Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T07:16:11Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 07:16
(Ingen forskjell)

nb>Msbmt på 25. apr. 2024 kl. 13:03

2024-04-25T13:03:31Z

Ny side

[[Fil:Paus våpen med oksehode og stjerne og med griff i Lexicon over Adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne.jpg|thumb|Skjoldtegninger basert på Nikolas Paus' to segl i ''Lexicon over Adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne'' (utgitt 1782–1813)]]
'''Nikolas Sigurdsson Paus''' var [[lagmann]] i [[Oslo]] i 1340-årene, i tiden rett før [[svartedauden]]. Han nevnes i skriftlige kilder mellom 1329 og 1347, alltid i Oslo. Han ble vanligvis kalt ved sitt cognomen (tilnavn) Paus (som ''Nikolas paus'', ''Niculos paus'' eller lignende), men hans patronym Sigurdsson forekommer også i kildene. Han nevnes som lagmann i Oslo i den kongelige kommisjonsdommen av 1. desember 1347 om havtorssønnenes lensrett til [[Borgarsyssel]] (som ''Niculas paus logmadr j Aslo''),<ref>''[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=304&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum]'' bd. 1 nr. 303</ref> men satt øyensynlig ikke særlig lenge i embedet. Nikolas nevnes ikke etter at svartedauden nådde Oslo, og mest sannsynlig døde han som følge av dette; Oslo ble hardere rammet av svartedauden enn noe annet sted i Norge og størstedelen av befolkningen døde av pesten. På hans levetid var det 10–12 lagmenn i Norge, og de ble regnet som del av adelen.<ref>Tor Weidling: «Perspektiver på adelen i Norge ved utgangen av middelalderen og på 1500-tallet» (s. 61). I Tore Hermundsson Vigerust (red.), ''Benkestokk-seminaret'', Oslo: Kane.benkestokk.teiste forlag, 1999, ISBN 8291870020</ref>

Bygården [[Pausen]] i Oslo er nevnt i skriftlige kilder fra 1324 til 1482 og må ha ligget ved Pausekroken, en vik som kan påvises lengst nord i den daværende byen; ifølge [[Edvard Bull d.e.|Edvard Bull]] i ''Oslos historie'' var gården antagelig navngitt etter Nikolas Paus.<ref>[[Edvard Bull d.e.|Edvard Bull]], ''[https://www.nb.no/nbsok/nb/62ab2344c4eecfc5378c8317dd2aa78a Kristianias historie]'', bd. I (''Oslos historie''), s. 135, 180 og 245, Cappelen, 1922</ref> Også [[P.A. Munch]] mener gården har navn etter Nikolas Paus' familie, på samme måte som Kyrningen er navngitt etter en person med navnet Kyrning.<ref>[[P.A. Munch]], ''Det norske Folks Historie'', VI, s. 143</ref>

To skjoldtegninger basert på lagmannens segl er gjengitt i ''Lexicon over Adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne'' (1782–1813). Der er det et skjold med et oksehode og et skjold med et [[griff]]hode.<ref>''Lexicon over Adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmerne'' (1782–1813), plansje II B, tab XII, nr. 17, utgitt av Det Kgl. Danske genealogiske og heraldiske Selskab</ref>

Flere innførsler i [[Biskop Eysteins jordebok]] viser at både Nikolas Paus og andre personer med tilnavnet Paus eide jordegods i Nes på Romerike. Der nevnes Þoralfr (Þorælfuer) paus, Sigurðr (Sigurder) paus og Randi, oppgitt å være en søster av Sigurðr paus. Den primære skrivemåten av navnet i kildene er Paus, det er slik Nikolas Paus selv omtales, og det ses også av navnet på bygården Pausen i Oslo. I omtalen av Þoralfr i jordeboken veksler skrivemåten imidlertid mellom paus, paue og pafue.<ref>{{ Kilde bok | redaktør1-etternavn= Huitfeldt | redaktør-fornavn1= H.J. |redaktør1-lenke= Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas | tittel = Biskop Eysteins Jordebog |side= 240, 411 (jf. 782), 473 og 474 |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020102007748 }}</ref> Variasjonen i skrivemåter er klart i samsvar med et opphav i det [[middelnedertysk]]e ordet paus, som forklares som et tilnavn for en person kjent for sin gudfryktighet og som er kjent som familienavn i det nedertyske/nederlandske språkområdet med denne etymologien. På middelnedertysk ble ordet skrevet ''paus'', ''paues'', ''pauwes'', ''pawes'' eller lignende. [[P.A. Munch]] antar i ''[[Det norske Folks Historie]]'' derfor, basert på navnet, at Nikolas Paus og hans slekt var av [[nedertysk]] opprinnelse; Munch skriver:

:der findes saaledes tydske Ætter, der temmelig tidligt kom i Anseelse i Norge og beklædte vigtige Embeder, som Familien Paus, der blomstrede i Oslo, hvor den havde sin egen Gaard, og hvis Medlem Nikolas Paus endog var Lagmand i Oslo ved 1347 [...] at Familien Paus er af Tydsk Herkomst, siges ikke udtrykkeligt nogensteds, men det ligger allerede noksom i Navnet; dette er nemlig den nedertydske Form «paus, pawes», istedetfor Pabst, Pfaff, ɔ: Pave, Prælat; formodentlig var Stamfaderen en Geistlig eller havde faaet dette Øgenavn. Nikolas Paus, der siden blev Lagmand i Oslo, nævnes allerede 1329, see Dipl. N. I. 203; som Lagmand forekommer han i et Brev af 12te Jan. 1347, smsteds. No. 303. Ættens Gaard i Oslo, kaldet Pausen, nævnes hyppigt i flere Breve, f. Ex. af 1359, Dipl. N. II. 352, og af 1482, Dipl. N. I. 934.<ref name="Munch2">[[P.A. Munch]], ''[https://www.nb.no/items/1d733536f52df537a8ebf438f204f224?page=271 Det norske Folks Historie]'', Anden Hovedafdeling, Del 1, s. 256, 1862</ref>

Historiker Knut Dørum omtaler Nikolas (Sigurdsson) Paus som en mektig riksembetsmann med tilknytning til Oslo som forekommer i flere brev.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dørum, Knut | utgivelsesår = 2004 | tittel = Romerike og riksintegreringen: integreringen av Romerike i det norske rikskongedømmet i perioden ca. 1000–1350 | forlag = Historisk institutt, Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009070904002 | side = }}</ref>

En forbindelse mellom Nikolas Paus, de andre personene med tilnavnet Paus og gården Pausen på 13–1400-tallet, og de to prestebrødrene fra Oslo født på slutten av 1500-tallet som begge hadde slektsnavnet Paus og som ble stamfedre for slekten [[Paus]], har ikke blitt konkret påvist, men [[S.H. Finne-Grønn]] antok i sin bok ''Slekten Paus'' at det trolig var en form for forbindelse.<ref name=FG>{{ Kilde bok | etternavn1 =Finne-Grønn | fornavn1=S.H. | forfatter-lenke= S. H. Finne-Grønn | utgivelsesår = 1943 | tittel = Slekten Paus: dens oprindelse og 4 første generasjoner | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052905061 | side = |utgivelsessted=Oslo | forlag=Cammermeyer }}</ref> [[Cornelius S. Schilbred]] skrev at «navnet Paus er et av de få norske navn som forekommer både i middelalder og nyere tid. På 1500-tallet forekommer det i det hele ikke, men dukker altså opp igjen hos stamfedrene for den nulevende Paus-slekt. Forbindelsen mellom den eldre og den yngre slekt av navnet er ikke klarlagt, men manglende forbindelse er heller ikke sannsynliggjort».<ref name=Schilbred>{{Kilde avis
|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19430922_84_438_2
|tittel= To nye slektsbøker: Slekten fra Grinder og Slekten Paus
|dato=1943-09-22
|etternavn1= Schilbred
|fornavn= Cornelius S.
| forfatterlenke = Cornelius S. Schilbred
|avis=Aftenposten Aften
|side=2
}}</ref> Antagelsene om en forbindelse bygger derfor på rent generelle momenter som at de hadde samme (i norsk og lokal sammenheng sjeldne) navn, bodde i samme by, tilhørte samme fåtallige elite i denne byen og at avstanden i tid fra siste gang gården Pausen nevnes til prestebrødrene blir født er bare 105 år. En eventuell forbindelse i overleveringen av navnet trenger heller ikke bety avstamning direkte fra lagmannen; f.eks. kan det tenkes at prestebrødrene kan ha fått navnet fra gården som i sin tur har fått navnet fra lagmannen eller hans familie. Det må i denne sammenhengen nevnes at Oslo var en meget liten by med en samlet befolkning trolig på under tusen innbyggere i tiden etter svartedauden og en enda mer fåtallig elite, og selv ved inngangen til 1500-tallet var innbyggertallet bare på rundt 3000 innbyggere. At navnet ikke påvises på 1500-tallet er i tråd med datidens navneskikk; Finne-Grønn understreker at «på 1500-tallet og fremdeles ut i 1600-tallet var det ikke skikk at norske slektsnavn blev brukt til dagligdags».<ref name=FG/>

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske lagmenn]]
[[Kategori:Nordmenn fra middelalderen]]
[[Kategori:Nordmenn på 1300-tallet]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]

Nikolas Sigurdsson Paus - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Msbmt på 25. apr. 2024 kl. 13:03