Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-20T18:06:48Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2026 kl. 18:06
(Ingen forskjell)

nb>Orf3us: + link

2025-11-15T18:28:05Z

+ link

Ny side

{{Infoboks vannmasse
| land = Norge
| inndelingnavn = [[Norges fylker|Fylke]]
| inndeling = [[Vestland]]
| inndeling2navn = [[Norges kommuner|Kommune]]
| inndeling2 = [[Bergen]]
| type = Fjordarm
| areal = 5
| areal_ref =
| lengde =
| bredde =
| dybde = 88
| dybde_ref =
| snittdybde =
| zoom = 9
}}
[[Fil:154 Frozen Nordasvatnet.JPG|thumb|Nordåsvannet.]]
[[Fil:Nordåsvannet.7.jpg|mini|Nordåsvannet sett fra Steinsvikvegen.]]
'''Nordåsvannet''' (eller '''-vatnet''') er til tross for navnet en [[fjord]]arm på ca. 5 km² og to mil [[strandlinje]]<ref>[https://www.fanaposten.no/meninger/debatt-store-naturverdier-i-nordasvannet/repubu!t4JICGbL8OoNBiLvDxY0mg/] {{Wayback|url=https://www.fanaposten.no/meninger/debatt-store-naturverdier-i-nordasvannet/repubu!t4JICGbL8OoNBiLvDxY0mg/|date=20210302230946}} Steinar Skrede og Bjørn Moe: «Store naturverdiei i Nordåsvannet», ''[[Fanaposten]]'' 21. februar 2021</ref> i bydelene [[Fana]], [[Fyllingsdalen]] og [[Ytrebygda]] i [[Bergen]] kommune, forbundet med [[Grimstadfjorden]] og videre til [[Raunefjorden]]. Innløpet gjennom [[Nordåsstraumen]] ved [[Straume (Bergen)|Straume]] er trangt, bestående av to [[Kanal (vannvei)|kanaler]], smaleste bredde i løpet lengst nord (løpet til venstre sett utenfra Nordåsvannet), som er løpet man kan gå i med større båter; er 10,8m. Lengde er 30–40 m og det er ca. 3 m dybde, så betegnelsen [[poll]] er passende. Til fjordsystemet hører også [[Sælevatnet]], som er forbundet med kanalen [[Sælenelva]], slik at [[tidevann]]et også innvirker på dette vannet.

== Vannet ==
Fjorden har tilsig av [[ferskvann]] fra tre større [[elv]]er og flere små bekker, med [[Nesttunvassdraget]] som det viktigste. [[Nedbørsfelt]]et er ca. 86 km², hvorav ca. 12 km² er via [[Sælevatnet]]. Relativt stort tilskudd av ferskvann og det trange innløpet gir fjordvannet et lavt saltinnhold, fra 3–10 ‰ (vår og høst) til 21–27 ‰ (sommer og vinter) i overflatevannet, stigende fra 26 til 31 ‰ mellom 10 til 40 m dybde.

Nordåsvannet består av to deler med en 12 m dyp grunne i mellom. Det ytre og største bassenget har dybder ned til 54 m, mens det indre er opptil 88 m dypt. Der er fisk å få, men mange betrakter sjømat derfra med skepsis. [[Nesttunelva]] renner ut ved [[Hopsfossen kraftverk|Hopsfossen]], og nedenfor [[foss]]en står sjøørret og laks, på sensommer og høst, som ikke kommer videre. [[Makrell]] fra august til januar, [[lyr]] og [[torsk]] hele året. Mye [[sei]] og småsei på ettersommeren. Stor [[hvitting]] er populær blant [[isfiske]]re. [[Sild]] ved [[påske]]tider. [[Brisling]] later til å oppholde seg i Nordåsvannet hele året. Det er brukbart fiske etter de fleste [[saltvann]]sarter i den kraftige [[tidevannsstrøm]]men ved Straume bro.<ref>Henning Jensen: «Velkommen med fiskestangen», ''Sydvesten'' 10. august 2010</ref> Adgangen til fisket er imidlertid vanskeliggjort av store veiutbygginger.

Det ble fisket [[villaks]] i Sælenelven på 1950-tallet, og det finnes kanskje 40-50 [[gyting|gytefisk]] tilbake i Nordåsvannet, hvorav 24 i Apeltunelven. Fjøsangerelven er helt under bakken, mens Sælenelven er 70 % under bakken, og Nesttunvassdraget er ikke lenger gyteområde pga [[demning]]en av [[Hopsfossen kraftverk|Hopsfossen]],<ref>Ståle Melhus: «Det er ganske utrolig at det er villaks her», ''Fanaposten'' 26. februar 2021</ref> der laks stanger for å komme opp i fossen.<ref>[http://www.fishbooking.com/fiskeinfostart.asp?VassID=1055&knr=1201 Laks nedenfor Hopsfossen]</ref>

== Landemerker ==
Av kjente [[landemerke]]r langs vannet kan nevnes [[Gamlehaugen]], [[Troldhaugen]], [[Sophies Minde (Bergen)|Sophies Minde]], [[Villa Konow]], [[Fjøsanger hovedgård]], [[Skjoldabukta]], [[Bergens Roklub]], [[Fana Roklubb]], [[Breiviken]] og badeplassen [[Kyrkjetangen]].

== Arkipelet ==
Seks [[øy]]er og [[Holme (geografi)|holme]]r utgjør et [[arkipel]]: [[Marmorøyen]], [[Ormøyna]], [[Bønesholmen]], Ulvøyna, Flatøyna, Storhusholmen og Ternholmen. På Marmorøyen er det brutt hvit og rosa [[marmor]]. Da Norge og [[Grønland]] kolliderte for 450 millioner år siden, ble kalkskall fra sjødyr presset sammen og omdannet til marmor som ble brukt ved byggingen av [[Christiansborg slott]], [[Marmorkirken]] og [[Marmorbroen (København)|Marmorbroen]] i [[København]].<ref>https://www.ba.no/nyheter/skattejakt-i-nordasvannet/s/1-41-6811145</ref> I [[1702]] åpnet [[Peder Montagne Lillienskiold|Peder Montagne Lillienschiold]] et marmorbrudd, først i [[Sunnhordland]] med [[Mosterhamn]] som viktigste område. Det ble gitt [[toll]]frihet for [[eksport|utførsel]] av marmor, og fritak for [[Verneplikt|militærtjeneste]] for «mestere» og «drenge» i arbeid ved [[steinbrudd]]ene. Men danskekongen sikret seg forkjøpsrett til steinen: «''...om Vi det til Vores Tieneste kunde behøve.''» Privilegiene ble jevnlig stadfestet og gjort gjeldende for Lilienschiolds arvinger. Men marmor fikk ikke brytes på noens eiendom uten at skaden skulle erstattes, og almuen beholdt retten til å bryte «gråstein», [[brostein|veistein]] og [[kalkstein]].<ref>Birger Andreassen: «Marmorbruddet på Hopsholmen», Kulturminner i Fana, [[Bergen kommune]] - Fana bydel</ref> I forlengelse av forekomsten på Marmorøyna fantes det marmor like innenfor i Krossdalen mellom bydelene [[Paradis (Bergen)|Paradis]] og [[Storetveit]]. Her ble det tatt ut to [[søyle]]r til [[slottet i Oslo]] uten at man har klart å finne dem igjen i bygningen.<ref>[https://www.bergen.kommune.no/hvaskjer/tema/kulturminner-i-bergen/skriftserie-og-publikasjoner/kulturminnegrunnlag] «Storetveitvegen, Brennhaugen - Wergeland» (s. 7-8)</ref> I Paradisleitet bak «hesteskobygget» i Paradiskrysset er det fremdeles godt synlige striper av marmor i bergveggen.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1420016 Bergverksdrift i Bergen kommune]</ref>

På Marmorøyen har man funnet i alt syv ulike [[orkidé]]arter, deriblant den sjeldne fuglereir-orkidéen. Marmorbruddet var i drift frem til [[1855]], og er i dag et viktig [[kulturminne]]. Her vokser sjelden kalk[[furu]]skog, ispedd planter som er sjeldne i Bergen. I vest vokser en sammenhengende, inngrepsfri kystfuruskog med trær eldre enn 220 år.<ref name="fanaposten.no">[https://www.fanaposten.no/meninger/debatt-store-naturverdier-i-nordasvannet/repubu!t4JICGbL8OoNBiLvDxY0mg/] {{Wayback|url=https://www.fanaposten.no/meninger/debatt-store-naturverdier-i-nordasvannet/repubu!t4JICGbL8OoNBiLvDxY0mg/|date=20210302230946}} Steinar Skrede og Bjørn Moe: «Store naturverdier i Nordåsvannet», ''Fanaposten'' 21. februar 2021</ref>

[[Bergen kommune]] utreder arkipelet for utnyttelse til [[rekreasjon]]sområde,<ref>[https://www.radgivende-biologer.no/wp-content/uploads/2020/12/3172.pdf Tilrettelegging for friluftsliv på øyene i Nordåsvannet]</ref> enda området er sårbart for inngrep. Ormøyna har gammel skog der [[hønsehauk]] hekker. Videre har øyen innslag av [[edelløvskog]] og rik [[sumpskog]] med flere orkidéarter, som er gode indikatorarter på naturtilstand. Skulle Bergen kommune bygge bro hit fra fastlandet, tilsvarende det som kan bli besluttet for Bønesholmen, ødelegges edelløvskog og bløt sjøbunn i sundet der [[ærfugl]] beiter. Bønesholmen huser ingen sjeldne arter, men bidrar til Nordåsvannets naturmangfold og et sammenhengende miljø. Som Ormøyna er den nærmest inngrepsfri, slik at skog og [[vegetasjon]] er intakt. Det finnes derfor en rekke fuglearter som hekker på bakken. Disse vil forsvinne dersom [[rotter]], [[katter]] og [[rever]] kan ta seg dit ved hjelp av en bro. Det hekker [[makrellterne]]r på [[skjær]]et ved Bønesholmen, en sterkt truet [[Norsk rødliste for arter|rødliste]]art. Et [[havørn]]par har også vært innom.<ref name="fanaposten.no"/>

== Panoramabilde ==
{{Panoramabilde|Nordåsvannet.jpg|1200px|Nordåsvannet sett fra [[Gamlehaugen]].}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1427193 Bergen byleksikon på nett, om Nordåsvatnet]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fjorder i Bergen]]
[[Kategori:Fana]]
[[Kategori:Fyllingsdalen]]
[[Kategori:Ytrebygda]]

Nordåsvannet - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Orf3us: + link