorde imidlertid [[Tyskland]] uformelt krav på området mellom 10° vestlig- og 20° østlig lengde som [[Neuschwabenland]]. Dette territorialkravet forble dog kun et kartografisk sådan, og har aldri blitt fremmet offisielt. I [[1959]] ble [[Antarktistraktaten]] underskrevet av de tolv landene som på det tidspunkt hadde aktivitet og territorialkrav i Antarktika, deriblant Norge.

Et titalls forskningsstasjoner finnes på Dronning Maud Land. [[Troll (forskningsstasjon)|Troll]] er den eneste norske, og stod ferdig i [[1990]]. Den ble opprustet til helårsstasjon i [[2005]] og ligger i [[Jutulsessen]]. I tillegg ble feltstasjonen [[Tor (forskningsstasjon)|Tor]] etablert i [[1993]] på [[Svarthamaren]].

===Peter I Øy===
{{utdypende|Peter I Øy}}
[[Fil:Küste der Peter-I.-Insel in der Bellingshausensee 1994.jpg|miniatyr|Kysten av Peter I Øy, fotografert i 1994 i forbindelse med besøket av RV «Polarstern».]]
Peter I Øy er en ubebodd vulkansk øy i Sørishavet omtrent 450 km utenfor det antarktiske kontinentet. Øya har et areal på 156 km², og er nærmest helt dekket av isbreer, bare avbrutt av enkeltområder med frembrytende fjell. Mesteparten av året er farvannene rundt øya dessuten dekket av [[Is|pakkis]], og en omtrent 40 meter høy isvegg og vertikale [[klipper]] danner en barriere rundt øya. Dette gjør øya særs vanskelig tilgjengelig, og ilandstigning er bare mulig på tre steder på vestkysten i en kort periode av året når farvannene ikke er dekket av pakkis.

Øya ble oppdaget av russeren Fabian Gottlieb von Bellingshausen den [[21. januar]] [[1821]], men pakkisen gjorde det umulig for ham og hans ekspedisjon å gå i land. Likevel navnga han øya etter den russiske tsaren [[Peter den store]]. Et nytt forsøk på ilandstigelse ble gjort av [[Jean-Baptiste Charcot]]s andre antarktisekspedisjon i [[januar]] [[1910]], men også dette forsøket ble forhindret av pakkis. Den første suksessfulle ilandstigningen ble utført av [[den andre Norvegia-ekspedisjonen]] den [[2. februar]] [[1929]]. Samstundes ble det gjort krav på øya på vegne av Norge. Annekteringen ble stadfestet av myndighetene ved [[kongelig resolusjon]] [[6. mars]] [[1931]], og Peter I Øy fikk status som norsk biland den [[24. mars]] [[1933]].

Først i [[1987]] ble det gjennomført nøyaktige topografiske oppmålinger og flyfotografering av Peter I Øy, dette i regi av Norsk Polarinstitutt som sendte fem forskere som tilbrakte elleve dager på øya. I tillegg ble det satt opp en automatisk værstasjon.

== Referanser ==
<references/>

==Se også==
*[[Bilandsloven]]

{{Emner om Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske biland| ]]
[[Kategori:Imperialisme]]
[[Kategori:Lister relatert til Norges geografi]]

Norske biland - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Lenkefiks