https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Nikolaas_TinbergenNikolaas Tinbergen - Sideversjonshistorikk2026-09-15T11:54:13ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Nikolaas_Tinbergen&diff=316272&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-09-06T17:17:10Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 6. sep. 2026 kl. 17:17</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr></table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Nikolaas_Tinbergen&diff=316271&oldid=prevnb>Ordensherre på 17. nov. 2019 kl. 10:472019-11-17T10:47:42Z<p></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks vitenskapsmann<br />
|doktorgradsstudenter = [[Richard Dawkins]] <br /> [[Aubrey Manning]] <br /> [[Desmond Morris]] <br />
}}<br />
{{Nobelpristaker| type=Nobelprisen i fysiologi eller medisin| år=1973}}<br />
'''Nikolas Niko Tinbergen''' (født [[15. april]] [[1907]] i [[Haag]] i [[Nederland]], død [[21. desember]] [[1988]] i [[Oxford]] i [[England]]) var en nederlandsk [[atferdsbiologi|atferdsbiolog]] som delte [[Nobelprisen i fysiologi eller medisin]] i [[1973]] med [[Karl von Frisch]] og [[Konrad Lorenz]] for forskning innenfor [[etologi]]. Han er mest kjent for de fire spørsmålene sine («Tinbergens fire spørsmål»), som han mente kunne forklare de fleste former for atferd.<br />
<br />
== Liv og virke ==<br />
Nikolaas Tinbergen tok doktorgrad fra [[universitetet i Leiden|Leidens universitet]] 1932. i Han arbeidet ved sin gamle institusjon fra 1933. Etter at [[Konrad Lorenz]] besøkte Leiden i 1936, begynte de å samarbeide,og gjennomførte banebrytende arbeide innen etologien. Tinbergen tilbragte en tid i [[Wien]] 1937. i Han besøkte også [[Yale University]] i [[Connecticut]] i [[USA]] i tre måneder samme år, og utviklet en skepsis mot [[komparativ psykologi|komparativ]] og [[eksperimentell psykologi|eksperimentell]] [[psykologi]] slik sen ble bedrevet i USA på denne tid, og som han blant annet anså var karakterisert av vidtfavnende generaliseringer baserte på laboratoriestudier av noen arter av [[gnagere]], utført av forskere som manglet kunnskaper om [[biologisk mangfold|naturens mangfold]]. <br />
<br />
Tinbergen ble universitetslektor i Leiden i 1940, og tilbragte to år under [[andre verdenskrig]] i tyst fangeleir for å ha nektet å samarbide i [[nazifisering]]en av Leidens universitet og for å ha protestert mot avsettelsen av jødiske professorer. Han avslo et tilbud fra Lorenz om å virke for hans løslatels, fremført i et brev.<br />
<br />
Etter krigen vendte han tilbake til Leiden, og ble [[professor]] der 1947, for å i 1949 å flytte til et dårligere betalt lektorat ved [[University of Oxford]].{{Tr}} Han var professor i Oxford 1966-1974. <br />
<br />
I 1951 publiserte han sin mest innflytelserike bok, ''The study of instinct''. En av hans innsatser var å skille mellom fire forskjellige spørsmål vedrørende adferd: dens umiddelbare årsak, dens utvikling, dens funksjon og dens evolusjon.<br />
<br />
Han publiserte forskning om [[biulv]]en og dens evne til å orientere seg i terrenget. Biulven er et rovinsekt som legger egg i en liten utgravd tunnel og deretter jager insekter som den paralyserer og plasserer som matforråd hos avkommet. For å finne tilbake til hulen benytter biulven seg av steiner og planter rundt åpningen. <br />
<br />
Blant Tinbergens andre viktige verk finnes også forsøkene med pikkingsflekken hos [[måser]], noe som skapte begrepet «hyperstimuli», signaler som er så sterke at de dekker for det signal som igjenkjennelsen var skapts for - Tinbergen oppdaget at en gul blyant med tre røde bånd som ble holdt frem i reiret samtidig som forelderen kom for å mate ungene, fikk ungene til å neglisjere forelderen. Normalt pikker måseungen på den røde flekken på forelderens [[nebb]], noe som får forelderen til å støte opp mat.<br />
<br />
Nikolaas Tinbergen var bror til [[Jan Tinbergen]] som fikk motta [[Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel]] da dette for første gang ble utdelt i [[1969]].<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references/><br />
<br />
== Litteratur om Nikolaas Tinbergen ==<br />
* Richard W. Burkhardt: ''Patterns of Behavior: Konrad Lorenz, Niko Tinbergen, and the Foundation of Ethology.'' University of Chicago Press, 2005, ISBN 0-226-08090-0 <br />
* Hans Kruuk: ''Niko’s Nature. The Life of Niko Tinbergen and his Science of Animal Behaviour.'' Oxford University Press, 2003, ISBN 0-19-851558-8<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
{{Nobeltildeling|medisin|1973|tinbergen}}<br />
<br />
{{Nobelprisvinnere i fysiologi eller medisin 1951-1975}}<br />
{{Portal|Vitenskap|Nederland}}<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Tinbergen, Nikolas}}<br />
[[Kategori:Nederlandske biologer]]<br />
[[Kategori:Etologer]]<br />
[[Kategori:Nederlandske nobelprisvinnere]]<br />
[[Kategori:Nobelprisvinnere (fysiologi eller medisin)]]<br />
[[Kategori:Alumni fra Universitetet i Leiden]]<br />
[[Kategori:Personer fra Haag]]<br />
[[Kategori:Fødsler i 1907]]<br />
[[Kategori:Dødsfall i 1988]]</div>nb>Ordensherre