https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Nordfjordb%C3%A5tNordfjordbåt - Sideversjonshistorikk2026-09-15T15:21:40ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Nordfjordb%C3%A5t&diff=241611&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-07-26T12:47:40Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 26. jul. 2026 kl. 12:47</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-241610:rev-241611 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Nordfjordb%C3%A5t&diff=241610&oldid=prevnb>Kåre-Olav: illustrasjoner2024-02-23T16:43:55Z<p>illustrasjoner</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>[[Fil:Om de forskjellige Slags Baade i Norge Fig 12 p 331.png|thumb|Skjematisk tegning av en nordfjordbåt fra fyrdirektør [[Carl Fredrik Diriks]]' artikkel om norske båttyper i ''[[Folkevennen]]'' for 1863. Den avbildede båten er en femkeiping, med fem par årer, som ifølge Diriks var den typen som oftest ble brukt til fiske. Lengden oppgis til 14½ [[alen]] (ca. 9 meter) og bredden til 3¼ alen (ca. 2 meter).<ref>[[Carl Fredrik Diriks]]: «[[s:Om de forskjellige Slags Baade i Norge|Om de forskjellige Slags Baade i Norge]]», i ''[[Folkevennen]]'' (1863), s. 331.</ref>]]<br />
'''Nordfjordbåt''' er en av de eldste kjente [[robåt]]ene på [[Vestlandet]]. Båtstørrelsen [[færing]] (fireåret båt) ble også kalla «Nordfjordfæring» og «Gloppefæring» da de ble bygget i stor stil i [[Gloppen kommune]]. Båtene ble levert til hele området fra Nordfjord til [[Nordhordland]]<br />
<br />
På [[1800-tallet]] var det [[Båtbyggeri|båtbyggerverksteder]] flere steder rundt [[Gloppefjorden]]. Der ble det bygget robåter i ulike størrelser, fra [[æring]]er (med ett årepar), til båter med 7 (eller 8?) par årer, på 11–12 meter. På gården [[Hauge (Gloppen)|Hauge]] ble det funnet rester etter en vikingbåt med store likheter til en [[femkeiping]].<ref name=nns>norsknettskole.no: [http://norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/leivarneoien/nfbaat.htm ''Nordfjordbåten'']{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, hentet 20 november 2011</ref><br />
<br />
[[Fil:Om de forskjellige Slags Baade i Norge Fig 13 p 331.png|thumb|Rommene i en nordfjordbåt, etter fyrdirektør Diriks' artikkel. 1. framskott, 2. framrom, 3. andoven, 4. storseglen, 5. litleseglen, 6. styrerom, 7. bakskott.]]<br />
Det ble også bygget varianter som [[vengebåt]], [[notbåt]]er/[[gavlbåt]]er, jekter og [[fiskebåt]]er i kommunen. Det er kjent at det i 1336 ble reparert [[langskip]] i kommunen.<ref name=nns /> Jekteskuta [[Holvikejekta]], tilhørende [[Nordfjord Folkemuseum]], er tuftet på byggetradisjonene til Nordfjordbåtene.<br />
<br />
Utformingen av nordfjordbåtene bygget frem til første halvpart av 18-hundretallet, var tilpasset ferdsel i fjordene. Båtene var ganske lave og relativt flatbunnet. De gamle båtene hadde dessuten 30–50&nbsp;cm høye stevntopper, og liknet påfallende båter fra indre Hardanger, selv om disse er bygd av kun 3 bord på hver side.<br />
<br />
Utover på 1800-tallet økte fisket på havet utenfor kysten, og båtbyggerne gikk, etter krav fra fiskerne, etterhvert over til å gjøre båtene både tyngre og mer 'V'-formede. Dette gjorde dem til bedre havbåter, som bl. a. seilte bedre enn de gamle båtene, men er litt mer tungrodde. Dessuten fikk båtene etterhvert kortere stevntopper, ned mot 15–20&nbsp;cm. Den nye havversjonen av nordfjordbåten ble så god at den ble brukt langs kysten helt sør til [[Fedje]] i Nordhordland. Den gamle byggemåten ble fortsatt brukt for båter til bruk inne i fjordene.<br />
<br />
'Opprinnelig' ble båtene seilt med vanlig, [[symmetrisk råseil]], men fra midten av 1800-tallet ble det vanligere med et [[asymmetrisk råseil]] lignende seilen på Sunnmøre, og [[gaffelseil]].<br />
<br />
I løpet av fire år på [[1850-tallet]] ble det produsert så mye som 600 mindre og større båter og skuter i Gloppen. Båtbygging var på den tida en lønnsom [[tilleggsnæring]] for 50 Gloppen-[[bønder]]. Den siste jekta som ble bygget i Gloppen, ble bygget i [[1895]].<br />
<br />
Båtbyggertradisjonen i Gloppen er videreført i moderne tid av [[Brødrene Aa]] båtbyggeri i [[Hyen]].<br />
<br />
== Se også ==<br />
* [[Midt-Vestlandsbåt]]<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references/><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* [https://web.archive.org/web/20120123112934/http://office.falkweb.com/norsk-sjofartsmuseum.no/pub/index.php?subkat=22 Norsk Maritimt Museum om Sekskeiping fra Nordfjord]<br />
* [http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/B%C3%A5tbyggjarane_i_Gloppen_og_Hyen Nrks fylkesleksikon:] ''Båtbyggjarane i Gloppen og Hyen.''<br />
<br />
{{Norske robåttyper}}<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Robåter]]<br />
[[Kategori:Norske båttyper]]<br />
[[Kategori:Transport i Gloppen]]<br />
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]</div>nb>Kåre-Olav