Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-08T17:39:17Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2026 kl. 17:39
(Ingen forskjell)

nb>Anradt på 30. des. 2025 kl. 20:10

2025-12-30T20:10:19Z

Ny side

:''For informasjon om bispedømmet før reformasjonen, se [[Nidaros erkebispedømme]].''
[[Fil:Prostier i Nidaros.svg|thumb|Kart over prostiene i Nidaros bispedømme.]]
'''Nidaros bispedømme''' er et [[bispedømme]] i [[Den norske kirke]] som omfatter [[Trøndelag]] fylke, med [[Nidarosdomen]] i [[Trondheim]] som [[bispesete]]. [[Herborg Finnset]] er fra september 2017 biskop i Nidaros.

Bispedømmet er delt i åtte [[prosti]]er, 28 [[kirkelig fellesråd|kirkelige fellesråd]] og 118 [[kirkesokn|sogn]]. Nidaros er siden 2011 i særstilling blant norske bispedømmer, ettersom det er to biskoper som residerer der. Den ene er den "stedlige" biskopen, den andre er [[preses i Bispemøtet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/MeldSt-13-2009-20101/id601568/|tittel=Meld. St. 13 (2009-2010) : Presesfunksjonen i Bispemøtet i Den norske kirke|besøksdato=2021-11-28|dato=2010-04-23|fornavn=administrasjons-og kirkedepartementet|etternavn=Fornyings-|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Den 30. januar 2020 ble [[Olav Fykse Tveit]] valgt til preses for Bispemøtet.

== Bispedømmeråd ==
[[Fil:Nidarosdomen.jpg|thumb|right|Nidarosdomen]]
I perioden 2020–2023 besto Nidaros bispedømmeråd av følgende faste medlemmer:<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://kirken.no/nb-NO/bispedommer/nidaros/bispedommet/|tittel=Nidaros bispedømmeråd 2020-2023|besøksdato=2021-11-28|språk=nb-NO|verk=Nidaros biskop og bispedømmeråd. Preses i bispemøtet.|forlag=Nidaros bispedømmeråd}}</ref>

* Brit Skjelbred (leder), Trondheim (NK)
* Agnes Sofie Gjeset (nestleder), Fosnes (ÅF)
* Alex Ramstad Døsvik, Ørland (ÅF)
* Grete Bækken Mollan, Steinkjer (ÅF)
* Arild Kvernmo Pedersen, Verdal (NK)
* Erik Seem, Grong (NK)
* Kjersti Ngozi Furuseth, Indre Fosen (BL)
* [[John Henrik Gulbrandsen]], Stjørdal (presterepresentant)
* Marta Garborg Bergslid, Trondheim (representant for leke kirkelige ansatte)
* Bjørn Thomas Åhren, Namdalseid
* Biskop [[Herborg Finnset]]
* Preses [[Olav Fykse Tveit]] (i saker som berører Nidaros domprosti)

Bokstavene etter navnene viser hvilken liste medlemmet stod på i [[Kirkevalget i Norge 2019|kirkevalget i 2019]]. ÅF = Åpen folkekirkes liste. NK = Nominasjonskomitéens liste. BL = Bønnelista.<ref name=":0" />

==Prostier og sogn i Nidaros bispedømme==
{{se også|liste over sogn i Nidaros bispedømme}}
[[Fil:Trondhjems_biskoper_1618_-_1909.jpg|thumb|Trondhjems biskoper 1618 - 1909. Fra toppen: [[Anders Christenssøn Arrebo]], [[Erik Pontoppidan den eldre|Erik Pontoppidan d.e.]], [[Peder Krog]], [[Eiler Hagerup d.e.|Eiler Hagerup]], [[Ludvig Harboe]], [[Frederik Nannestad]], [[Marcus Frederik Bang]], [[Johan Christian Schønheyder]], [[Peter Olivarius Bugge]], [[Hans Riddervold]], [[Hans Jørgen Darre]], [[Andreas Grimelund]], [[Niels Jacob Jensen Laache]], [[Johannes Nilsson Skaar]], [[Vilhelm Andreas Wexelsen]]]]
Et bispedømme er inndelt i [[Prosti|prostier]], som igjen er inndelt i [[kirkesokn|sogn]].<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://kirken.no/nb-NO/bispedommer/nidaros/enkeltartikler/prostier/|tittel=Prostier og kommuner i Nidaros bispedømme|besøksdato=2021-11-28|dato=2021-06-17|språk=nb-NO|verk=Nidaros biskop og bispedømmeråd. Preses i bispemøtet.|sitat=Nidaros bispedømme følger geografisk grensene til Trøndelag fylke. Bispedømmet er delt inn i åtte prostier. Her følger en oversikt over hvilke kommuner/fellesråd som hører inn under hvilke prosti. Lengre ned finner du også en full oversikt over tilhørende sokn og kirkebygg.}}</ref> Nidaros bispedømme har følgende åtte prostier etter at Strinda, Heimdal og Byåsen prostier ble slått sammen til ett prosti fra 1. januar 2025:<ref name=":1" />
*[[Nidaros domprosti]] (3 sogn)
*[[Trondheim prosti]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.kirken.no/nb-NO/bispedommer/nidaros/nyheter/storprostiet%20har%20f%C3%A5tt%20navn/|tittel=Storprostiet har fått navn|besøksdato=2025-01-10|dato=2025-08-01|språk=nb-NO|verk=Nidaros biskop og bispedømmeråd. Preses i bispemøtet.}}</ref> (13 sogn)
*[[Fosen prosti]] (11 sogn)
*[[Orkdal prosti]] (18 sogn)
*[[Gauldal prosti]] (20 sogn)
*[[Stjørdal prosti]] (9 sogn)
*[[Stiklestad prosti]]<ref name=":2">Opprettet 1. januar 2019 da [[Nord-Innherad prosti]] og [[Sør-Innherad prosti]] ble slått sammen.</ref><ref name=":3">{{Kilde www|url=http://www.sikirken.no/Forsiden/Aktuelt/ArticleId/60875/Stiklestad-blir-navnet-p-229-nytt-prosti|tittel=Nye «Stiklestad prosti» vedtatt i bispedømmerådet|besøksdato=2019-01-24|språk=nb-NO|verk=Sør-Innherad kirkelige fellesråd|arkiv-dato=2019-01-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190124152259/http://www.sikirken.no/Forsiden/Aktuelt/ArticleId/60875/Stiklestad-blir-navnet-p-229-nytt-prosti|url-status=død}}</ref> (26 sogn)
*[[Namdal prosti]] (18 sogn)
Nidaros' åtte prostier er oppdelt i 118 sogn per 2025.<ref name=":1" /> I tillegg kommer [[Døveprostiet (Oslo)]] (1 sogn) som er underlagt Oslo bispedømme.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kirken.no/globalassets/bispedommer/nidaros/prostier%20fellesr%C3%A5d%20kommuner%20sokn%20og%20kirker%20i%20nidaros.pdf|tittel=OVERSIKT FOR NIDAROS BISPEDØMME|besøksdato=2025-10-31|dato=Mars 2025|forlag=Den norske kirke}}</ref>

==Historie==
Nidaros bispedømme regnes som ett av [[de fem historiske bispesetene i Norge]] og historien begynner, på sett og vis, med [[slaget på Stiklestad]] og [[Olav den hellige]]s helligkåring i 1031. Allerede rundt 1070/80, under [[Olav Kyrre]], var det opprettet tre katolske bispedømmer i Norge: Nidaros (senere Trondhjems [[stift]]), [[Selja bispedømme|Selja]] (1068, flyttet til [[Bjørgvin bispedømme|Bjørgvin]] 1180) og [[Oslo bispedømme|Oslo]].

Nidaros bispedømme omfattet opprinnelig hele det [[nordenfjells]]ke Norge, dvs. nord for [[Stad]] og [[Dovre]]. Da den norske kirkeprovinsen ble opprettet i 1152/53, ble [[Nidaros erkebispedømme|Nidaros erkestift (erkebispesete)]] og kirkelig senter for hele det utstrakte [[Norgesveldet]]. Følgende ti bispeseter ble underlagt erkebispesetet i Nidaros:
* I Norge:
** [[Bjørgvin bispedømme|Bjørgvin]]
** [[Stavanger bispedømme|Stavanger]]
** [[Hamar bispedømme|Hamar]]
** [[Oslo bispedømme|Oslo]]
* I [[Vesterhavet]]:
** [[Isle of Man]]
** [[Orknøyene]]
** [[Færøyene]]
** [[Skálholt]] og [[Hólar]] på [[Island]]
** [[Grønland]]
Landskapet [[Herjedalen]] var en del av Nidaros bispedømme, mens [[Jemtland]] først ble lagt under erkebispesetet etter [[freden i Stettin]] i 1570. Norge gjennomgikk [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]] i 1537, det katolske erkebispedømmet opphørte og kirkeadministrasjonen ble videreført som evangelisk-luthersk bispedømme.

===Etter reformasjonen===

I [[1622]] ble [[Sunnmøre]] overført til [[Bjørgvin bispedømme]], og etter [[freden i Brømsebro]] i 1645 ble landskapene Herjedalen og Jemtland avstått til Sverige og overført til [[Uppsala]] bispesete. I [[1804]] ble Nord-Norge skilt ut som et eget [[Hålogaland bispedømme]]. Navnet ''Trondhjems stift'' ble endret til ''Nidaros bispedømme'' fra 1. januar 1919. Den siste endringen skjedde i [[1983]] med opprettelsen av [[Møre bispedømme]], da [[Nordmøre]] og [[Romsdal]] ble avstått til det nye bispedømmet. Etter dette omfatter Nidaros bispedømme dagens [[Trøndelag]] fylke.

==Biskop i Nidaros ==
{{kolonner}}
*[[Torbjørn Bratt]] 1546–1548
*[[Hans Gaas]] 1549–1578
*[[Hans Mogenssøn]] 1578–1595
*[[Isak Grønbæk|Isak Grønbech]] 1596–1617
*[[Anders Arrebo]] 1618–1622
*[[Peder Jenssøn Schjelderup|Peder Skjelderup]] 1622–1642
*[[Erik Bredal]] 1643–1672<ref>Dr. Yngvar Nielsen, ''Kampen om Trondhjem: 1657–1660'' (Trondhjem 1897), [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=ynielsen&sideid=106 s. 106] {{Wayback|url=http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=ynielsen&sideid=106 |date=20160919051551 }}: I 1658 hørte Trondhjems len til Sverige, og svenske Henning Skytte var biskop.</ref>
*[[Arnold de Fine]] 1672
*[[Erik Pontoppidan den eldre]] 1673–1678
*[[Christopher Hanssen Schletter]] 1678–1688
*[[Peder Krog]] 1689–1731
*[[Eiler Hagerup d.e.]] 1731–1743
*[[Ludvig Harboe]] 1743–1748
*[[Frederik Nannestad]] 1748–1758
*[[Johan Ernst Gunnerus]] 1758–1773
*[[Marcus Fredrik Bang]] 1773–1787
*[[Johan Christian Schønheyder]] 1788–1803
*[[Peder Olivarius Bugge]] 1804–1842
*[[Hans Riddervold]] 1843–1848
*[[Hans Jørgen Darre]] 1849–1860
*[[Andreas Grimelund]] 1861–1883
*[[Nils Jacob Laache]] 1884–1892
*[[Johannes Nilssøn Skaar]] 1892–1904
*[[Vilhelm Andreas Wexelsen]] 1905–1909
*[[Wilhelm Bøckman]] 1909–1923
*[[Jens Gran Gleditsch]] 1923–1928
*[[Johan Støren]] 1928–1945
*[[Arne Fjellbu]] 1945–1960
*[[Tord Godal]] 1960–1979
*[[Kristen Kyrre Bremer]] 1979–1990
*[[Finn Wagle]] 1991–2008
*[[Tor Singsaas]] 2008–2017
*[[Herborg Finnset]] 2017–dd
==Preses i Bispemøtet (fra 2011)==
* 2011–2020: [[Helga Haugland Byfuglien]]
*2020–d.d.: [[Olav Fykse Tveit]]

Ordningen med fast [[preses i Bispemøtet]], med sete i Nidaros, ble vedtatt i [[statsråd]] 23. april 2010.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/regpubl/stmeld/2009-2010/MeldSt-13-2009-20101.html?id=601568 Meld. St. 13 (2009-2010) ''Presesfunksjonen i Bispemøtet i Den norske kirke.'' regjeringen.no] (besøkt 3. desember 2011)</ref> Ordningen innebærer at tilsynsansvaret for [[Nidaros domprosti]] overtas av presesbiskopen, at både preses og Nidaros biskop skal ha Nidarosdomen som sin domkirke, at preses skal ha tjenestebolig i Trondheim og kontor i Trondheim og Oslo. I statsråd 25. mars 2011<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2011/byfuglien-utnevnt-til-preses.html?id=636803 ''Byfuglien utnevnt til preses.'' regjeringen.no] (besøkt 3. desember 2011) og [http://www.kirken.no/?event=showNews&FamID=173231 ''Haugland Byfuglien utnevnt til biskopenes faste leder.'' kirken.no, 25. mars 2011] (besøkt 3. desember 2011)</ref> ble biskop [[Helga Haugland Byfuglien]] i Borg utnevnt til fast preses. Hun overtok embetet 2. oktober 2011.<ref>[http://www.kirken.no/?event=showNews&FamID=206187 ''Biskop Helga innsatt i Nidarosdomen''. kirken.no, 2. oktober 2011] (besøkt 3. desember 2011)</ref> Den 30. januar 2020 valgte et enstemmig [[Kirkemøtet (Den norske kirke)|kirkemøte]] Olav Fykse Tveit til sin nye preses.<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/2020/01/30/Olav-Fykse-Tveit-ansatt-som-ny-preses-20950374.ece|tittel=Olav Fykse Tveit ansatt som ny preses|besøksdato=2020-1-31|dato=2020-1-30|utgiver=''Adresseavisen''|arkiv-dato=2020-01-31|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200131092821/https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/2020/01/30/Olav-Fykse-Tveit-ansatt-som-ny-preses-20950374.ece|url-status=yes}}</ref><ref>Åse Brandvold: ''Biskopenes nye leder vil styrke samtalen mellom religionene: Maner til dialog'' - Intervju i Klassekampen 3. februar 2020</ref> Han ble vigslet som biskop 10. mai 2020, og formelt innsatt i oktober 2020.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vl.no/religion/kirke/2020/03/26/fykse-tveit-vigsles-i-mai-kirkemotet-legges-til-oktober/|tittel=Utsatt Fykse Tveit-vigsling har fått ny dato – Kirkemøtet blir lagt til oktober|besøksdato=2021-11-28|dato=2020-03-26|fornavn=Ingeborg Misje|etternavn=Bergem|språk=no|verk=Vårt Land}}</ref>

==Litteratur==
*''Nidaros erkebispestol og bispesete 1153–1953'', 6 bind (1955–87)
**Del 1, bind 1: ''Erkebispestolens historie'', red. av Arne Fjellbu og Bernt C. Lange (1955)
**Del 1, bind 2: Trygve Lysaker, ''Reformasjon og enevelde 1537–1804'' (1987)
**Del 1, bind 3: Trygve Lysaker, ''Fra embetskirke til folkekirke 1804–1953'' (1987)
**Del 2, bind 1–2: Gerhard Fischer, ''Kirkebygget i middelalderen'' (1965)
**Del 2, bind 3: Trygve Lysaker, ''Fra katedral til sognekirke 1537–1869'' (1973)

*''Ecclesia Nidrosiensis 1153–1537: søkelys på Nidaroskirkens og Nidarosprovinsens historie'', red. av [[Steinar Imsen]] ([[Tapir Akademisk Forlag|Tapir]], 2003)

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20050907134138/http://www.kirken.no/nidaros/tekstsider.cfm?id=19867 kirken.no/nidaros] Den norske kirke, Nidaros biskop/bispedømmeråd, historien
* [http://www.ntnu.no/ub/spesialsamlingene/privark/p182/lysaker_t_p182.pdf Trygve Lysakers privatarkiv] finnes ved Universitetsbiblioteket i Trondheim, [[Gunnerusbiblioteket]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nidaros bispedømme| ]]

{{bispedømme}}
{{Nidaros bispedømme}}

Nidaros bispedømme - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Anradt på 30. des. 2025 kl. 20:10