Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-16T19:48:04Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 16. feb. 2026 kl. 19:48
(Ingen forskjell)

nb>Tenksom: Sterk krone i 2002.

2025-06-12T08:10:17Z

Sterk krone i 2002.

Ny side

{{referanseløs}}
{{Infoboks valuta
| navn = Norsk krone
| bilde =
| bildetekst =
| land = {{Flagg|Norge|lenke}}
| delt = 100 øre
| iso4217 = NOK
| symbol = kr
| slekt = [[krone (valuta)|krone]]
| innført = {{startdato og alder|1875}}
| avskaffet =
| forløper = [[Speciedaler|daler]] og [[Skilling (Spd)|skilling]]
| erstattet =
| mynter = 1, 5, 10 og 20 krone(r)
| sedler = 50, 100, 200, 500 og 1000 kroner
| sentralbank = [[Norges Bank]]
}}
'''Norsk krone''' (oftest bare '''krone''', forkortes '''kr''') er Norges [[valuta]]. Kronen deles i hundre [[øre (valuta)|øre]].<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2019-06-21-31/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1|tittel=Lov om Norges Bank og pengevesenet mv. («sentralbankloven») - Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser|besøksdato=2022-03-26|kapittel=|verk=lovdata.no|forlag=Lovdata|sitat='''§ 1-9. ''Pengeenheten''''' Den norske pengeenhet er en krone. Kronen deles i hundre øre.}}</ref>

Valutaen ble innført da Norge sluttet seg til [[Den skandinaviske myntunion]] og hadde sin direkte parallell i [[Dansk krone|danske kroner]] og [[Svensk krone|svenske kroner]]; valutaer betegnet «[[Krone (valuta)|krone]]» er også brukt i andre land. Tradisjonelt forkortes både norske, danske og svenske kroner som «kr.»; for å skille norske kroner fra danske og svenske brukes tradisjonelt også forkortelsen «nkr.»<ref>[http://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/kronebelop-rekkjefolgje-komma-og-strek/ Kronebeløp: rekkjefølgje, komma og strek], Språkrådet</ref> [[ISO 4217]]-koden for valutaen er '''NOK''', en betegnelse som dominerer i internasjonale sammenhenger.

Norges Bank har enerett til å utstede norske pengesedler og mynter, og disse er tvungent betalingsmiddel i Norge.<ref name=":0">[http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14 «Sentralbankloven»]</ref> Kronen har vært landets offisielle valuta siden den erstattet [[Speciedaler|daler]] og [[Skilling (Spd)|skilling]] i [[1875]].<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.norges-bank.no/tema/Om-Norges-Bank/historien/Norges-Banks-historie/Lov-om-Norges-Bank/1875-Lov-om-pengevesenet/|tittel=Myntunion med Danmark og Sverige|besøksdato=2022-03-26|språk=no|verk=www.norges-bank.no|sitat=I lov om pengevesenet av 17. april 1875 ble daler- og skillingbetegnelsen avviklet, og det ble bestemt at «Pengeenheden skal være en Krone, som deles i 100 Øre». {{!}} Dette var en forberedelse til at Norge 16. oktober samme år tiltrådte den skandinaviske myntunionen, etablert mellom Danmark og Sverige i 1873 etter forslag fra en felleskommisjon (der også Norge deltok) om en felles skandinavisk myntenhet basert på gull. {{!}} De andre landenes mynt ble nå gangbar på linje med mynt preget hjemme i de tre land. Unionen fungerte til 1914. Etter det hadde den ingen praktisk betydning, men ble ikke formelt oppløst før 1972.|arkiv-dato=2022-01-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220123002048/https://www.norges-bank.no/tema/Om-Norges-Bank/historien/Norges-Banks-historie/Lov-om-Norges-Bank/1875-Lov-om-pengevesenet/|url-status=yes}}</ref>

== Historie ==
[[Fil:NOK 1 1942.jpg|thumb|right|1-kroneseddel utgitt under [[andre verdenskrig]] grunnet manglende tilgang på [[råstoff|råvarer]] til mynt.]]
I Norge ble kronen innført som betalingsmiddel ved lov om pengevesenet av 4. april 1875.<ref name=":2" /> Den norske kronen erstattet da [[Speciedaler|speciedaleren]] til en rate på fire kroner per speciedaler. Etter dagens pengeverdi (2019 – korrigert for [[konsumprisindeksen]]) tilsvarer verdien av en speciedaler fra 1875 ca. kr. 262. Innføringen av kronen gjorde det mulig for Norge å tre inn i [[Skandinaviske myntunion|Den skandinaviske myntunionen]] som var blitt etablert to år tidligere, i [[1873]]. Denne unionen ble oppløst i [[1914]], men på tross av dette valgte både Norge, Danmark og Sverige å beholde navnene på sine respektive og nå separate valutaer. Formelt bestod den skandinaviske myntunionen frem til 1972.<ref name=":2" />

Innenfor myntunionen hadde den norske kronen en [[gullstandard]] på 2 480 kroner mot ett kilo rent gull. Denne standarden ble gjeninnført mellom 1916 og 1920, og igjen mellom 1928 og 1931. I 1931 ble kronen i stedet knyttet til det [[Britisk pund|britiske pundet]] med en rate på 19,9 kroner per pund. I 1939 ble kronen knyttet til den [[Amerikansk dollar|amerikanske dollaren]] med en rate på 4,4 kroner per dollar. Under [[Okkupasjonen av Norge|okkupasjonen 1940–1945]] var kronen knyttet opp mot [[Reichsmark|den tyske riksmarken]] med en rate på 1 krone per 0,6 riksmark, og noe senere med en rate på 1 krone per 0,57 riksmark. Etter [[Frigjøringsdagen (Norge)|frigjøringen av Norge]] i 1945 ble kronen igjen knyttet opp mot gull, gjennom [[Bretton Woods-systemet]]. Etter at Bretton Woods-systemet brøt sammen i 1971, deltok Norge i flere former for europeisk valutasamarbeid.

I 1992 valgte Norges Bank å gå bort fra de faste vekslingskursene, og gikk over til flytende, markedsregulerte kurser. Dette er også måten Norges Bank forfekter vekslingskursen i dag.

I 2002 steg kronekursen mot så godt som alle andre [[valuta]]er, noe som førte til en 16-17 % stigning i [[konkurs]]er i Norge.<ref>[https://www.nettavisen.no/sterk-krone-forte-til-konkurshopp/s/12-95-1860525 «Sterk krone førte til konkurshopp», 3.oktober 2005]</ref> I forbindelse med [[Koronaviruspandemien i 2019–2020|koronaviruspandemien]] våren 2020 sank den til sitt laveste nivå, med 11,77 for 1 dollar, 12,58 for 1 [[euro]], 169 for 100 danske kroner og 13,77 for 1 pund, og ble raskt omtalt i finanskretser som ''Scandi-drakmer'', en ufin referanse til den tidligere [[Hellas|greske]] valutaen, [[Drakmer|drakmen]], notorisk for sin synkende verdi.<ref>[https://e24.no/boers-og-finans/i/vQK7Km/coronanedturen-vil-ingen-ende-ta-ny-bunn-mot-euro «Coronanedturen vil ingen ende ta: Ny bunn mot euro», e24.no]</ref>

Den norske kronen styrket seg noe etter dette og lå primo april 2020 på 10,26 for 1 [[USD]], 11,14 for 1 euro, 149 for 100 danske kroner og 12,70 for 1 pund.

Lov av 21. juni 2019 om Norges Bank og pengevesenet mv. («sentralbankloven») fastsetter i § 1-9 at den norske pengeenheten er en krone, og at kronen deles i hundre øre.<ref name=":1" />

== Mynter og sedler ==
=== Mynter ===
{{Utdypende artikkel|Norske mynter}}
Kronemynter ble satt i sirkulasjon i [[1875]], i valørene 10 og 50 øre, samt 1 og 10 kroner. De første myntene var også preget med [[Skilling (Spd)|skilling]]-valører, henholdsvis 3, 15 og 30 skilling og 2½ og 5 [[Speciedaler|specidaler]]. Nye valører ble introdusert mellom [[1875]] og [[1878]]: 1, 2, 5 10, 25 og 50 øre, og 1, 2 og 10 kroner. 1-, 2- og 5-ørene ble slått i bronse, 10-, 25- og 50-ørene, samt 1- og 2-kronene ble slått i sølv, mens 10-, og senere også 20-kronene ble slått i gull.

Den siste gullmynten ble slått i [[1910]], og sølvmyntene erstattet med koppernikkel i [[1920]]. Mellom [[1917]] og [[1921]] ble bronsemyntene slått i jern. 2-kronemynten ble avviklet i 1917. Under [[Norge under andre verdenskrig|tyskernes okkupasjon av Norge]] ble sink brukt i stedet for koppernikkel, samtidig som man avviklet 1-kronemynten.

I [[1963]] ble 5-kronemynten introdusert. Produksjon av 1- og 2-øremynter ble avsluttet i [[1972]]. Året etter ble størrelsen på 5-øremynten redusert, og produksjonen av mynten ble avviklet i [[1982]], sammen med 25-øremynten. 10-kronemynter ble satt i produksjon i [[1983]], og i [[1992]] ble den siste tiøringen produsert. Mellom 1994 og 1998 ble dagens myntserie innført, bestående av 50 øre, og 1, 5, 10 og 20 kroner. 1. mai 2012 ble 50 øre-mynten fjernet fra pengeomløpet i Norge og fra den dag ble den ugyldig som betalingsmiddel.

All norsk mynt har siden [[1686]] blitt produsert ved [[Det Norske Myntverket]] på [[Kongsberg]]. (Tidligere het institusjonen [[Den Kongelige Mynt]] og var del av [[Kongsberg sølvverk]].)
{| class="wikitable" style="font-size:90%;"
|-
!colspan="8"| Mynter i sirkulasjon
|-
!rowspan="2"| Valør !!colspan="4"| Tekniske data !!colspan="3"| Beskrivelse
|-
! Diameter !! Tykkelse !! Masse !! Legering !! Rand !! Advers !! Revers
|- {{Coin-silver-color}}
| [[1-krone]]
| 21 mm
| 1,7 mm
| 4,35 g
|rowspan="2"| [[Koppernikkel]] 75 % Cu, 25 % Ni
| Glatt
| [[Harald V]]s monogram
| Fabelfugl
|- {{Coin-silver-color}}
| [[5-krone]]
| 26 mm
| 2 mm
| 7,85 g
| Riflet
| [[St. Olavs Orden|St. Olavs Ordens storkorkjede]]
| Akantusplante
|- {{Coin-yellow-color}}
| [[10-krone]]
| 24 mm
| 2 mm
| 6,8 g
|rowspan="2"| 81 % Cu, 10 % Zn, 9 % Ni
| Avbrutt rifting
|rowspan="2"| Harald V
| Tak av [[stavkirke]]
|- {{Coin-yellow-color}}
| [[20-krone]]
| 27,5 mm
| 2,2 mm
| 9,9 g
| Glatt
| [[Vikingskip]]
|}
=== Sedler ===
{{Utdypende artikkel|Norske pengesedler}}
I 1887 introduserte Norges Bank 5-, 10-, 50-, 100-, 500- og 1000-kronersedler. I 1917 ble det også introdusert 1-kronessedler, og mellom 1918 og 1922 også 2-kronerssedler. På grunn av mangelfull tilgang på råvarer til mynt var dette også tilfelle mellom 1940 og 1950. I 1963 ble 5-kronersseddelen erstattet med en 5-kronersmynt, og det samme gjaldt 10-kronersseddelen i 1984. 200-kronersseddelen ble introdusert i 1994.
* '''50 kroner:''' Grønn, utgitt 18. oktober 2018 – hovedmotivet er [[Utvær fyr]]
* '''100 kroner:''' Rød, utgitt 30. mai 2017 – hovedmotivet er [[Gokstadskipet]]
* '''200 kroner:''' Blå, utgitt 30. mai 2017 – hovedmotivet er en [[torsk]]
* '''500 kroner:''' Oransje, utgitt 18. oktober 2018 – hovedmotivet er [[RS 14 «Stavanger»]]
* '''1000 kroner:''' Lilla, utgitt høsten 2019– hovedmotivet er en bølge på åpent hav

== Historiske mynter og sedler ==
Tabellen nedenfor er en oversikt over alle mynter og pengesedler (unntatt gull-, sølv- og minnemynter) som har vært i bruk i Norge siden [[1875]]. Bare 1-kronen har hatt betydelig overlapp mellom sedler og mynter, nærmere bestemt 1917–1925 og 1940–1950.
{| class="wikitable" border="1" cellspacing="0" cellpadding="2" style="text-align:center;"
|-
! rowspan="2" | Valør
| colspan="3" | Sedler
| colspan="3" | Mynter
|-
! Trykt
| Ugyldig
| Kommentarer
| Preget
| Ugyldig
| Kommentarer
|-
| 1000 kr
| [[1877]]–
| -
|  
| colspan="3" | -
|-
| 500 kr
| 1877–
| -
|  
| colspan="3" | -
|-
| 200 kr
| [[1994]]–
| -
|  
| colspan="3" | -
|-
| 100 kr
| 1877–
| -
|  
| colspan="3" | -
|-
| 50 kr
| 1877–
| -
|  
| colspan="3" | -
|-
| 20 kr
| colspan="3" | -
| 1874–1910 og [[1994]]–
| -
| align="left" | Gull; Gyllen [[1994]]–
|-
| 10 kr
| 1877–[[1984]]
| [[1999]]
| align="left" | 1874–1910 og [[1983]]
| 1874–1910 og [[1983]]–
| -
| align="left" | Gull; Gyllen [[1983]]–
|-
| 5 kr
| 1877–[[1963]]
| 1999
| align="left" | Erstattet av mynt [[1963]]
| [[1963]]–
| -
| align="left" | Sølvblank; hull [[1998]]–
|-
| 2 kr
| [[1918]]–[[1925]] [[1940]]–[[1950]]
| [[1926]] 1999
| align="left" | Skillemyntsedler
| [[1876]]–[[1917]]
| 1922
| align="left" | Sølvblank
|-
| 1 kr
| [[1917]]–1925 1940–1950
| 1926 1999
| align="left" | Skillemyntsedler
| [[1875]]–
| -
| align="left" | Sølvblank; hull [[1925]]–[[1951|51]]; hull [[1997]]–
|-
| 50 øre
| colspan="3" | -
| [[1874]]–[[2012]]
| [[2022]]
| align="left" | Sølvblank; hull [[1926]]–[[1949|49]]; kobber [[1996]]–2012
|-
| 25 øre
| colspan="3" | -
| 1876–[[1982]]
| [[1998]]
| align="left" | Sølvblank; hull [[1924]]–1951
|-
| 10 øre
| colspan="3" | -
| 1874–[[1991]]
| [[2003]]
| align="left" | Sølvblank; hull 1924–1951
|-
| 5 øre
| colspan="3" | -
| 1875–1982
| 1998
| align="left" | Kobber; jern [[1917]]–[[1920]]; jern [[1941]]–[[1945]]
|-
| 2 øre
| colspan="3" | -
| 1876–[[1972]]
| 1998
| align="left" | Kobber; jern [[1918]]–[[1921]]; jern 1941–1945
|-
| 1 øre
| colspan="3" | -
| 1876–1972
| 1998
| align="left" | Kobber; jern 1918–1921; jern 1941–1945
|}
== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* [[Norske mynter]]
* [[Norske pengesedler]]
* [[Liste over lands valuta]]

== Eksterne lenker ==
* Norges Bank: [https://www.norges-bank.no/tema/Sedler-og-mynter/ Sedler og mynter] Besøkt 26. mars 2022.
* [https://www.dokpro.uio.no/umk/nominal/krone.html Kroner og øre] i et historisk perspektiv. Fra en nettutstilling laget av Dokumentasjonsprosjektet i 1995 for [[Universitetets myntkabinett]]. Besøkt 26. mars 2022.
{{Norske mynter}}
{{Europeiske valutaer}}
{{Emner om Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske mynter]]
[[Kategori:Norges økonomi|N]]

Norsk krone - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Tenksom: Sterk krone i 2002.