Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-01T15:39:07Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 15:39
(Ingen forskjell)

nb>LA2-bot: https

2023-12-17T15:32:05Z

https

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Nikolas Arnesson''' (også skrevet '''Nikolaus Arnesson''', [[gammelnorsk]]: ''Nikolás Árnason''; født ca. 1150, død [[7. november]] [[1225]] i [[Oslo]]) var en norsk [[biskop]] under [[borgerkrigstiden|borgerkrigene]] i Norge. Han var [[lendmannspartiet]]s og senere [[baglerne]]s betydeligste personlighet og den største kraft i striden mot [[kong Sverre|Sverre]] og hans [[birkebeinere]].

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Han var sønn av [[lendmann]]en Arne på Stårheim (eller Ståreim eller Stodrheim)<ref>{{Kilde www|url=https://www.allkunne.no/framside/biografiar/arne-pa-stodrheim//1898/79532/|tittel=Arne på Stodrheim|besøksdato=2022-01-07|språk=no|verk=www.allkunne.no|forlag=Allkunne}}</ref> i [[Nordfjord]] og kong [[Harald Gille]]s enke, den svenske kongsdatteren [[Ingrid Ragnvaldsdatter]].

Nikolas førte en avdeling av kong [[Magnus Erlingsson]]s hær i [[slaget på Ilevollene]] (1180). Da kongen hadde falt i [[slaget ved Fimreite|sjøslaget ved Fimreite]] (1184), trakk han seg imidlertid tilbake fra krigervirksomheten for å vie seg til kirken.

===Biskop===
Nikolas ble [[Stavanger bispedømme|biskop i Stavanger]] [[1189]], og i [[Oslo bispedømme|Oslo]] [[1190]]. I [[1194]] måtte han medvirke til Sverres kroning.

Han flyktet deretter til [[Danmark]], der han i [[1196]] stiftet [[baglerne]]s parti, og stilte opp [[Inge Magnusson|Inge]], en virkelig eller angivelig sønn til Magnus Erlingsson, som [[kongsemne]] mot Sverre. Under ledelse av Nikolas skapte baglerne store vanskeligheter for Sverre og holdt en stund til og med på å gjenerobre landet; men etter nederlaget i slaget på [[Strindfjorden]] ved [[Amborneset]] 8. juni 1198, måtte Nikolas igjen gå i landflyktighet.

Biskop Nikolas engasjerte seg også for den kirkelige organisasjon og inndelte sitt bispedømme i prostier. Tidlig på 1200-tallet fikk Nikolas bygget den befestede [[Oslo Bispeborg]].

=== Politiker ===
Nikolas Arnesson var blant [[kong Sverre]]s sterkeste politiske motstandere. Selv om han virket som biskop, var han fortsatt engasjert i politikken. Sammen med erkebiskopen [[Eirik Ivarsson]] forente han kirkelig og politisk motstand mot Sverre. Biskopene ønsket å styre kirken selv, og bare være underordnet [[paven]], mens kong Sverre ville selv være kirkens overhode. I kongens saga, ''[[Sverres saga]]'', får Nikolas rollen som skurken i historien. Han beskrives på en svært lite flatterende måte, idet sagaforfatteren skriver at Nikolas hadde «hjerte som en hare og forstand som en rev».<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://heimskringla.no/wiki/Sverres_saga|tittel=Sverres saga|besøksdato=2022-01-07|verk=heimskringla.no}}</ref> Nikolas kan være beskrevet negativt fordi han ikke levde opp til krigeridealet, men det kan også tenkes at han forsøkes latterliggjort fordi han var en mektig og farlig fiende.<ref>Bagge (1993): 8-9</ref>

I 1198 sørget biskop Nikolas uten betenkning for å svi av [[Bergen]], slik at også [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]] og fem andre kirker brant ned. Dette begrunnet han med at «birkebeinerne hadde gjort alle kirkerne urene, siden bannsatte menn hadde vært inne i dem, så at de ikke var mer hellige end andre [[bordell|porthus]]». Baglerne rodde om natten inn til bryggene med to skuter fulle av brensel, og satte fyr på husene flere steder, blant annet ved [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] og Mariakirken. Bymennene var maktesløse, siden bryggene var fjernet. Birkebeinerne oppdaget brannen for sent, og fryktet for at [[Sverresborg i Bergen|Sverresborg]] skulle ta fyr. De vætet seil og bar dem ut mot brannen, for da brant alt fra Korskirken og inn til [[Nikolaikirken i Bergen|Nikolaikirken]]. Det hellige korset ble båret ut mot ilden fra Steinkirken, og det skal ha stanset brannen. [[Sankta Sunniva]]s skrin ble båret ut og satt ved Sandbru, og da stanset også brannen der, «et fullbjart [[jærtegn]]». Baglerne lå på skipene sine ute på [[Vågen (Bergen)|Vågen]] og skjøt etter mennene på land som kjempet for å redde husene og få brannen slukket. Mange bergensere hadde rukket å få innboet sitt i sikkerhet ute på landet. Biskop Nikolas fulgte med på brannen fra skipet sitt, og beordret hvor baglerne skulle stifte brann og hvor de skulle skyte. Bergenserne glemte ham aldri dette.<ref name=":0" />

Etter Sverres død (1202) forsonte Nikolas og resten av de norske geistlige seg med dennes sønn [[Håkon Sverresson|Håkon]]. Men da denne døde alt 1204, reiste baglerpartiet seg igjen, og støttet av danske kong [[Valdemar Seier]] lyktes biskop Nikolas i 1207 å skaffe sin søstersønn [[Filippus Simonsson]] herredømmet som konge over [[Viken (historisk område)|Viken]] og [[Opplandene]], om enn med Sverres søstersønn, [[Inge Bårdsson]], som overkonge. Ved dette arrangementet fikk fredspartiet gjennomslag, og det kom til forlik mellom partene. Dette forliket kalles [[Kvitsøyforliket]] etter øya [[Kvitsøy]] i [[Rogaland]], der fredsavtalen ble inngått.<ref>Håkons, Guttorms og Inges saga: kap. 35</ref>

Biskop Nikolas Arnesson var fra 1207 til 1217 en av de ledende personligheter i det østnorske baglerriket i egenskap av rådgiver til kong Filippus. Etter Filippus' død i 1217 underkastet Nikolas og baglerne seg Håkon Sverressons uekte sønn [[Håkon Håkonsson]], og baglerflokken ble lagt ned.

Nikolas ble likevel aldri helt trofast mot Håkon Håkonsson og birkebeinerne, og han ble mistenkt for å støtte den nye østlandske opprørsgruppen [[Ribbungene]] fremfor kong Håkon.<ref>Håkon Håkonssons saga, kap. 133, 138</ref> Da Nikolas døde i 1225 stod kong Håkon for biskopens [[gravferd]]. Forfatteren av ''[[Håkon Håkonssons saga]]'', [[Sturla Tordsson]], gir Nikolas et godt ettermæle idet han skriver at biskopen var en klok og navngjeten mann av god [[ætt]], men han understreker også at Nikolas «hadde vært lite venn med birkebeinerne».<ref>Håkon Håkonssons saga, kap 138</ref>

== Annet ==
Nikolas Arnesson er fremstilt i [[Ibsen]]s [[skuespill]] ''[[Kongs-Emnerne]]''. Han er hovedpersonen i [[Ragnhild Magerøy]]s historiske romaner ''Nikolas'' og ''Baglerbispen''. I 2006 gav [[Selja forlag]] ut den populærhistoriske boken ''Dronning Ingerid og bisp Nikolas'', av Frode Hervik, Yngve Nedrebø<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/KyO8Ge/gullgruva-paa-aarstadvollen Yngve Nedrebø,] [[statsarkivet i Bergen]]</ref> og Berit Gjerland.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Sverre Bagge|Bagge, Sverre]], ''[http://bora.uib.no/handle/1956/643 Ideology and Propaganda in Sverris saga]''. Lund University Press 1993
* [http://heimskringla.no/wiki/Haakon_Haakonss%C3%B8ns_saga Håkon Håkonssons saga], oversatt av [[Alexander Bugge]] 1914
* [http://heimskringla.no/wiki/Haakons,_Guttorms_og_Inges_saga Baglersagaene (Håkons, Guttorms og Inges saga)], oversatt av Alexander Bugge 1914
* {{SNL}}
* ''[[Nordisk familjebok]]. Uggleupplagan'' [https://runeberg.org/nfbs/0558.html]
* [http://heimskringla.no/wiki/Sverres_saga Sverres saga], oversatt av [[Gustav Storm]] 1900

== Eksterne lenker ==
* [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/861415.html Nrk Sogn og Fjordane – Fylkesarkivet]

{{start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Helge (Oslo biskop)|Helge]]|Hva=[[Oslo bispedømme|Biskop i Oslo bispedømme]]|Startår=[[1190]]|Sluttår=[[1225]]|Etterfølger=[[Orm (Oslo biskop)|Orm]]}}
{{slutt boks}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Nikolas Arnesson}}
[[Kategori:Norske katolske biskoper]]
[[Kategori:Biskoper i Stavanger bispedømme]]
[[Kategori:Biskoper i Oslo bispedømme]]
[[Kategori:Baglere]]
[[Kategori:Fødsler i 1150-årene]]
[[Kategori:Dødsfall i 1225]]

Nikolas Arnesson - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>LA2-bot: https