Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-15T05:12:23Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2026 kl. 05:12
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2025-02-26T14:36:59Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

[[Fil:Statsgjelden 2000-2017.png|thumb|Norges statsgjeld 2000–2017.]]

'''Norges [[statsgjeld]]''' er offentlig gjeld tatt opp av staten. Staten låner ved å opprette gjeldsbrev kalt stats[[obligasjon]]er (løpetid over 1 år) som i hovedsak kjøpes av banker.

Statsgjelden var 2. kvartal 2022 på 708 milliarder kr.<ref>[https://www.ssb.no/statsgjeld SSB - Statsgjelden]</ref>

== Historikk ==
Det danske riksgjeldskontoret ble opprettet i 1789. Da Norge gikk ut av unionen med Danmark i 1814 tok Norge på seg ansvar for en del av Danmark/Norges felles statsgjeld.

== Hvorfor har den norske stat gjeld? ==

=== Innenlandsgjeld ===
Den norske stat hadde 31. mars 2017 rundt 7 867 milliarder kroner stående på konto i [[statens pensjonsfond utland]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nbim.no/no/apenhet/rapporter/2017/1.-kv.-2017-kvartalsrapport/|tittel=1. kv. 2017 Kvartalsrapport|besøksdato=2017-07-16|språk=no|verk=www.nbim.no|arkiv-dato=2017-09-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170921050109/https://www.nbim.no/no/apenhet/rapporter/2017/1.-kv.-2017-kvartalsrapport/|url-status=yes}}</ref> Når staten likevel velger å ha gjeld, er det hovedsakelig av tre grunner:<ref>{{kilde www |url=http://www.norges-bank.no/no/prisstabilitet/statsgjeld/hvorfor-har-den-norske-stat-gjeld |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-10-26 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20111108235000/http://www.norges-bank.no/no/prisstabilitet/statsgjeld/hvorfor-har-den-norske-stat-gjeld/ |arkivdato=2011-11-08 }}</ref>

# Staten må dekke daglige betalinger. Disse varierer veldig og det er vanskelig å beregne innbetalingene av skattene. Dermed må staten ha en viss likviditetsreserve, noe som finansieres ved hjelp av lån.
# Staten sørger for å regulere likviditeten i banksystemet ved å utstede – eller kjøpe tilbake [[statsobligasjon]]er/[[statskasseveksler]]. Hvis staten utsteder en statsobligasjon mottar staten penger fra kjøper som havner på konto i Norges Bank. Disse pengene holdes i utgangspunktet utenfor bankenes system, noe som medfører at bankenes totale overskuddsreserver på foliokonto i Norges Bank minker tilsvarende. Med andre ord kan staten redusere likviditeten ved å selge statsobligasjoner. I motsatt tilfelle kan staten kjøpe tilbake statsobligasjoner, og dermed redusere innehavende konto i Norges Bank, noe som øker likviditeten i banksystemet på samme måte.
# Statens opplåning har også som mål å bidra til å opprettholde og utvikle fungerende og effektive finansmarkeder i Norge. Ved å tilby statsobligasjoner og statskasseveksler, sørger staten for en risikofri avkastningskurve for plasseringer med fra om lag 1 måned til om lag 10 års løpetid.

Under finanskrisen i 2008 var bankenes utlånsvillighet svært lav. Staten nærmest doblet sin totale gjeld, slik det fremkommer av tabellen lenger nede (SSB). Dette reduserte derimot ikke pengemengden i banksystemet i sin helthet, fordi staten utstedte statspapirer i bytte mot obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), med en ramme på inntil 350 milliarder kroner.<ref>{{kilde www |url=http://www.norges-bank.no/no/om/publisert/publikasjoner/pengepolitisk-rapport/308-pengepolitisk-rapport |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-10-26 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20130522220321/http://www.norges-bank.no/no/om/publisert/publikasjoner/pengepolitisk-rapport/308-pengepolitisk-rapport/ |arkivdato=2013-05-22 }}</ref> Aktivabalansen ble dermed justert opp tilsvarende som passivabalansen (statsgjelden økte like mye som fordringene), og likviditeten i banksystemet ble dermed uendret. Grunnen til at staten likevel ville utstede statsobligasjoner var fordi bankene som byttet til seg statspapirene fikk sikrere papirer som var lettere å omsette i markedet, sammenlignet med OMFene. Utover dette kjøpte Norges Bank opp en del av de eksisterende statsobligasjonene, noe som forbedret likviditeten i hele banksystemet. Norges Bank er den eneste kilden som kan tilføre banksystemet likviditet når tilbudet for øvrig er gitt.

Opptak av statsgjeld skjer etter råd fra og forvaltes av [[Norges Bank]], men sentralbankloven forbyr Norges Bank fra å selv låne til staten. Dette er fordi sentralbanken er statseid.

=== Utenlandsgjeld ===
Norsk offentlig sektor har per 2. kvartal 2012 en utenlandsgjeld på 332 milliarder kroner, som var en nedgang på 24 milliarder kroner fra 1. kvartal 2012. Dette i kontrast til Norges samlede offentlige og private utenlandsgjeld som er på 3 700 milliarder kroner, brorparten lånt inn av banker<ref>[http://www.ssb.no/brutgjeld/arkiv/tab-2012-09-14-01.html SSB.no – Norges utenlandsgjeld, etter sektor og finansobjekt. Millioner kroner] (Besøkt 21. desember 2012)</ref>

== Historiske tall ==
Tall over statsgjelden publiseres av Finansdepartementet fire ganger i året. Før 1996 ble tallene bare publisert årlig. Historiske tall er samlet av [[Statistisk sentralbyrå]] og går tilbake til 1965.

{| class="wikitable sortable" style="margin-left:0"
! style="width:2em;" | Årstall !! Statsgjeld (millioner kroner)
|-
|2022
|708 589
|-
|2021
|522 000
|-
|2020
|530 000
|-
|2019
|452 000
|-
|2018
|
|-
|2017||522 047
|-
|2016||515 617
|-
|2015||482 817
|-
|2014||485 453
|-
|2013||604 045
|-
|2012||617 245
|-
|2011||557 412
|-
|2010||653 247
|-
|2009||627 665
|-
|2008||349 973
|-
|2007||265 348
|-
|2006||269 363
|-
|2005||334 132
|-
|2004||320 754
|-
|2003||339 832
|-
|2002||291 027
|-
|2001||278 681
|-
|2000||285 908
|-
|…||…
|-
|1990||164 867
|-
|…||…
|-
|1980||106 903
|-
|…||…
|-
|1970||18 879
|-
|1969||15 823
|-
|1968||14 722
|-
|1967||13 792
|-
|1966||12 143
|-
|1965||11 448
|}

== Se også ==
* [[Statsbankerotten (1813)]]
* [[Danmarks statsgjeld]]
* [[USAs statsgjeld]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20110903020202/http://video.google.com/videoplay?docid=-2550156453790090544 'Money as Debt' på Google Video] - Animasjonsfilm som forklarer pengesystemet.
* [https://statbank.ssb.no/offentlig-sektor/statistikker/statsgjeld/kvartal Norges Statsgjeld] {{Wayback|url=https://statbank.ssb.no/offentlig-sektor/statistikker/statsgjeld/kvartal |date=20180305202419 }} - fra Statistisk sentralbyrå
* [https://www.ssb.no/statbank/table/05830/?rxid=bcc5eee7-b1d9-4f21-b473-b8da283f56bb SSBs oversikt over Norges statsgjeld]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norges økonomi]]
[[Kategori:Offentlig finans]]
[[Kategori:Gjeld]]

Norges statsgjeld - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5