https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Nordlysforskning_i_Alta 2026-06-10T05:55:54Z Versjonshistorikk for denne siden på wikien MediaWiki 1.45.1 https://www.wikisida.no/index.php?title=Nordlysforskning_i_Alta&diff=203018&oldid=prev 2026-05-12T09:41:39Z

<p>Én sideversjon ble importert</p> <table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface"> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <col class="diff-marker" /> <col class="diff-content" /> <tr class="diff-title" lang="nb"> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td> <td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 12. mai 2026 kl. 09:41</td> </tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div> </td></tr> <!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-203017:rev-203018 --> </table>

Wikisida https://www.wikisida.no/index.php?title=Nordlysforskning_i_Alta&diff=203017&oldid=prev 2023-01-07T14:51:38Z

<p>La til <a href="/index.php?title=Kategori:Forskning_i_Norge" title="Kategori:Forskning i Norge">Kategori:Forskning i Norge</a> via <a href="/index.php?title=WP:HOTCAT&amp;action=edit&amp;redlink=1" class="new" title="WP:HOTCAT (siden finnes ikke)">HotCat</a></p> <p><b>Ny side</b></p><div>&#039;&#039;&#039;Nordlysforskning i Alta&#039;&#039;&#039;<br /> <br /> Utforskningen av [[Aurora polaris|nordlyset]] som fenomen var avhengig av gode observasjoner. Dette fant forskerne først i [[Bossekop]], og senere på [[Haldde|Hallde-toppen]].<br /> <br /> ==1838: Internasjonal ekspedisjon støttet av den franske kongen kommer til Alta==<br /> Den franske marineminister sendte i 1838 en forskningsekspedisjon med internasjonal deltagelse<br /> til Finnmark og Spitsbergen. Den var støttet av [[Ludvig Filip av Frankrike|kong Ludvig Filip]] som hadde besøkt Finnmark<br /> i 1795. Ekspedisjonen kalles gjerne både [[La Recherche-ekspedisjonen]] etter følgefartøyet, «La<br /> Recherche» og Gaimard-ekspedisjonen etter lederen, marinelegen og zoologen, Joseph Paul Gaimard.<br /> <br /> Gaimard kom til [[Bossekop]] i Alta i august 1838 i spissen for en forskergruppe (to franske og<br /> to svenske fysikere) som skulle overvintre for bl.a. å studere nordlyset. De hadde først tenkt å<br /> etablere en vinterbase i [[Hammerfest]]. Men de fikk høre at mindre skydekke og tåke ville gjøre<br /> studiet av himmelfenomener lettere inne i Altafjorden. De tok inn på gjestgiveriet til madam<br /> Klerck på Bossekop gård og handelssted (i senere tid kalt Nielsengården lengst nordøst i<br /> Bossekop mot Skaialuft). Som nordlys-observatorier fikk forskerne bygd tre små tømmerhytter i<br /> nærheten av gårdstunet og på Lille-Berget (på sørsiden av Nielsenberget).<br /> <br /> De vakre illustrasjoner av nordlyset på Alta-himmelen laget av ekspedisjonens kunstner Louis Bevalet<br /> gjorde Bossekop kjent over hele Europa. Litografiene har som nordlysforsker [[Asgeir Brekke]]<br /> skriver »inspirert mang en reiselysten til å oppleve nordlyset i sitt rette element» og ble laget på<br /> bakgrunn av skisser som ble »krotet ned på blokken med frostbitte negler<br /> i vinternatten».<br /> <br /> ==1830-40 årene: »Videnskabselskabet i Kaafjord» gjør nordlysobservasjoner==<br /> I 1837 opprettet den engelske ledelsen ved kobberverket »Videnskabsselskabet i Kaafjord»<br /> med gruveingeniør, senere verksdirektør Thomas som formann. Selskapet samarbeidet med<br /> Recherche-forskerne og påtok seg å fortsette ekspedisjonens nordlysmålinger frem til 1844 og<br /> senere for enda fem år. Disse systematiske nordlysobservasjoner over flere år var avgjørende for<br /> at Alta også senere på 1800-tallet ble et senter for internasjonal forskning.<br /> <br /> ==1882-83: [[Det internasjonale polaråret]] med norsk hovedstasjon i Bossekop==<br /> Carl Weyprecht fra Østerrike tok initiativet til Det Internasjonale Polarforskningsåret 1882-83.<br /> Det ble opprettet 12 polarstasjoner over hele den nordlige halvkulen. Den norske hovedstasjonen<br /> ble finansiert av regjeringen og skulle gjøre nordlysobservasjoner. Polarstasjonen ble plassert<br /> på Breverud i Bossekop ca. 1 km fra Bossekop gård slik at man kunne sammenligne resultatene<br /> med franskmennenes målinger der i 1838-39. Den ble ledet av [[Aksel Steen]], som til daglig var<br /> visebestyrer ved [[Meteorologisk institutt|Det norske meteorologiske institutt]].<br /> <br /> Med midler som han skaffet selv etablerte den dansk-norske vitenskapsmannen <br /> [[Sophus Tromholt]] sin egen nordlysstasjon i Kautokeino, men han samarbeidet med sin »fortræffelige<br /> Ven Aksel S. Steen». Tromholts populærvitenskapelige bok »Under Nordlysets Straaler» om<br /> nordlysforskningen i 1882-83 kom også ut på engelsk i London og er ikke bare vakker, men<br /> meget velskrevet og innledes av en åtte sider lang lovprising av Altas og spesielt Bossekops<br /> skjønnhet. Når han nærmer seg avslutningen av Altas herligheter kommer han til poenget med<br /> hensyn til nordlyset: »Men der gives riktignok heller ikke mange Steder, der kan rivalisere med<br /> Bossekop med Hensyn til gunstige Betingelser for Nordlysets Iakttagelse». Boka og de mange<br /> nordlysforedrag som Tromholt senere holdt i Amerika og Europa har bidratt til å gjøre Bossekop<br /> og Alta berømt.<br /> <br /> ==Første bevarte fotografi av nordlyset - tatt i Bossekop 5. januar 1892==<br /> I 1838-39 måtte franskmennene tegne nordlyset for hånd for å vise hvordan lyset forandret<br /> seg gjennom vinternatten. I 1885 skal Sophus Tromholt som den første i verden ha greidd å<br /> fotografere nordlyset, men det var av alle steder i Kristiania. Han brukte en eksponeringstid på<br /> 8 minutter. Bildet er aldri blitt publisert. Det eldste bevarte og publiserte bildet av nordlyset<br /> er tatt 5. januar 1892 i Bossekop av tyskeren Martin Brendel som var med på en tysk nordlys-<br /> ekspedisjon. Eksponeringstiden var kun 7 sekunder.<br /> <br /> ==1899-1903: Norge og nordlysforskningen når nye høyder på fjelltopper i Alta==<br /> Ved århundreskiftet i unionsoppløsningens tid var Norge opptatt av å vinne respekt ut i verden ved heltedåder. I august 1896 kom Fridtjof Nansen tilbake til Finnmark etter å ha vært<br /> borte i 3 år i et forsøk på å nå Nordpolen. Polarskipet »Fram» ble møtt med en enorm begeistring langs hele norskekysten og Nansen fikk en mottagelse i Oslo den 9. september som byen aldri<br /> hadde gitt noe annet menneske.<br /> <br /> Den 2. februar 1897 dro [[Kristian Birkeland]] med to assistenter fra Christiania til Finnmark for å se etter en fjelltopp som kunne egne seg for nordlysmålinger. At Kristian Birkeland ville flytte nordlysforskningen opp på fjelltopper var i tidens ånd. Hans tur til Altaområdet ble dramatisk. Han holdt på å omkomme i sterk vind og 25 kuldegrader på [[Beskades]]. Assistenten [[Bjørn Helland-Hansen]] måtte amputere flere fingre. Men i september på en ny rekognoseringstur fant han det nordlysforsker Asgeir Brekke har kalt Birkelands Mekka og Medina. I 1899 fikk professor Birkeland Stortingets bevilgning til å kunne bygge observatorier på Haldde- (900 moh.) og Talviktoppen, og han overvintret selv på Haldde fra det 19. til det 20. århundret. [[Sem Sæland]] som senere ble den første rektor på [[Norges tekniske høgskole]] i Trondheim, hadde ansvaret for observatoriet på Talviktoppen som ble oppgitt allerede etter den første sesongen.<br /> <br /> Birkelands avhandling om »Den norske aurora borealis ekspedisjonen 1899-1900» kom ut på fransk med et tittelblad prydet av en tegning av Haldde og det rene norske flagget (uten<br /> unionsmerket) selv om det ble trykt i 1901.<br /> <br /> I 1902-03 etablerte Birkeland et nettverk av nordlysobservatorier i nordområdene med Kåfjord og Bossekop i sentrum. Med grunnlag i denne forskningen utgav han to store bind på engelsk som i<br /> dag er et klassisk mesterverk for forskere over hele verden.<br /> <br /> ==1910-13: Nordlysets høyde over jordoverflaten avgjøres av studier i Bossekop==<br /> Mange tenker kun på Haldde i forbindelse med nordlysforskning i Alta. Men det var i Bossekop det startet og forskningen der har den lengste historien. Recherche-forskerne i Bossekop var<br /> med på klarlegge både nordlysets og atmosfærens utstrekning da de i 1838-39 kom frem til at nordlyset opptrådte i en høyde av 90 og 150 km over jordoverflaten. I 1880-årene regnet Tromholt ut at<br /> middelhøyden var 113 km, et forbausende godt resultat. Professor [[Carl Størmer]] tok tusenvis av foto i Alta i 1910 og 1913 som var med på å fastslå at middelhøyden var 110 km. Han fikk tatt<br /> bilder av nordlyset samtidig fra to ulike stasjoner, Alta kirke i Bossekop og Øvre Alta skole.<br /> <br /> I årene 1912-15 fulgte nordlysforskerne [[Lars Vegard]] og [[Ole Andreas Krogness]] opp Størmers arbeid med en serie fotografier fra et nettverk med stasjoner: Bossekop, Elvebakken, Gargia,<br /> Øksfjord og Alteidet med Haldde som sentrum. Som en kuriositet kan det nevnes at i forbindelse »Det norske institutt for kosmisk fysikk» kjøpte i 1913 to eiendommer i Bossekop<br /> som de eide til etter siste krig. Den ene ble av forskerne kalt »Aurora».<br /> <br /> ==1912-26: Haldde - verdens første faste nordlysobservatorium==<br /> I 1910 oppnådde Birkeland at Staten bevilget midler til fast drift og utvidelse av observatoriet på Haldde. Denne gangen hadde han argumentert med at »et fast observatorium på Haldde ville<br /> bli en gullgrube for vitenskapelige oppdagelser som særlig kan komme meteorologien til nytte og således ved veirforutsigelser få praktisk betydning for fiskerfolk nordpå».<br /> <br /> En ny bygning ble ferdig i 1912 og utvidet i 1914-15 slik at det ble 4 leiligheter for forskere og deres familier. Norge var et pionerland innen geofysikk og meteorologi og Haldde ble en<br /> fast arbeidsplass for noen av Norges og verdens forskere innenfor disse fagfelt. [[Ole Andreas Krogness]] ble ansatt som bestyrer i 1912 og flyttet straks inn med sin familie. [[Olaf Devik]] som<br /> hadde fått i ansvar å forberede [[«Værvarslinga for Nord-Norge»]] fikk i 1915 Haldde som bolig og arbeidsplass fra 1915. Med telegram sendte de værmeldinger som hadde stor betydning for<br /> fiskere og andre folk i Nord-Norge. Den siste bestyreren for Haldde (1918-26), svensken Hilding Köhler, var særlig opptatt av studier av skydannelser på Haldde og han var en pioner innen<br /> ozonforskning.<br /> <br /> Köhler kjempet for at observatoriet skulle bli et akademi i Finnmark for studiet av flere naturfag, men Stortinget vedtok 31. august 1926 å nedlegge virksomheten på Haldde. Det eventyrlige<br /> og barske livet i »ridderborgen» på fjelltoppen tok slutt. Det nye nordlys-observatoriet i Tromsø sto ferdig i 1928. Etter [[Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms|tyskernes brenning i 1944]] var det ingen ting igjen etter 80 års nordlysforskning i Bossekop og bare de solide murene etter bygningene sto igjen på Haldde inntil restaureringen begynte i 1980-årene.<br /> <br /> Men nordlyset flammer enda over Alta. Allerede på 1800-tallet hadde forskningen vist at nordlyset forekom hyppigst i en 500 km sone som ikke var nærmest den magnetiske nordpolen,<br /> men 2.000 km unna på breddegrad med de nordligste deler av Alaska, Canada og Sibir. Nord-Norge er landområdet med det mest behagelige klimaet i denne sonen. I »det milde<br /> nordlyslandet» er Alta et av de steder som har mest klarvær og det er derfor »ikke mange steder der kan rivalisere med Bossekop med hensyn til gunstige Betingelser for Nordlysets Iaktagelse».<br /> <br /> ==Litteratur==<br /> * Abrahamsen, Aase-Kristin, H. (1997):<br /> Nordkalottens første storindustri, kobberverket i Kåfjord, Alta.<br /> Fotefar mot nord. Finnmark fylkeskommune og Alta kommune, Alta. <br /> <br /> * Birkeland, Kristian (1908,1913): The Norwegian Aurora Polaris Expedition 1902-03, Vol.I-II. Aschehoug (Nygaard), Christiania.<br /> <br /> * Brekke, Asgeir (1982): Haldde - arnestedet for den moderne nordlysforskning. Altaboka 1982, Årbok for Alta. Alta.<br /> <br /> * Brekke, Asgeir (1985): Haldde-observatoriet - verdas fyrste nordljosobservatorium. Været. Populærvitenskapelig tidsskrift nr. 2/1985. Universitetsforlaget, Oslo.<br /> <br /> * Brekke, Asgeir (1985): Om betydningen av nordlysforskningen for forståelsen av den øvre atmosfæren. Været. Populærvitenskapelig tidsskrift. Nr. 3/1985: 95-98. Universitetsforlaget, Oslo. <br /> <br /> * Brekke, Asgeir og Egeland, Alv (1979): Nordlyset. Fra mytologi til romforskning. Grøndahl og Søn Forlag AS, Oslo.<br /> <br /> * Brekke, Asgeir og Hansen, Truls Lynne (1997): Nordlys, Vitenskap, Historie, Kultur. Alta Museums Småskrifter Nr. 4, Alta.<br /> <br /> * Dannevig, Petter (1985): Haldde som meteorologisk observatorium. Været. Populærvitenskapelig tidsskrift. Nr. 3/1985: 91-94. Universitetsforlaget, Oslo.<br /> <br /> * Devik, Olaf (1972): Blant fiskere, forskere og andre folk. Universitetsforlaget, Oslo.<br /> <br /> * Devik, Olaf (1976): Fra pionertiden i norsk fysikk og geofysikk. Med innledning om forfatteren og Haldde-observatoriet av Olav Holt. Universitetet i Tromsø, mars 1976.<br /> <br /> * Frostmo, Peder (1982): Da nordlyset var nede på havet (1881). Thomas Andersen, Årøy, forteller til Peder Frostmo, Talvik. Altaboka 1982. Årboka for Alta, Alta 1982.<br /> <br /> * Holt, Olav. (1980): Nordlysobservatoriet gjennom 50 år. Ottar Nr. 121-122. Universitetet i Tromsø.<br /> <br /> * Knudsen, Anne Merete (1998): Nordlysobservatoriet på Haldde i Alta. Hammarn 2/98: 5-10. <br /> <br /> * Krogness, Ole. En rapport fra Haldde i 1915. Haldde-observatoriet, dets virksomhet og noen foreløpige resultater. Altaboka 1982. Årbok for Alta 1982. (del av rapport som opprinnelig ble trykt i tidsskriftet Naturen i 1915). <br /> <br /> * Nielsen, Jens Petter (1995): Altas historie. Bind 2. Det arktiske Italia (1826-1920). Alta kommune, Alta 1995. (kap. 7.1 og kap. 16.).<br /> <br /> * Nielssen, Alf Ragnar <br /> og Petterson, Arvid. Nordlyspionerene. Menneskene og observatoriet på Halddetoppen i Alta. Grøndahl og Dreyers Forlag, Oslo 1993.<br /> <br /> * Pettersen, Franck (1994): Aurora Borealis - the northern lights. Way North. Our Natural and Cultural Heritage. Earth Science: 4-15. University of Tromsø. Tromsø Museum, Tromsø.<br /> <br /> * Steen, Aksel (1887-1888): Beobachtungs-Ergebenisse der Norwegischen Polarstation Bossekop in Alten. Die Internationale Polarforschung 1882-83. Theil I-II. Grøndahl og Søn. Christiania.<br /> <br /> * Størmer, Carl (1911): Bericht über eine Expedition nach Bossekop. Videnskapsselskapets Skrifter. I. Mat.-Naturvn. Klasse. 1911. No. 17. Kristiania. <br /> <br /> * Thromholt, Sophus (1885): Under Nordlysets Straaler. Gyldendalske Boghandels Forlag, Kjøbenhavn.<br /> <br /> [[kategori:Astronomiske fenomener]]<br /> [[kategori:Alta]]<br /> [[Kategori:Fysikkens historie]]<br /> [[Kategori:Forskning i Norge]]</div>

nb>BjørnN