Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-26T05:32:40Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 05:32
(Ingen forskjell)

nb>Andewa: Typo

2024-07-20T19:30:14Z

Typo

Ny side

{{Andre betydninger}}
{{Infoboks geografi
| navn = Nikosia
| navn2 = Lefkosia, Lefkoşa
| bilde = Nicosia Collage.png
| land = 
| land2 = {{flagg|Kypros|lenke}}<br>{{flagg|Nord-Kypros|lenke}} (krever og kontrollerer Nord-Nikosia)
| status = Hovedstad
| distrikt = [[Nikosia (distrikt)|Nikosia]] (Kypros)<br />Lefkoşa-distriktet (Nord-Kypros)
| tidssone = [[Eastern European Time|EET]]
| breddegrad = 35.1666
| lengdegrad = 33.35
}}
'''Nikosia''' ([[gresk]]: Λευκωσία, ''Lefkosia'') er den største byen, hovedstaden og sete for den [[greskkypriot]]isk regjeringen på øya Kypros. Den er lokalisert nær midten av [[Mesaoria]]sletten ved breddene av elven Pedieos. Av alle hovedstedene i [[EU]] er Nikosia den som er lengst sørøst. Byen har vært kontinuerlig bosatt i over 4 500 år og har vært hovedstad på Kypros siden [[900-tallet]].

Greskkyprioter og tyrkiskkyprioter har vært adskilt i sør og nord for byen siden 1963 som følge av politiske krisen i 1955-64 som brøt ut i byen. Denne separeringen ble en militarisert grense mellom republikken Kypros og nordlige Kypros etter at Tyrkia invaderte øya i 1974 og okkuperte den nordlige delen av øya, inkludert nordlige Nikosia. I dag er Nord-Nikosia hovedstad for [[Nord-Kypros]], en stat anerkjent kun av Tyrkia, og som betraktes som okkupert kypriotisk territorium av det internasjonale samfunn. Byen er delt i to av ''[[FNs buffersone på Kypros|den grønne linjen]]'', med tyrkiskkyprioter nord for og [[greskkypriot]]er sør for denne. Linjen består av to murer, med et slags ingenmannsland i mellom. Inne i dette ingenmannslandet vokser alt av planter fritt, noe som har gitt navn til barrieren. De få overgangene mellom de to delene voktes av [[FN|FN-soldater]].

Nikosia har en befolkning på 55 014 innbyggere per 2016, mens den nordlige, tyrkiske delen har 61 378 innbyggere.<ref>[https://web.archive.org/web/20141016191920/http://www.cystat.gov.cy/mof/cystat/statistics.nsf/All/7F6BB26ED9D00A00C2257AD90055542A/$file/POP_CEN_11-POP_PLACE_RESID-EN-170414.xls?OpenElement «Population – Place of Residence, 2011»], ''Statistical Service of Cyprus'' (CYSTAT). 17. april 2014. Arkivert fra [http://www.cystat.gov.cy/mof/cystat/statistics.nsf/All/7F6BB26ED9D00A00C2257AD90055542A/$file/POP_CEN_11-POP_PLACE_RESID-EN-170414.xls?OpenElement originalen] den 16. oktober 2014.</ref><ref>[http://www.devplan.org/Nufus-2011/nufus%20ikinci_.pdf «KKTC 2011 Nüfus ve Konut Sayımı»] {{Wayback|url=http://www.devplan.org/Nufus-2011/nufus%20ikinci_.pdf |date=20131106001538 }} [TRNC 2011 Population and Housing Census] (PDF) (på tyrkisk). ''TRNC State Planning Organization''. 6. august 2013.</ref>

Bortsett fra dens lovgivende og administrative funksjoner, har Nikosia etablert seg selv som øyas finansielle hovedstad og dens fremste internasjonale forretningssentrum.<ref>Kempen, Ronald van; Vermeulen, Marcel; Baan, Ad (2005): [https://books.google.com/books?id=FHou6czhjqwC&pg=PA207 ''Urban Issues and Urban Policies in the New EU Countries'']. Ashgate, ISBN 978-0-7546-4511-5, s. 207.</ref> I 2018 var Nikosia den 32. rikeste byen i verden i relativ [[kjøpekraft]].<ref>[https://web.archive.org/web/20180803125832/https://www.ubs.com/microsites/prices-earnings/en/cities/nicosia/?year%3D2018 «World's richest cities by purchasing power»], ''UBS''. 2018. Arkivert fra [https://www.ubs.com/microsites/prices-earnings/en/cities/nicosia/?year=2018 originalen] den 3. august 2018</ref>

== Toponymi ==
Den eldste skriftlige omtalen av Nikosia er funnet på en leirprisme fra den [[Assyria|assyriske]] kong [[Asarhaddon]] fra 762 f.Kr. Dette er en omtale av en bystat ved navn Lidir (Ledra) som var lokalisert på stedet til dagens Nikosa.<ref>Osborne, Robin; Cunliffe, Barry (2005): [https://books.google.no/books?id=5n5unpcux8UC&pg=PA24&lpg=PA24&dq=Ledra+%2B+Lidir&source=bl&ots=jzkSnBpNRN&sig=iuqJik6__aRycIhKzNYtGNXQeZ8&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwicwMvg6b7fAhUwp4sKHbeiCyQQ6AEwCXoECAMQAQ#v=onepage&q=Ledra%20%2B%20Lidir&f=false ''Mediterranean Urbanization 800-600 BC''], OUP/British Academy, s. 24</ref> Navnet Ledra og dens variasjoner (Lidir, Ledroi) forble i bruk så sent som 392 e.Kr. da ble skrevet av [[Hieronymus]]. Imidlertid refererer hans tekst også til byen som «Leucotheon», og tidlige kristne kilder fra denne perioden er de første som brukte lignende variasjoner av navnet Lefkosia (dvs. Leuteonos).<ref name="Michaelides">Michaelides, Demetrios; Pilides, Despina (2012): «Nicosia from the Beginnings to the Roman Ledroi», Michaelides, D., red.: ''Historic Nicosia.'' Nicosia: Rimal Publications. s. 4–8.</ref> Selve opprinnelsen til navnet «Lefkosia» er betraktet av forskere som en «toponymisk gåte». Navnet er nedtegnet i de fleste [[Østromerriket|bysantinske]] kilder som «Leucousia», og det er akseptert i faglitteraturen at navnet «mest sannsynlig» er avledet fra den greske frasen ''leuke ousia'', «hvit eiendom».<ref>Papacostas, Tasos (2012): «Byzantine Nicosia: 650-1191», Michaelides, D., red.: ''Historic Nicosia''. Nicosia: Rimal Publications. s. 87–88.</ref>

== Historie ==
Nikosia var en [[bystat]] kjent som Ledra eller Ledrae i oldtiden. Kongen av Ledra, Onasagoras skal ha betalt tributt til Esarhaddon av [[Assyria]] i [[672 f.Kr.]]. Da byen mottok sin første kristne biskop, Trifillios, i [[348]] e.Kr. var navnet på byen Lefkousia.

Stadig kjent som Lefkosia ble byen øyas hovedstad en gang på 900-tallet.

De [[Huset Lusignan|lusignanske]] konger av Kypros regjerte byen fra 1192 til 1489 da øya og byen den ble en besittelse av [[republikken Venezia]].
Eksonymet «Nikosia» dukket opp med ankomsten av lusignanerne. I den frankiske epoken ekspanderte byen kulturelt og på 1400- og 1500-tallet ble det bygget en rekke palasser, kirker og klostre.

[[Det osmanske rike]] (muslimske tyrkere) beleiret byen i 1570, noe som kostet omtrent 20 000 innbyggere livet. I 1571 ble øya og byen erobret av osmanene.

Menneskeskapte og naturlige katastrofer rammet byen på 1800-tallet. Tyrkerne knuste et opprør i [[1821]] mot den osmanske undertrykkelsen. [[Kolerapandemien i 1846–1860|Kolera rammet byen i 1835]] og en brann ødela store deler av Nikosia i 1857. [[Det britiske imperium]] fikk kontroll med øya i 1878 og Nikosia ble hovedstad i den britiske koloni Kypros.

Nikosia var scene for ekstrem vold i perioden opp mot Kypros' selvstendighet i [[1960]]. Etter det greskstøttede kuppet og den etterfølgende tyrkiske invasjonen i [[1974]], har byen vært delt.

== Severdigheter ==
Den fem kilometer lange venetianske festningsmuren ligger både i Nord- og Sør-Nikosia. Denne stjerneformede muren ble bygget rundt 1567 og omslutter gamlebyen med elleve [[Bastion|bastioner]]. Fem bastioner ligger i sør (Caraffa, Podocataro, Constanza, D'Avila og Tripoli), mens fem ligger i nord (Roccas, Mula, Quirini, Barbaro og Loredano). Flatro-bastionen er delt; det er her grenseposten til begge sider, samt en FN-post, ligger.

[[Ledragata]] ligger stort sett i Sør-Nikosia og er en viktig handlegate her. En mindre del av gaten ligger i Nord-Nikosia.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Wikivoyage|Nicosia }}

{{stubb}} 
{{Kommuner på Kypros}}
{{Hovedsteder i Europa}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nikosia| ]]
[[Kategori:Kommuner på Kypros]]
[[Kategori:Hovedsteder i Europa]]

Nikosia - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Andewa: Typo