Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-25T06:10:58Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 06:10
(Ingen forskjell)

nb>Soleincitta: div.

2021-03-31T09:15:28Z

div.

Ny side

{{Infoboks øy
|navn = Nimos
|bilde = Symi Seskli Nimos.jpg
|bildetekst = Flyfoto av Symi med Nimos forgrunnen
|lokaltnavn = Νίμος
|lokalnavnelenke =
|øygruppe = [[Dodekanesene]]
|areal = 4.648
|høyestepunkt = –
|høyde = 363 moh.
|land = Hellas
|landregiontittel = [[Hellas' periferier|Periferi]]
|landregion = [[Sørlige egeiske øyer]]
|landstørsteby =
|landstørstebybefolkning =
|befolkning = Ubebodd
|befolkningsår =
|befolkningsgrupper =
|posisjonskart = Hellas
|breddegrad = 36.3910
|lengdegrad = 27.5047
|koordinatregion =
|zoom = 7
}}
'''Nimos''' ([[gresk]]: Νίμος) er en [[Hellas|gresk]] øy innenfor øygruppen [[Dodekanesene]] i [[Egeerhavet]]. Den er den største av de ubebodde øyene i kommunen [[Symi]] i regionen [[sørlige egeiske øyer]].

== Beskrivelse ==
Nimos er lokalisert ved utgangen av den doriske bukten (Κόλπος της Δωρίδος) og er adskilt av et smalt sund på rundt 150 meter mot sørvest av Symi. Avstanden til kysten av [[Anatolia]] ([[Tyrkia]]) i nord og øst, ca 9 km mot øst og 14 km mot vest. Øya er 3,4 km lang og 1, km bred. Kystlinjen er svært robust i nord, den høyeste toppen når 363 meter.<ref> ''Mediterranean Sea, Greece and Turkey–Nisos Rodhos to Taşlık Burnu'', 1:300.000 (Kart). Hydrographic Office, 1997.</ref> Vegetasjonen på øya er sparsom, og preget av lave buskvekster.

== Historie ==
Det har vært funnet spor av tidlig bosetning siden [[neolittisk tid]] ([[steinalderen]], 3000-tallet f.Kr.), noe som ikke er overraskende ved øyas nære beliggenhet til fastlandet. Det er også funnet spor av [[Mykene|mykensk]] [[bronsealder]] (ca 1600-1200 f.Kr.). Fra den [[Hellenismen|hellenistiske]] perioden er det funnet tårnlignende strukturer som er kalt for ''Kastra'' (Κάστρα).

Øya har aldri hatt noen stor bosetning. I [[1951]] var det rundt 18 mennesker registrert der, og i [[1971]] var det seks gjetere, men i dag er den fullstendig forlatt.<ref> Befolkningsutvikling på Nimos 1947 - 1991, Olympitou, Evdokia: «Transgressions des frontières maritimes. Le cas des îlots du Dodécanèse» i: ''Institute for Neohellenic Research/ l'Institut de Recherches Néohelléniques'' (red.): ''Historical Review/La Revue Historique''. Vol., Nr. 5, 2008, s. 181-192.</ref><ref> Den nasjonale statistikktjeneste i Hellas: [http://www.statistics.gr/portal/page/portal/ESYE/BUCKET/A1604/Other/A1604_SAP01_TB_DC_00_2001_01_F_GR.pdf ΕΣΥΕ] (PDF), s.78, på gresk</ref> I dag tilbys det i løpet av sommermånedene dagsturer fra Symi til strendene og til kirken Panagia tis Apokoui (Παναγία της Αποκουή).

== Miljøkonservering ==
Sammen med østsiden av Symi og andre små øyer er Nimos en del av [[EU]]s miljøprosjekt [[Natura 2000]] som GR 4210025 Anatolika Tmima Nisou Symis & Nisides (Ανατολικό Τμήμα νήσου Σύμης & Νησίδες), integrert og samtidig som et europeiske fuglereservat (EUs fugledirektiv)<ref> [http://eunis.eea.europa.eu/sites/GR4210025/general SPA GR 4210025]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Det europeiske miljøbyrået, engelsk</ref> eller klassifisert som IBA (''Important Bird Area'', «Viktig fugleområde»), område ''GR 169 Nisos Symi kai gitonikes Nisides'' (Νήσος Σύμη και γειτονικές νησίδες).<ref> [http://www.ornithologiki.gr/page_in.php?tID=2334&sID=68 IBA GR 169], gresk</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dodekanesene]]
[[Kategori:Øyer i Hellas]]

Nimos - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Soleincitta: div.