Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-06T02:47:12Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 02:47
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre: /* Liv og virke */

2022-10-26T20:45:17Z

Liv og virke

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Nicolay Nicolaysen''' (født [[14. januar]] [[1817]] i [[Bergen]], død [[22. januar]] [[1911]] i [[Kristiania]]) var en norsk antikvar og [[arkeolog]], og hadde ''de facto'' rollen som ''riksantikvar'' før dette embetet ble opprettet. Han er sannsynligvis best kjent for sine undersøkelser av [[Gokstadhaugen]] i Sandefjord i 1880.

== Liv og virke ==
Nicolay Nicolaysen ble født i Bergen som sønn av kjøpmann og bankadministrator [[Lyder Nicolaysen (1794–1876)|Lyder Wentzel Nicolaysen]] og hustru Sophia Susanna Siewers. Han var halvbror av lege [[Julius Nicolaysen]]. Han ble gift i 1861 med Anne Thue Christie og ble i 1866 far til [[Lyder Nicolaysen (1866–1927)|Lyder Wentzel Christie Nicolaysen]].

Nicolaysen var opprinnelig jurist, og tok embetseksamen i 1841. Da [[Fortidsminneforeningen|Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers bevaring]] ble stiftet i [[1844]] var han medlem fra starten av. I 1851 ble han formann i foreningen, og fra [[1860]] var han ansatt som antikvar og rådgiver ved [[Kirkedepartementet]] med spesielt ansvar for fortidslevninger i Norge. Dette vervet var nært knyttet til Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring.

Nicolaysen reiste sommeren 1848 sammen med arkitekten [[P.H. Holtermann]] gjennom [[amt]]ene [[Jarlsberg og Larviks amt|Jarlsberg og Larvik]] og [[Bratsberg]], over fjellet til [[Odda]] og til Bergen. Retur til Christiania gikk via Voss, [[Vik i Sogn]], [[Lærdal]] og [[Hallingdal]]. Denne reisten innledet den målrettede dokumentasjonen av Norges bygningsarv. Rapporten fra reisen konsentrerte seg om stavkirker og stabbur, og fremstillingen i rapporten tyder på at mye av dette var ukjent stoff. [[Georg Andreas Bull]] og [[Christian Christie]] gjorde reiser med samme formål på 1850-tallet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hegard, Tonte | utgivelsesår = 1984 | tittel = Romantikk og fortidsvern: historien om de første friluftsmuseene i Norge | isbn = 8200070840 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082606013 | side = }}</ref> Holtermann påviste at stavkirkene de besøkte opprinnelig hadde åpne takstoler og ikke [[himling]]. Nicolaysen skrev beretningen «Iagttagelser paa en Reise i Sommeren 1848» i Fortidsminneforeningens årsrapport for 1848. Han skrev også en artikkel for ''[[Norsk Tidsskrift for Videnskab og Litteratur]]'' der han bemerket: «(…) ved de mere monumentale Bygninger gjentager sig i Bergen det samme, som i det øvrige Norge, hvor Arkitekturen ikke nogensinde synes at have hævet sig til det Trin, hvor den paatrykker sine Verker et nationalt præg» men han gjør unntak for stavkirkene «thi ihvorvel de i det væsentlige røbe sig som en Efterligning af den Tids Steenkonstruktion, saa er dog den videre Udførelse i høi Grad eiendommelig ... en uregelbunden Fantasi med alle dens forunderlige Udvæxter, som her træder oss i møde» og «i Enkelthederne, navnlig i det udskaarne paa Døre, Dørstolper etc., aabenbarer der sig en virkelig Skjønhedssands i Anordningen, ligesom Udførelsen vidner om en høi Grad af Færdighed».<ref name="Bjordal">{{Kilde bok|tittel=«Om denne haves intet mærkværdigt» En tekst- og kunnskapshistorisk studie av stavkirkene på 1700- og 1800-tallet (avhandling for PhD)|etternavn=Bjordal|fornavn=Sine Halkjelsvik|utgiver=Universitetet i Oslo|år=2020}}</ref><ref name="Eldal">{{ Kilde bok | forfatter = Eldal, Jens Christian | utgivelsesår = 1997 | tittel = Historisme i tre: "sveitserstil", romantikk, byggeskikks-renessanse og nasjonal egenart i europeisk og norsk trearkitektur på 1800-tallet | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = J.C. Eldal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070706036 | side = }}</ref>

Nicolaysen er særlig kjent for sine undersøkelser av [[Munkeliv kloster]] i [[Bergen]], [[Mariakirken i Oslo]], [[Borrehaugene]] og Gokstadhaugen, hvor han i 1880 gravde frem [[Gokstadskipet]]. Nicolaysen var imidlertid svært aktiv og disse undersøkelsene er kun brøkdeler av hans samlede arbeide. Gjennom en lang årrekke ledet han hundrevis av utgravninger, først og fremst av gravhauger og -felt. Han deltok blant annet aktivt i restaureringen av [[Nidarosdomen]] i [[Trondheim|Trondhjem]] og [[Håkonshallen]] i [[Bergen]]. Nicolaysen sto også bak opprettelsen av [[Kunstindustrimuseet]] i Oslo, og han var en viktig pådriver for å reorganisere den gamle [[Tegneskolen]] til en tidsmessig kunsthåndverkskole.

Nicolaysen opparbeidet en imponerende spisskompetanse som antikvar, og da han fratrådte i 1899 må det ha vært svært merkbart innenfor statsforvaltningen. Det er ikke tilfeldig at [[Riksantikvaren]] ble opprettet som eget embete i 1912, året etter Nicolaysens bortgang.

== Publikasjoner ==
Nicolaysens mest kjente verker er: «Mindesmerker af Middelalderens Kunst i Norge», «Norske stiftelser» (1-5), «Norske Magazin» (1-3), «Norske Bygninger fra Forntiden» (1-3), «[[Norske fornlevninger|Norske Fornlevninger]]», «Langskipet fra Gokstad» og «Kunst og Haandværk fra Norges Fortid». Han stod også for den årlige utgivelsen «Aarsberetningerne fra Foreningen til Norske Fortidsminnesmærkers Bevaring» fram til 1899, der han redegjorde for årets utgravninger og undersøkelser.

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Hans-Emil Lidén|Lidén, Hans-Emil]]: ''Nicolay Nicolaysen, Et blad av norsk kulturminneverns historie'', Oslo 2005, ISBN 82-7935-187-6

== Eksterne lenker ==
* [http://www.nicolaytidsskrift.no/ Nicolay Arkeologisk tidsskrift]
* {{SNL|Nicolay Nicolaysen}}
* {{NBL|Nicolay Nicolaysen}}
* {{Nbsøk|Nicolaysen, N.|bøker av}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Nicolaysen, Nicolay}}
[[Kategori:Norske arkeologer]]
[[Kategori:Norske kulturvernere]]
[[Kategori:Fortidsminneforeningen]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]

Nicolay Nicolaysen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre: /* Liv og virke */