Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T07:23:04Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 07:23
(Ingen forskjell)

nb>Redaktor GLAM: Higher resolution version of image

2026-03-19T19:42:27Z

Higher resolution version of image

Ny side

{{koord|60|23|51.270|N|5|19|37.186|E|type:landmark|vis=tittel}}{{infoboks kirke|byggeår=før 1160|dato=1580|revet=før 1580}}
[[Fil:Bergen by Braun Hogenberg (greyscale, middle size) (109097564).jpg|thumb|Scholeusstikket viser Nikolaikirken midt mellom [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]] (C) og den forsvunne [[Martinskirken (Bergen)|Martinskirken]] (G) ved dagens [[Christi Krybbe skoler]]. Rett nedenfor i en åpning i rekken av bryggehus står (H)«Ingangk der Stat von der Teutschen brugk» (inngang til byen fra tyskebryggen).]]
'''Nikolaikirken''' var en [[Middelalderkirkene i Bergen|middelalderkirke]] av stein i [[Bergen]] trolig reist i første del av 1100-tallet. Den sto som ruin i 1580 og omkring 1860 avdekket utgraving deler av skipet.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084|tittel=Bergen byleksikon|forfatter=Hartvedt, Gunnar Hagen|forlag=Kunnskapsforl.|utgivelsesår=1999|isbn=8257310360|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> Kirken sto ovenfor [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]] sør for [[Nikolaikirkeallmenningen]].<ref name=":0" /><ref name="Bergenskartet" />

Stein fra kirken ble gjenbrukt og finnes trolig i kjellermurene i nabolaget, rester av grunnmuren ble avdekket ved utgraving i 1895.<ref name="byleksikon">Hartvedt, Gunnar Hagen (1999): ''Bergen byleksikon''. Oslo: Kunnskapsforlaget.</ref> Det er funnet mange graver ved Nikolaikirken.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848019|tittel=Norges kirker. 3 Bergen|forfatter=Lidén, Hans-Emil|forlag=Land og kirke|isbn=8205123683|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1990}}</ref> En [[Kvadersten|kvaderstein]] av marmor ble funnet i ruinene. [[Marmor]] var lite brukt til kirkebygg i Hordaland i middelalderen.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022648037|tittel=Steinbyen Bergen|forfatter=Heldal, Tom|forlag=Nord 4|isbn=8273260593|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=2000}}</ref>

== Bakgrunn ==
På 1200-tallet hadde Bergen 12 kirker og på 1300-tallet over 20 kirker, de fleste mellom [[Bergen domkirke|Domkirken]] og [[Bergenhus festning|Holmen]], og langs Øvregaten lå kirkene tett.<ref name=":7">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010408029|tittel=Bergens ansikt - fra år 1000 til år 2000|forfatter=Nielsen, Mona|forlag=Bryggens museum|isbn=8290289618|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1995}}</ref> Bergens tidligste historie før omlag år 1120 er lite kjent.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090908054|tittel=By og land i middelalderen|forlag=Bryggens museum|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1994}}</ref>

Mange av kirkene i Bergen ble trolig reist i årene 1120-1180. [[Kristkirkene på Holmen i Bergen|Kristkirken]] kan ha blitt reist tidligere. Flere kirker og klostre ble oppført på 1200-tallet.<ref name=":2" /> Nikolaikirken kan ha blitt reist i tiden 1120-1130. Bygget ble skadet brannen i 1198, 1248 og 1413.<ref name="byleksikon" /> Dersom Nikolaikirken sto ferdig i 1160 og byggetid var 30 år antydet arkitekturhistoriker [[Hans-Emil Liden]] (1929-2023) at den ble påbegynt senest i 1130.<ref name=":2" />

Mot slutten av middelalderen gikk flere av kirkene i Bergen ut av bruk, trolig gjaldt det Lavranskirken, Peterskirken, Columbakirken (Steinkirken) og Nikolaikirken. Columbakirken lå trolig ved Øvregaten like nedenfor Nikolaikirken. Mikaelskirken gikk ut av bruk i 1440. Kristkirken gikk trolig ut av vanlig bruk i 1371. På 1500-tallet, blant annet i forbindelse med [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]], ble mange kirker nedlagt og en del revet. På slutten av 1500-tallet var fire kirker i bruke i Bergen, to norsk og to tyske. [[Nykirken (Bergen)|Nykirkens]] gjenreising i 1756 var det første vesentlige sognekirke oppført etter middelalderen.<ref name=":2" /><ref name=":3" />

== Nikolaikirkens plass i byen ==
[[Knut Helle]] skriver at Nikolaikirken kan være den første i Bergen by og at det var tettbebyggelse i området (Nikolaikirkeallmenningen) i en tidlig fase av Bergens fremvekst.<ref name=":1" /> Presten i Nikolaikirken ble omtalt som ''rector'' (sogneprest) og byloven tyder på at den hadde et offisielt preg, og den kan ha vært en hovedkirke i Bergens tidlig historie. Senere i middelalderen er det uklart om inngikk Nikolaikirken i sogneinndelingen i byen. Ifølge [[Bergens Fundas|''Bergens Fundas'']] ble kirken reist av [[Øystein Magnusson]].<ref name=":2" />

Bergens første torg kan ha ligget i krysset mellom Nikolaikirkeallmenningen og Øvregaten,<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090908054|tittel=By og land i middelalderen|forlag=Bryggens museum|utgivelsessted=Bergen|side=16|utgivelsesår=1994}}</ref> senere lå torget litt nærmere Vågen. Byens første rådhus lå ved Nikolaikirkeallmenningen fra omkring 1300 til 1558. Denne kombinasjonen Nikolaikirke, torg og rådhus var kjent fra flere nordtyske handelsbyer der Nikolaikirken samtidig var byens hovedkirke. Det kan ha vært en lignende situasjon i Bergen i middelalderen.<ref name="byleksikon" /><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022800047|tittel=Under kirke og kongemakt: 1130-1350|forfatter=Helle, Knut|forlag=Aschehoug|isbn=8203220282|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1995}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010707537|tittel=Gård og grunn i Bergen i middelalderen|forfatter=Lorentzen, Bernt|forlag=John Griegs boktrykkeri|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1952}}</ref>

== Utforming og bruk ==
Kirken lå skråningen ovenfor det som i dag kalles [[Bryggen]], øverst på den tids Breidalmenning, mellom dagens [[Nikolaikirkeallmenningen]] og Lindebergsmuget, like nedenfor Forstandersmuget.<ref name=":0">[[Ekroll, Øystein]] (1997): ''Med kleber og kalk. Norsk steinbygging i mellomalderen''. Oslo: Samlaget.</ref><ref name="Bergenskartet">[http://www.histos.no/bergen/vis.php?kat=1&id=26 Bergenskartet]{{Død lenke}} lest 4. mai 2013.</ref> Bygget var orientert parallelt med [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]] med kortveggen mot Nikolaikirkeallmenningen. Det var en typisk [[Romansk arkitektur|romansk]] steinbygning<ref>Helle, Knut: ''Bergen bys historie''. Bind 1. Alma Mater 1995.</ref> og var trolig enskipet med rektangulært grunnplan. Kirken hadde et stort vesttårn med samme bredde som [[Kirkeskip|skipet]]. Tårnet kan ha vært båret av pilarer og typiske for slike tårn i [[Skåne]] og Danmark var et galleri i andre etasje med åpning mot kirkerommet. Trolig var Nikolaikirkens murverk rikt utstyrt og profilert som de samtidige [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]] og [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]]. Mariakirken er den eneste av Bergens gamle kirker med [[Basilika|basilikaform]].<ref name=":2" />

I tårnet hang byklokken og det var brannvakt etter [[Magnus Lagabøtes bylov|Magnus Lagabøtes bylov av 1276]]. Kirken lå så høyt at man fra tårnet hadde utsikt over hele byen på den tide. To mann skulle om natten holde brannvakt i tårnet i tillegg til seks vektere som i grupper på to patruljerte området mellom Mariakirken og Domkirken. Tårnet i Nikolaikirken hadde egen ildslokkingsklokke til å varsle om brann. Klokken ble til daglig brukt til å varsle dagens og da skulle ilden slukkes i byens ildsteder og det var straffbart å fyre før neste morgen. Lagmannen brukte klokkene til å varsle at han gikk med lovboken til bylagtinget. Det forfalne bygget er synlig på [[Scholeusstikket]] fra 1580, der det ifølge [[Knut Helle]] feilaktig er angitt som Halvardskirken.<ref>Helle, Knut: ''Bergen bys historie''. Bind 1. Alma Mater 1995.</ref><ref name=":1" /> [[Absalon Pedersson Beyer|Absalon Pedersøn Beyer]] skrev i 1567 at Nikolaikirken var sognekirke for nordmenn på Bryggesiden, og at den forfalt da nordmenn flyttet til [[Strandsiden (Bergen)|Strandsiden]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022748127|tittel=Kirken mellom de syv fjell|forfatter=Hellemann, Audun|forlag=Helle forl.|isbn=8230301107|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=2003}}</ref>

== Omtale i sagaene ==
Kirken skal ha blitt grunnlagt av kong [[Øystein Magnusson]]<ref name=":2" /> som også skal ha grunnlagt [[Munkeliv kloster]] tvers over Vågen. Kirken nevnes første gang i [[Heimskringla]] (Snorres kongesagaer) omkring 1160.<ref name="Bergenskartet" /> Det er den første Bergens-kirken som nevnes i sagaene (i forbindelse med hendelser i 1160), Olavskirken, [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]], Allehelgenskirken, Korskirken og Peterskirken nevnes 20 år senere.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030810001|tittel=Kongssete og kjøpstad|forfatter=Helle, Knut|forlag=Alma mater|isbn=8241901879|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1995}}</ref><ref name=":2" /> I [[Håkon Herdebrei]]s saga (del 12) omtales «Nikolaskirken» i forbindelse med stridigheter mellom [[Erling Skakke]] og Gregorius.<ref>Snorres kongesagaer, bind 2, redigert av F. Hødnebø og H. Magerøy. Oslo, Gyldendal, s.320.</ref> Snorre nevner kirker i forbindelse med hendelser i 1135 uten navngi disse, det er mulig at dette var Nikolaikirken.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010707537|tittel=Gård og grunn i Bergen i middelalderen|forfatter=Lorentzen, Bernt|forlag=John Griegs boktrykkeri|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1952}}</ref>

==Referanser==
<references/>
==Eksterne lenker==
* {{Kulturminne|85134}}
* [https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425080 Nikolaikirken] Bergen byarkiv
{{Autoritetsdata}}
{{god}}
[[Kategori:Tidligere norske middelalderkirker i stein]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Norske kirker fra 1100-tallet]]
[[Kategori:Tidligere kirker i Bergen]]
[[Kategori:1100-tallet i Norge]]

Nikolaikirken i Bergen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Redaktor GLAM: Higher resolution version of image