Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-06T14:07:49Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 14:07
(Ingen forskjell)

nb>BjørnN: Fjernet Kategori:Berlin via HotCat

2025-09-28T15:57:38Z

Fjernet Kategori:Berlin via HotCat

Ny side

{{Infoboks bygning
| bilde = Nordiska ambassaderna 01.jpg
| bildetekst = Norges ambassade i Berlin ligger i komplekset som huser [[de nordiske ambassader i Berlin]]
{{byline|Björn Larsson}}
| navn = Norges ambassade i Berlin
| adresse = Rauchstrasse 1
| strøk = Tiergarten
| område = [[Mitte]]
| kommune = [[Berlin]]
| formål = [[Ambassade]]
| eier = [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]]
| påbegynt =
| ferdigstilt = 1999
| arkitekt = [[Snøhetta (arkitektfirma)|Snøhetta]]
| stilretning =
| høyde =
| gulvareal =
| grunnflate =
| etasjer =
}}
'''Norges ambassade i Berlin''' er en [[utenriksstasjon]] som ivaretar norske interesser i [[Tyskland]]. [[Ambassade]]n ligger i Rauchstrasse, i ambassadekomplekset som huser [[de nordiske ambassader i Berlin]]. Tidligere har Norge hatt ambassader i [[Norges ambassade i Bonn|Bonn]] og i [[Norges ambassade i Øst-Berlin|Øst-Berlin]].

==Legasjonen: Fra Alsenstrasse til Rauchstrasse==
[[Michael Strøm Lie|Michael Lie]], som hadde vært svensk-norsk militærattaché og som ved unionsoppløsningen ble norsk [[chargé d'affaires]] i Berlin, arbeidet for tysk anerkjennelse av Norge i Berlin. I slutten av november 1905 kom Tysklands anerkjennelse av Norge som stat.<ref name="Jervell">Jervell, Sverre: «Ambassadehistorie: Bonn og Berlin», ''Norsk-tyske forbindelser gjennom hundre år. Ikke bare laks og pølser'', utgitt av Bernd Henningsen, redigert av Frauke Stuhl og Jan Hecker-Stampehl, Berlin: Berliner Wissenschafts-Verlag, 2005, s. 94–96.</ref> Norge etablerte en [[legasjon]] i Berlin, hovedstad i [[keiserriket Tyskland]]. Legasjonen lå i Alsenstrasse 2 i [[Alsenviertel]] i [[Spreebogen]], der mange utenlandske diplomatiske stasjoner holdt til.<ref>[http://www.bundestag.de/kulturundgeschichte/ausstellungen/parl_hist/alsen/ «Vom Alsenviertel zum Paul-Löbe-Haus»] {{Wayback|url=http://www.bundestag.de/kulturundgeschichte/ausstellungen/parl_hist/alsen/ |date=20160106080023 }}, Deutscher Bundestag.</ref>

[[Fil:Karte Botschaftsviertel Planung 1938.png|mini|Planene for diplomatkvarteret ved Tiergarten, der Norges legasjonsbygning ble reist 1940–1941]]
Fra 1906 og til 1920 var [[Thor von Ditten]] [[sendemann]] ved legasjonen i Berlin.<ref>''Hvem er Hvem? 1930'', Oslo: Aschehoug, 1930, s. 100. [https://runeberg.org/hvemerhvem/1930/0100.html Fulltekstutgave] fra [[Prosjekt Runeberg]].</ref> Han hadde også sideakkreditering til Østerrike og Italia. Ditten ble tyskorientert i løpet av den lange perioden i Berlin og under [[første verdenskrig]] ble legasjonen kritisert for dette i Norge.<ref>[http://nbl.snl.no/Thor_Von_Ditten «Thor Von Ditten»], ''Norsk biografisk leksikon''.</ref> Under første verdenskrig var Norge nøytralt og ambassaden framholdt for tyske myndigheter at dette medførte at Norge også tok hensyn til Tysklands interesser.<ref name="jervell70">Jervell, Sverre: ''Nordmenn i Berlin. Glimt fra Berlins historie'', Oslo: Skyline, 2007, s. 70.</ref> Tyske angrep på norske handelsskip medførte imidlertid skepsis til Tyskland i Norge.<ref name="jervell70" />

Interessen for den politiske utviklingen var begrenset. [[Minister (diplomati)|Minister]] [[Arne Scheel]] var stasjonssjef fra 1921 til 1940. Han var mest opptatt av handelspolitikk.<ref name="Jervell"/> Scheel ble [[doyen]] i det diplomatiske korps i Berlin,<ref name="jervell72">Jervell, 2007, s. 72.</ref> en posisjon som innebar at han representerte det diplomatiske korps overfor det tyske vertskapet.

Nasjonalsosialistenes maktovertakelse førte til nye utfordringer for legasjonen. Arbeidet ved legasjonen var preget av motsetninger mellom minister Scheel og [[Ulrich Stang]], som var legasjonsråd og som var kjent for å ha nazisympatier.<ref name="jervell73">Jervell, 2007, s. 73.</ref> Fredsprisen til [[Carl von Ossietzky]] i 1935 medførte komplikasjoner i de diplomatiske forbindelsene.<ref name="jervell70"/> Scheel ønsket å delta på [[Rikspartidag for æren|rikspartidagen i 1936]], men fikk ikke tillatelse til det av utenriksminister [[Halvdan Koht]].<ref name="jervell72"/>

[[Fil:09050283 Berlin Tiergarten, Rauchstraße 11 001.JPG|mini|Legasjonsbygning i Rauchstrasse 11 huser i dag [[Georgia]]s ambassade i Berlin. [[Norges riksvåpen]] er fortsatt å finne på balkongrekkverket]]
Lokalene i Alsenstrasse ble etter hver ansett som uhensiktsmessige.<ref>Stornæs-Nilsen, T. B.: ''Berlin. Et europeisk drama'', Oslo: Aschehoug, 1991, s. 106. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007083101005 Fulltekstutgave] Fra Nasjonalbiblioteket.</ref> Etter nasjonalsosialistenes maktovertakelse i Tyskland og nye byplaner for Det tredje rikes hovedstad, ''[[Welthauptstadt Germania|Germania]]'', ble området der legasjonen lå utpekt til stedet der Große Halle skulle reises. Et område ved [[Tiergarten]] ble utpekt til nytt diplomatstrøk. En ny legasjonsbygning ble reist i Rauchstrasse 11, på hjørnet av Drakestrasse. Legasjonsbygningen ble tegnet av arkitektene [[Otto von Estorff]] og [[Gerhard Winkler]]. Den nye legasjonsbygningen ble reist på en tomt ekspropriert fra en jødisk familie.<ref>Jervell, 2007, s. 82.</ref> Byggingen varte fra 1940 til 1941.<ref>[http://www.stadtentwicklung.berlin.de/cgi-bin/hidaweb/getdoc.pl?DOK_TPL=lda_doc.tpl&KEY=obj%2009050283 «ehem. Norwegische Botschaft»], Denkmale in Berlin, Senatsverwaltung für Stadtentwicklung und Umwelt.</ref>

På grunn av andre verdenskrig og Tysklands okkupasjon av Norge, ble den norske legasjonen avviklet. Legasjonsbygningen ble ikke tatt i bruk av norske myndigheter så lenge krigen varte. Den ble i stedet benyttet av tyske myndigheter.<ref>Stornæs-Nilsen, s. 107.</ref> Bygningen ble ikke særlig ødelagt av krigshandlingene.

===Legasjonen og angrepet på Norge i 1940===
[[Altmark-saken]] i februar 1940 medførte at ambassaden måtte forsøke å dempe tyske reaksjoner.<ref name="jervell70"/>

Sjefen for [[Abwehr]], admiral [[Wilhelm Canaris]], lot gjennom avdelingssjef major [[Hans Oster]] planene om tysk angrep på [[Danmark]], [[Nederland]] og [[Norge]] bli kjent. Oster møtte den 3. april 1940 Nederlands militærattaché, [[Bert Sas]], som oppsøkte Sveriges og Danmarks militærattachéer 4. april. Samme dag orienterte den danske militærattachéen legasjonsråd Ulrich Stang ved den norske legasjonen. Etter at Stang hadde informerte minister Scheel den 5. april ble det sendt et [[telegram]] til Oslo der angrepsplanene mot Nederland ble nevnt, men der det kom fram at legasjonen var i tvil om holdbarheten i informasjonen. Telegrammet nevnte ikke planene om angrep på Danmark og Norge.<ref name="jervell74">Jervell, 2007, s. 74.</ref>

Etter [[Angrepet på Norge i 1940|angrepet på Norge]] 9. april 1940 fortsatte legasjonen sin virksomhet. Minister Scheel anbefalte det ikke ble gjort væpnet motstand.<ref>Jervell, 2007, s. 77.</ref> Den 13. april var Scheel i møte med Hitler og utenriksminister [[Joachim von Ribbentrop]]. Den 19. april ble Norges minister bedt om å forlate Tyskland og legasjonens virksomhet opphørte.<ref>Jervell, 2007, s. 77.</ref> Scheel reiste da tilbake til det okkuperte Norge.<ref>[http://nbl.snl.no/Arne_Scheel «Arne Scheel»], ''Norsk biografisk leksikon''.</ref>

Legasjonsbygningen ble overtatt av det tyske utenriksdepartementet. Etter hvert ble den benyttet som gjestehus – eller bordell – for offiserer på permisjon fra [[østfronten]].<ref name="jervell82">Jervell, 2007, s. 82.</ref>

==Nye forbindelser==
Etter andre verdenskrig flyttet den norske [[Militærmisjonen i Berlin]] inn i legasjonsbygningen i Rauchstrasse 11.

Familien Meinhardt, den jødiske familien som fikk sin eiendom tvangsekspropriert, forsøkte i 1946 å få tilbake eiendommen, men rettssaken ble langvarig og i 1956 ble kravet avvist, men erstatningsvedtaket ble kjent ugyldig.<ref name="jervell82"/>

Norge etablerte i 1949 en [[Norges ambassade i Bonn|stasjon i Bonn]]. Den ble i 1955 Norges ambassade i Vest-Tyskland. I 1974 ble legasjonsbygningen i Berlin overtatt av vesttyske myndigheter i bytte mot at Norge fikk ny ambassadørbolig i [[Bonn]].<ref name="riksløvene">«Nytt liv for riksløvene i Berlin», ''Aftenposten'', morgennummeret 12. september 1993, s. 17.</ref> I 1993 flyttet Norges [[generalkonsul]] i Berlin inn i andre etasje i Rauchstrasse 11.<ref name="riksløvene"/>

I 1973 opprettet Norge og [[DDR]] diplomatiske forbindelser og en [[Norges ambassade i Øst-Berlin|egen ambassade]] ble etablert i [[Øst-Berlin]].<ref>Holtsmark, Sven G.: ''Avmaktens diplomati. DDR i Norge, 1949–1973'', Oslo: Den norske historiske forening, 1999, s. 98. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091000038 Fulltekstutgave] Fra Nasjonalbiblioteket.</ref>

==Ambassade i felles nordisk ambassadekompleks==
Etter [[Tysklands gjenforening]] ble det aktuelt å flytte ambassaden i Tyskland fra [[Bonn]] til Berlin. De nordiske landene gikk sammen om å bygge et nytt ambassadekompleks i Rauchstrasse 1. Norges ambassadebygning er tegnet av arkitektfirmaet [[Snøhetta (arkitektfirma)|Snøhetta]]. En 15 meter høy blokk av [[iddefjordsgranitt]] er plassert ved inngangspartiet.<ref>[http://www.norwegen.no/Embassy/Architektur/embassy/#.Um_VshC3goM «Unsere Botschaft»] {{Wayback|url=http://www.norwegen.no/Embassy/Architektur/embassy/#.Um_VshC3goM |date=20130818175410 }}, Norges ambassade i Berlin.</ref>

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.norwegen.no Ambassadens nettsted] {{Wayback|url=http://www.norwegen.no/ |date=20170320054424 }}

{{Norges ambassader}}
{{Portal|Tyskland}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske ambassader|Berlin]]
[[Kategori:Norske institusjoner i Berlin]]
[[Kategori:Ambassader i Tyskland]]

Norges ambassade i Berlin - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>BjørnN: Fjernet Kategori:Berlin via HotCat