Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T19:18:41Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 19:18
(Ingen forskjell)

nb>Bingar1234: Lagt til info

2025-11-22T09:38:07Z

Lagt til info

Ny side

'''Nid''' ([[norrønt]]: ''níð'') var den alvorligste ærekrenkelse og hån noen kunne utsettes for i [[norrøn tid]], og en '''niding''' hadde oppført seg så ille at han var lyst [[fredløshet|fredløs]]. [[Mellomengelsk]] beholdt et beslektet begrep i ''nithe'' i betydning «misunnelse», «hat».<ref>Det siste dokumenterte bruk nedtegnet av [[Oxford English Dictionary]] er datert til tidlig på [[1400-tallet]]. Se også oppslagsord [http://lexicon.ff.cuni.cz/html/oe_bosworthtoller/b0722.html níþ] fra Bosworth & Toller (1898/1921). ''An Anglo-Saxon dictionary, based on the manuscript collections of the late Joseph Bosworth'', redigert og utvidet av T. Northcote Toller, Oxford University Press</ref>
Ordet «nid» lever videre på norsk, men benyttes først og fremst i sammenstillinger som «niding», «nidingsverk», «[[nidvise]]», «[[nidvers]]», «nidskrift» og andre. [[Egil Skallagrimson]] reiste en [[nidstang]] på [[Herdla]] rettet mot sin fiende [[Eirik Blodøks]] for å håne ham, men også for, på magisk vis, å påføre ham ulykke.

Det førkristne [[Norden]] var styrt av strenge æresbegreper. Den som forbrøt seg, kunne gjøre opp ved å betale en bot; men om en handling var ''ubotamål'', dvs. umulig å bøte for,<ref>Norseng, Per G.: «ubotamål» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 16. januar 2024 fra [https://snl.no/ubotam%C3%A5]</ref> ble gjerningspersonen lyst fredløs som niding (et «nidingsdrap» (''níðingsvíg'') var et [[drap]] som gjorde gjerningsmannen til «niding», mens et «nidingsverk» var en æreløs handling).<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07); Nordbø, Børge: «niding» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 16. januar 2024 fra [https://snl.no/niding]</ref> Vanære kunne knyttes til ''ergi'' («umandighet») som gjorde [[seid]]menn spesielt utsatt for skam og fordømmelse<ref>[https://munin.uit.no/handle/10037/4671 Arild Klokkervoll: ''Seiðr: seid, sjamanisme og ergi]</ref> - og viste til den som ble tildelt kvinnens rolle i et [[Homofili|homofilt]] forhold.

== Som begrep ==
Det eldste belegg for ordet «niding» finnes på [[runestein]]er, men der kalles personen det motsatte, en «uniding», dvs. en mann som levde med ære: «''Tuna satte dennr stein etter sin mann Torfast. Han var av mennesker minst en niding''»<ref>[https://kulturbilder.wordpress.com/2017/03/01/runstenar-ostergotland-og-77/ Runestein,] [[Vadstena]]</ref> og «''Gøt satte denne stein etter Ketill, sin sønn. Han var av menn mest uniding''».<ref>[https://kulturbilder.wordpress.com/2016/10/06/runstenar-smaland-sm-5/ Runestein,] [[Småland]]</ref> I [[Gulatingsloven]] - Nordens eldste kjente lovverk<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Uddrag_af_Den_%C3%A6ldre_Gulatingslov Jesper Lauridsen: Utdrag av den eldre Gulatingsloven, ''heimskringla.no]</ref> - er det et avsnitt om nid.<ref>[http://heimskringla.no/wiki/Bestemmelser_om_bagtalelse,_slagsm%C3%A5l_og_%C3%A6rekr%C3%A6nkelser_i_Den_%C3%A6ldre_Gulatingslov Jesper Lauridsen: ''Bestemmelser om baktalelse, slagsmål og ærekrenkelser i den eldre Gulatingslov]</ref>

Lovverket skjelnet mellom '''tungenid''' (verbal hån og nidviser - begrepet er også kjent fra ''[[Grágás|Grågås]]'', [[Island]]s første lovverk) og '''trenid''', som enten var en oppsatt [[nidstang]] eller utskårne trefigurer som forestilte to menn som parret seg. Ifølge loven ble en mand fredløs om man diktet nidviser om noen eller gjorde trenid. Den skyldige ble fradømt sin «mannhelg», en fri manns fred og ukrenkelighet, og som gikk tapt om man krenket en annens «mannhelg». Da hadde den fornærmede part ingen plikt til å nøye seg med en bot som [[oppreisning]], men kunne få den skyldige satt utenfor loven som [[fredløshet|utlæg]] eller ''oheilagr'' («mannhelgsløs»). Dette var [[hevn]] som en passiv reaksjon, der lovbryteren ble stående utenfor samfunnets [[rettsvern]].<ref>''Den nordiske verden 2'' (s. 137-39), forlaget Gyldendal, 1992, {{ISBN|87-01-79040-4}}</ref>

En rekke norrøne ord betegnet mindre former for spott som ikke ble tatt høytidelig. Noe annet var det om spotten ble utformet på vers, ikke minst fordi nid ble tilskrevet overnaturlig kraft og virkning. Særlig famøse var begrepene ''argr'' (av samme rot som «arg») og ''ergi''. I [[Gisle Surssons saga]] berettes om Skeggi fra Saksaøy som gjorde det bra ved å utfordre andre menn til [[holmgang]]; når han felte dem, sikret han seg deres gods og eiendom. Han gikk på frierfot til Tordis Sursdatter, men hun foretrakk langt Kolbjørn fra [[Surnadal]]. Skeggi udfordret da Kolbjørn til holmgang på Saksa, men Kolbjørn betakket seg. Tordis' bror, Gisle Sursson, var skuffet over sin venn og sa til ham at han «''måtte da være det mest ynkelige av mennesker på jord''» - og dro deretter til Saksa i vennens sted. Da Skeggi så at Kolbjørn ikke var der, fikk han en [[håndverker]] til å skjære ut to dukker - den ene lignet Kolbjørn, mens den andre lignet Gisle; «''og den ene skal stå bak han andre, og denne nid skal stå til [[skam]] for dem.''» At han og vennen Kolbjørn skulle stå som nidinger for alles blikk, orket ikke Gisle Sursson, og han gikk løs på Skeggi som mistet det ene beinet og attpåtil måtte betale [[løsepenger]] for å få dra.<ref>[http://vsnrweb-publications.org.uk/Nid,%20ergi%20and%20Old%20Norse%20moral%20attitudes.pdf Folke Strøm: ''Nid, ergi and old Norse moral attitudes]</ref>

[[Håkon Håkonsson]] ble kalt «Håkon Søvn» fordi han var sen til å reagere da [[hertug Skule]] startet sitt opprør i 1240. [[Snorre]] forteller i ''[[Heimskringla]]'' at [[Harald Blåtann]] sendte flåten sin - visstnok 1 200 skip - til Island, fordi det ble sunget nidviser om hans angivelig [[utukt]]ige forhold til en av sine [[Foged|fogder]]. Islendingene forsvarte seg med at Blåtann uten [[lovhjemmel]] hadde beslaglagt gods for noen forliste islendinger, og at de derfor hadde vedtatt en lov om at «''de skulle lage en nidvise om danekongen for hvert hode i landet''».<ref>[https://books.google.no/books?id=_mMAAAAAcAAJ&pg=PA137&lpg=PA137&dq=harald+gormsson+nidvise+island&source=bl&ots=gMEvoz_l2v&sig=V_hERNCH-aWC8W2PIolqrbv2ZBw&hl=en&sa=X&ved=0CDYQ6AEwA2oVChMIrrf1gayRxgIVhw9yCh38IQCf#v=onepage&q=harald%20gormsson%20nidvise%20island&f=false] [[Carl Christian Rafn]]: ''Oldnordiske Sagaer''</ref>
[[Fil:Olav_den_helliges_saga_-_Torgils_og_Grim_foerer_Olavs_lik_bort_-_H._Egedius.jpg|thumb|Torgils og Grim bærer den døde [[Olav Haraldsson]] bort fra [[slagmark]]en, som [[Halfdan Egedius]] tenkte seg det.]]
== «Hver manns niding» ==
Et tilfelle av nid førte til [[Olav Haraldsson|Hellig-Olavs]] død. I 1022 ønsket en ungdom, Asbjørn Sigurdsson fra [[Trondenes]], å holde et [[gjestebud]] det skulle gå gjetord om. Da [[uår]] gjorde det umulig å skaffe korn til [[ølbrygging]], dro Asbjørn til sin morbror [[Erling Skjalgsson]] på [[Sola]], som kunne avse korn. På hjemveien nordover ble Asbjørn stanset av en av kong Olavs ombudsmenn, Sel-Tore, som konfiskerte kornet med hjemmel i kongens eksportforbud, og attpåtil byttet ut Asbjørns nye, fine [[seil]] med et slitt gammelt seil. Senere satt Sel-Tore i kong Olavs selskap og gjorde seg lystig over Asbjørns uhell, med en påstand om at Asbjørn tok til tårene da seilet ble tatt. Asbjørn befant seg også i salen, og da han hørte hvordan han ble til latter, løp han frem og hogg Sel-Tore bakfra så hodet hans datt ned i fanget på kongen. Etter dette fikk Asbjørn [[tilnavn]]et «Selsbane». Saken fikk forferdelige følger. Erling Skjalgsson ble drept av kong Olav; Asbjørn selv av kongens menn. Moren hans, Sigrid Skjalgsdatter, som hadde mistet både sin sønn og sin bror, gikk til svogeren sin, Asbjørns farbror [[Tore Hund]]. Hun rakte ham Asbjørns [[spyd]] med ordene: «''Du skal bli hver manns niding, om du ikke hevner Asbjørn!''»<ref>[https://stmu.no/attraksjoner/trondenes-historiske-senter/vikingtid/ «Vikingtid», ''Trondenes historiske senter]</ref> Øyeblikket er skildret på [[bautastein]]en på Tore Hunds hjemsted, [[Bjarkøy]].<ref>{{Kilde www |url=https://www.norwegianamerican.com/notable-norwegians-3/ |tittel=Bautasteinen på Bjarkøy |besøksdato=2024-01-16 |arkiv-dato=2024-01-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20240116153452/https://www.norwegianamerican.com/notable-norwegians-3/ |url-status=yes }}</ref> 29. juli 1030 stakk Tore Hund ned kong Olav og drepte ham i [[slaget ved Stiklestad]].

== Magnus Lagabøtes landslov ==
I [[Magnus Lagabøtes landslov]] fra 1274-1276 omhandler Mannhelgebolken, i "Hvis noen gjør nidingsverk" og i "Nidviser og æresskjendere".

På den tiden ble ærekrenkelse sett strengt på, det står blant annet: ''Overalt der noen utfører skjenselsdrap eller gjør nidingsverk, skal gjerningsmannen være fredløs og rettsløs, og har forbrutt gods og fred, jordeiendommer og løsøre, og til og med odelsjordene sine.'' Videre står det: ''Hvis noen dikter noe om andre som folk anser som spott eller nid, mer enn en fjerdedels strofe, da skal saksøkeren be om at det blir kalt sammen ting, og framsi det på tinget...''

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* [[Nidstang]]

{{Norrøn mytologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vikingtiden]]
[[Kategori:Norrøn mytologi]]

Nid - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Bingar1234: Lagt til info