Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-15T05:27:41Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2026 kl. 05:27
(Ingen forskjell)

nb>Dimpiyg på 10. jul. 2022 kl. 19:16

2022-07-10T19:16:06Z

Ny side

{{infoboks biografi}}
'''Nicolai Theodorius Nilssen Rygg''' (født [[29. februar]] [[1872]] i [[Stavanger]], død [[27. september]] [[1957]] i [[Oslo]]) var en [[Norge|norsk]] [[jurist]], statistiker, økonom, historiker og sentralbanksjef.

Nicolai Rygg var elev ved [[Stavanger katedralskole|Kongsgaard skole i Stavanger]].<ref>Stavanger Aftenblad: "Byens eneste faste scene", 19. desember 1936 s.5.</ref>Han ble [[candidatus juris|cand.jur.]] i 1894 og studerte deretter sosialøkonomi og finansvitenskap i [[Tyskland]], [[Sveits]], og [[USA]]. Fra 1910 til 1913 var han professor i statsøkonomi og statistikk ved [[Universitetet i Oslo|Det kongelige Fredriks universitet]], og fra 1913 til 1920 direktør for [[Statistisk sentralbyrå]]. Av [[Gunnar Knudsen]]s [[Gunnar Knudsens andre regjering|regjering]] ble han i [[1920]] utnevnt til sjefdirektør (sentralbanksjef) i [[Norges Bank]]. Han ledet banken til [[1946]], da han ble etterfulgt av [[Gunnar Jahn]]. Rygg er mest kjent for den såkalte [[paripolitikk]]en i 1920-årene. Med sitt store verk ''Norges Banks historie'', forsvarer også Rygg en posisjon som historiker.

== Statistiker ==
Rygg ble ansatt som sekretær i [[Statistisk sentralbyrå]] i 1898. Siden studerte han sosialstatistikk noen år i USA. Etter å ha hatt stillingen som professor i økonomi ved universitetet 1910–13, fikk han stillingen som direktør i byrået etter A. N. Kiær. Han var opptatt av arbeiderklassens kår og svært inspirert av [[Eilert Sundt]].<ref>Francis Sejersted, Ideal, teori og virkelighet. Oslo: 1973.</ref> Hans arbeid og engasjement som statistiker kom til å dreie seg mye om alkoholvaner, barn utenfor ekteskap og inntekstforhold blant arbeiderne.

I 1909 stiftet Rygg {{Link-interwiki|lang=nn|no=Norsk Forening for Sosialt Arbeid}}.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Nicolai Rygg|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|url=http://nbl.snl.no/Nicolai_Rygg|besøksdato=2018-02-09|etternavn=Hovland|fornavn=Edgar|dato=2014-09-28|språk=no}}</ref> Det var en frivillig forening med mål om å sette arbeidervern og sosiale ulikheter på dagsorden, blant annet inspirert av den noe eldre søsterforeningen i Tyskland, [[Verein für Socialpolitik]]. Foreningen jobbet for å informere middel- og underklassen om sosialpolitiske saker – «det sociale spørsmaal», og var en pressgruppe i det parlamentariske system da de sendte jevnlige henstillinger til Storting og regjeringer.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016101248004|tittel=Skrifter utg. Av Norsk Forening for Socialt Arbeide 1910-1916|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=1912|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Langsomt ble landet et velferdssamfunn: Trygdens historie 1894–1994. (Norge: Ad Notam Gyldendal, 1994). s.23.|etternavn=Bjørnson og Haavet|fornavn=Øyvind og Elisabet|utgiver=Ad Notam Gyldendal|år=1994|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=s.23.|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> De holdt møter, utstillinger, skrev rapporter og lagde statistik som beskrev sosiale forhold i Norge.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=«Norsk Forening for Sosialt Arbeide fyller 40 år»|publikasjon=Sosialt Arbeid|url=|dato=1949|forfattere=Einar Storsteen (1949).|via=|bind=|hefte=1|sider=65–86|sitat=}}</ref> Foreningen hadde få, men mektige medlemmer, som for eksempel [[Johan Castberg]], [[Fernanda Nissen]] og [[Halfdan Petterøe]]. Foreningen eksisterer fortsatt, men med andre formål. Virksomheten som preget foreningen i de tidlige åra, ble etter hvert en naturlig del av den stadig mer omfattende [[Velferdsstat|velferdsstaten]] etter [[andre verdenskrig]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/mennesker/1801-trygghet-og-okt-velferd.html|tittel=Trygghet og økt velferd - Norgeshistorie|besøksdato=2018-02-08|språk=no|verk=www.norgeshistorie.no}}</ref>

== Sentralbanksjef ==
Nicolai Rygg satt som sentralbanksjef i den kanskje mest turbulente perioden i Norges Banks historie. 20-årene var preget av bankkrise og av innsatsen for å bringe kroneverdien tilbake til førkrigsparitet (paripolitikken). Bankkrisa var på sitt verste i 1922–23, mens paripolitikken førte til store økonomiske vanskeligheter i årene 1925–28. Begge disse politikkområdene bidro til å gjøre Rygg og Norges Bank svært upopulær, både blant politikere og den øvrige befolkningen. I 1931 ble Norge tvunget til å forlate gullstandarden igjen, sammen med blant andre Storbritannia og Sverige. Dette bidro til å stille paripolitikken i et dårlig lys.

=== Rygg og Hornsruds regjering ===
I februar [[1928]] fremmet leder i [[Venstre]], [[Johan Ludwig Mowinckel]], sitt mistillitsforslag mot [[Christopher Hornsruds regjering]] etter en anbefaling fra Nicolai Rygg. Rygg svarte, på spørsmål fra Mowinckel, at arbeiderpartiregjeringen måtte kastes for å gjenopprette tilliten til de økonomiske forholdene i landet. [[Bondepartiet]], [[Høyre]] og [[Frisinnede Venstre]] ønsket å felle regjeringen, men hadde ikke flertall alene. Mowinckels mistillitsforslag på vegne av Venstre ble slik avgjørende for at regjeringen falt.<ref>Nicolai Rygg, Norges Bank i mellomkrigstiden. Oslo: Gyldendal, 1950.</ref> Mowinckel ble selv ny statsminister.
Under Arbeiderpartiets voksende politiske innflytelse fra 1935, måtte Rygg motsette seg stadige forsøk fra de politiske myndighetene på å få kontroll med Norges Bank og pengepolitikken.

=== Tysk okkupasjon ===
Fra [[1938]] var Rygg pådriver for forberedelsene til å evakuere Norges gullreserve i tilfelle krig.<ref name="Afteposten07062015">«Han som var forberedt da krigen kom», artikkel i ''Aftenposten'' 7. juni 2015</ref> De tiltakene han fikk satt i verk, og hans igangsettelse av den såkalte [[gulltransporten]] under [[Angrepet på Norge i 1940|den tyske invasjonen av Norge]] i april [[1940]], var avgjørende for at gullreserven kunne bringes i sikkerhet i [[Storbritannia]].<ref name="Afteposten07062015" /> Etter å ha fulgt etter gulltransporten et stykke på vei, returnerte Rygg tilbake til Oslo. I henhold til provisorisk anordning om pengevesenet i Norge, vedtatt av regjeringen 22. april 1940, ble Rygg og direksjonen i Oslo fritatt sine verv.<ref>Norges Bank under okkupasjonen. (Oslo: J. Chr. Gundersen, 1945), 9–12.</ref> Norges Bank skulle formelt følge gullbeholdningen, og [[Arnold Ræstad]] ble av regjeringen utnevnt til sentralbanksjef i Ryggs sted.

Rygg og Oslo-direksjonen fortsatte imidlertid sitt virke under hele okkupasjonen.
24. april 1940 tilbød banken seg, i samarbeid med [[Administrasjonsrådet]], å innfri de tyske okkupasjonsstyrkenes egne sedler, «Reichskredittkassenscheine», mot en fordring på det såkalte «Hauptverwaltung der Reichskredittkassen» i Tyskland.<ref>Ibid. 26–27</ref> Dette ga grunnlaget for tyskernes såkalte «okkupasjonskonto» i Norges Bank, hvor de ved krigens slutt hadde trukket 8,1 milliarder kroner. Rygg og Norges Bank ble imidlertid ikke nevneverdig kritisert under undersøkelsene etter krigen. Etter regjeringens hjemkomst i 1945 ble Norges Banks direksjon, «London-direksjonen» under Arnold Ræstads ledelse, fritatt sine verv og Rygg og Oslo-direksjonen utnevnt på nytt.

== Ryggs innflytelse ==
Norges Bank spilte en svært fremtredende rolle i norsk samfunnsliv under Ryggs lederskap. Paripolitikken fikk betydning for alle lag av befolkningen og skapte et press for å bringe pengepolitikken inn under politisk kontroll. Det har vært vanlig å spore noe av årsaken til marginaliseringen av Norges Bank etter andre verdenskrig i erfaringene fra Nicolai Ryggs periode.

== Rygg som historiker ==
Nicolai Rygg skrev verket ''Norges Banks historie'' i to bind. Det første (om perioden 1816–50) utkom i 1918 og det andre (1850–1920) i 1954. Rygg supplerte verket med en bok om årene 1920–39, ''Norges Bank i mellomkrigstiden'', da han selv satt som sentralbanksjef.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Francis Sejersted|Sejersted, Francis]]: ''Ideal, teori og virkelighet: Nicolai Rygg og pengepolitikken i 1920-årene'', 1973. ISBN 82-02-02671-7

{{Direktører for Statistisk sentralbyrå}}
{{Norges sentralbanksjefer}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Rygg, Nicolai}}
[[Kategori:Norske sentralbanksjefer]]
[[Kategori:Norske samfunnsøkonomer]]
[[Kategori:Personer fra Stavanger kommune]]

Nicolai Rygg - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Dimpiyg på 10. jul. 2022 kl. 19:16