Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-21T18:53:13Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 21. mar. 2026 kl. 18:53
(Ingen forskjell)

nb>TorbjørnS: typo

2026-03-14T13:42:59Z

typo

Ny side

{{Infoboks politiker
| byline = Bain News Service/Library of Congress
| verv = [[Arbeids- og sosialdepartementet|Arbeidsminister]]
| regjering = [[Gunnar Knudsens første regjering|Knudsen I]]
| fra = [[1908]]
| til = [[1910]]
| forgjenger = [[Jørgen Brunchorst]]
| etterfølger = [[Bernhard Brænne]]
| verv2 = [[Liste over Norges utenriksministre|Norges utenriksminister]]
| regjering2 = [[Gunnar Knudsens andre regjering|Knudsen II]]
| fra2 = [[31. januar]] [[1913]]
| til2 = [[21. juni]] [[1920]]
| forgjenger2 = [[Johannes Irgens]]
| etterkommer2 = [[Christian Fredrik Michelet]]
}}
'''Nils Claus Ihlen''' (født [[24. juli]] [[1855]] i [[Skedsmo]], død [[22. mars]] [[1925]] samme sted<ref>Berg, Roald: «Nils Ihlen - 1855–1925» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 8. mai 2024 fra [https://nbl.snl.no/Nils_Ihlen_-_1855%E2%80%931925]</ref>) var en norsk [[venstre]]politiker og bedriftseier.

==Liv og virke==
=== Familie og utdannelse ===
Nils Claus Ihlens oldefar hadde vært en av [[eidsvollmennene]] i [[1814]]; hans farfar var [[skipsreder]] og konsul.<ref>[[Roy Andersen]]: ''Norge under første verdenskrig'' (s. 14), Aschehoug, ISBN 978-82-03-30894-0</ref> Nils Claus selv var sønn av [[brukseier]] Wincentz Thurmann Ihlen, som på 1850-tallet overtok Stalsberghagen [[sagbruk]] fra 1520 ved Fjellhamarfossen. Wincentz bygget om stedet til [[kornmølle]] og korntørkeri,<ref>[https://www.lorenskog.kommune.no/tjenester/kultur-idrett-og-fritid/kultur/kunst-museum-og-kulturminner/kulturminner/kulturminner-i-lorenskog/fjellhamar-bruk.146558.aspx] [[Fjellhamar]] bruk, [[kulturminne]]r i [[Lørenskog]]</ref> og han grunnla [[Strømmens Værksted]] som Nils Claus overtok i 1878. Nils Claus var brorsønn av [[Jacob Thurmann Ihlen]] (1833–1903), samt av direktør for [[Det Norske Veritas|Norske Veritas]] [[kontreadmiral]] Nils Ihlen (1824–1905) og av skipsreder Johan Henrik Tordenskiold Ihlen (1835–1916).<ref>Bratberg, Terje: «Ihlen» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 8. mai 2024 fra [https://snl.no/Ihlen]</ref>

Selv giftet Nils Claus seg med skuespillerinnen [[Constance Bruun]] i 1892 og bosatte seg på gården Bråte like ved bedriften.<ref>Roy Andersen: ''Norge under første verdenskrig'' (s. 14)</ref> De fikk sønnen Nils Nilssøn Ihlen (1893–1981) som ble direktør i [[Det norske Skogselskap]]. Constance døde bare 31 år gammel i 1894, og i 1898 giftet Nils Claus seg på nytt med Henriette Marie Lund. Med henne fikk han sønnene Joakim Ihlen (1899–1981) og Alf Ihlen (1900–2006) som begge ble direktører for Strømmens Værksted<ref>Bratberg, Terje: «Ihlen» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 8. mai 2024 fra [https://snl.no/Ihlen]</ref> slik deres far hadde vært.

Ihlen tok [[artium]] i 1872 og [[forberedende prøve]] i 1873 ved [[Kristiania universitet]], før han utdannet seg til [[ingeniør]] ved teknisk [[høyskole]] i [[Zürich]] 1873–77. Etter et års arbeid ved statens jernbaneanlegg begynte han som bestyrer av Strømmens Værksted i 1878. I 1883 overtok han som bedriftseier.<ref>Berg, Roald: «Nils Ihlen - 1855–1925» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 8. mai 2024 fra [https://nbl.snl.no/Nils_Ihlen_-_1855%E2%80%931925]</ref>

===Karriere===
Ihlen var eier av [[Strømmens Værksted|Strømmens mekaniske verksted og støperi]] fra 1883 til 1908. Han ble utnevnt til [[utenriksminister]] i [[Gunnar Knudsens andre regjering]] i 1913 og hadde denne stillingen til 1920. Dette gjør ham til den fjerde lengst sittende utenriksminister i Norge etter [[Halvard Lange]], [[Knut Frydenlund]] og [[Johan L. Mowinckel]].

Det var som utenriksminister Ihlen ble kjent, særlig for sin innsats for å holde Norge nøytralt og uskadet gjennom [[første verdenskrig]]. Interesse for industri og næringsliv førte til at ble [[ordfører]] i Skedsmo, stortingsrepresentant for Venstre, og deretter [[Arbeidsdepartementet (Norge)|arbeidsminister]] i perioden [[1908]]–[[1910|10]] i [[Gunnar Knudsens første regjering]]. Dette passet bra, siden bedriften hans produserte jernbanevogner, og norsk jernbanebygging lå under [[arbeidsdepartementet]]. Han sørget for å få realisert den første landsdekkende jernbaneplanen og stilte på [[Finse]] da [[Bergensbanen]] åpnet. Ihlen hadde mye til felles med [[Gunnar Knudsen]] som også var ingeniør og arvtaker til en familiebedrift, og da [[Gunnar Knudsens andre regjering]] ble dannet i 1913, ble Ihlen invitert tilbake i regjering. Han ønsket seg sin gamle post, men bare posten som utenriksminister var ledig. Utnevnelsen vakte forundring, for Ihlen kjente ingenting til [[diplomati]]et, til jus eller [[statsvitenskap]]; og vel uttrykte han seg godt på tysk og fransk, men engelsk kunne han ikke.<ref>Roy Andersen: ''Norge under første verdenskrig'' (s. 15)</ref>

I månedsskiftet juli-august 1914 ledet han regjeringsarbeidet og forberedte til innkalling av nøytralitetsvakt på kystfestningene og i flåten, samtidig som [[mobilisering]] ble forberedt - i forkant av krigserklæringene mellom de stridende partene. Norges nøytralitetspolitikk ble i løpet av verdenskrigen satt på store prøver, jfr [[kobberavtalen]] fra 1916; og Ihlen tilkjennes mye av æren for at Norge ikke ble trukket med i krigen. «''Nils Claus Ihlen førte Norge frelst gjennom krigsårene. Det er hans historiske innsats''», skrev [[Erik Colban]] i 1955.<ref>[[Kåre Fasting]]: ''Nils Claus Ihlen'' (s. 7), Aschehoug, 1955 Oslo</ref> Men dette var også en krig som både Ihlen og Gunnar Knudsen tjente grovt på. Både Strømmens Værksted og Strømmen Staal fikk fulle ordrebøker. Nesten halvparten av alt vognmateriell til [[Norges Statsbaner]] skrev seg fra Strømmen, og den britiske [[blokade]]n førte til enorm etterspørsel etter [[godsvogn]]er, fordi varetransporten måtte flyttes fra skip til tog - først og fremst [[eksport]]en av fisk til Tyskland. Bergensbanen alene opplevde en firedobling av godstrafikken.<ref>Roy Andersen: ''Norge under første verdenskrig'' (s. 354-55)</ref>

Fra starten av la [[Haakon VII|kong Haakon]], som var engelsk gift, press på Ihlen for å orientere seg i britisk retning, mens Ihlen for enhver pris ville sikre Norges nøytralitet. I august 1914 trakk kongen Ihlen til side og fortalte at han hadde hørt at Sverige etter tysk press skulle ha [[allianse|alliert]] seg med Tyskland mot [[Russland]]. Kongen tryglet Ihlen om ikke å avvente en britisk krigserklæring, men straks kontakte britene og sette Norge under britisk beskyttelse. Kong Haakons opplysninger ble snart avkreftet av den svenske utenriksministeren [[Knut Agathon Wallenberg]]. [[Tyskland]] hadde slett ikke stilt svenskene noe [[ultimatum]], og Sverige hadde ikke inngått noen allianse. Tvert om la Sverige vekt på å forbli nøytralt så lenge Storbritannia holdt seg utenfor krigen. Men den britiske regjeringen sendte en kunngjøring til [[Belgia]], [[Nederland]] og Norge som forsikret at de kunne påregne støtte om Tyskland skulle true deres nøytralitet.<ref>Roy Andersen: ''Norge under første verdenskrig'' (s. 23-25)</ref>

I [[Grønlandssaken]] ble navnet hans knyttet til en erklæring han avga i 1919 om at Norge ikke ville legge hindringer i veien for Danmarks suverenitet over [[Grønland]]. Erklæringen ble avgitt etter konsultasjoner i regjeringen og med Stortingets utenrikskomité; og var i tråd med de traktater Norge hadde inngått i forbindelse med gjeldsoppgjøret mellom Danmark og Norge i 1819 og i årene etter, jfr [[Kieltraktaten]] fra januar 1814.<ref>https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Grunnloven/grunnloven-18142014/Kieltraktaten-av-14-januar-1814/ «Kieltraktaten», ''stortinget.no]</ref> Til gjengjeld tilfalt [[Spitsbergen]] Norge i 1920.

I 1918 var han en stund statsråd i [[Industriforsyningsdepartementet]].

Han er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i [[Oslo]].<ref>{{Kilde www|url = http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/685|tittel = Gravnr: 01.005.06.018 Vår Frelsers gravlund|besøksdato = 2017-11-02|utgiver = Gravferdsetaten i Oslo kommune|arkiv-dato = 2022-07-30|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20220730210909/https://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/685|url-status = yes}}</ref>

<gallery widths="260" heights="170" style="font-size:90%">
Fil:Gunnar Knudsens regjering 2 (3527844907).jpg|[[Gunnar Knudsens første regjering]] [[1908]]: Fra venstre: 1. [[Karl Seip]], kirkeminister 2. Nils Claus Ihlen, arbeidsminister 3. [[Gunnar Knudsen]], statsminister 4. [[Lars Abrahamsen]], handelsminister 5. [[Hans Konrad Foosnæs]], landbruksminister 6. [[Wilhelm Christophersen]], utenriksminister 7. [[Haakon Ditlef Lowzow]], forsvarsminister 8. [[Johan Castberg]], justisminister
Fil:Gunnar Knudsens regjering 1 (3528656428).jpg|[[Gunnar Knudsens andre regjering|Knudsens andre regjering]] i [[1913]]: Fra venstre: 1. [[Hans V. Keilhau]], forsvarsminister 2. Nils Claus Ihlen, utenriksminister 3. Lars Abrahamsen, justisminister 4. Gunnar Knudsen, statsminister 5. [[Anton T. Omholt]], finansminister 6. [[Aasulv Bryggesaa]], kirke- og undervisningsminister 7. [[Andreas Urbye]], arbeidsminister 8. Johan Castberg, sosial- og handelsminister ''NB! Bildet er feilaktig merket «regjering 1».''
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Roy Andersen: ''1914 Inn i katastrofen, Norge og første verdenskrig'', Aschehoug, 2014. Oslo. ISBN 978-82-03-29432-7
* Kåre Fasting: ''Nils Claus Ihlen'', Aschehoug, 1955, Oslo.
* Berge Furre: ''Norsk historie 1905-1940'', s 70-84, Det norske Samlaget, 1971. Oslo
* Knut I. Tønsberg: ''Utenriksministerens legitimasjon, Wienkonvensjonen om traktatretten, artikkel 46 og Ihlen-erklæringen''. Jussens Venner Bind XVII, Hefte 4, 1982. Universitetsforlaget, Oslo.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}

{{Norges utenriksministre til 1940}}
{{Norges arbeidsministre 1885-1946}}
{{Autoritetsdata}}

__NOTOC__
{{STANDARDSORTERING:Ihlen, Nils Claus}}
[[Kategori:Norske utenriksministre]]
[[Kategori:Norske industriministre]]
[[Kategori:Norske arbeidsministre]]
[[Kategori:Venstre-statsråder]]
[[Kategori:Norske statsråder 1905–1940]]
[[Kategori:Ordførere i Skedsmo]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Skedsmo kommune]]

Nils Claus Ihlen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>TorbjørnS: typo