Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-26T15:00:59Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 15:00
(Ingen forskjell)

nb>12u: /* Nektet besøkstillatelse */ Korrigerte

2024-06-20T10:20:09Z

Nektet besøkstillatelse: Korrigerte

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Ngahuia Te Awekotuku''' (født [[1949]]) er en newzealandsk akademiker som spesialiserer seg i [[Maorier|maorisk]] kultur og en [[Homobevegelsen|aktivist for lesbiske]].<ref>{{cite web|url=http://www.teara.govt.nz/en/lesbian-lives/page-5|title=5. – Lesbian lives – Te Ara Encyclopedia of New Zealand|first=New Zealand Ministry for Culture and Heritage Te Manatu|last=Taonga|website=Teara.govt.nz|access-date=25. februar 2017|archive-date=14. februar 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170214104510/http://www.teara.govt.nz/en/lesbian-lives/page-5|url-status=live}}</ref> Hun ble i 1972 nektet besøksvisum til [[USA]] på grunnlag av sin [[legning]], noe som ble omdiskutert på New Zealand.

== Biografi ==
Te Awekotuku har opphav fra [[Te Arawa]]-, [[Tūhoe]]- og [[Waikato]]-''[[iwi]]''-ene ([[Stamme (folk)|stammer]]).<ref name="waikato">{{cite web|url=http://www.waikato.ac.nz/smpd/about/staff/ngahuia|title=Ngahuia Te Awekotuku - Māori & Pacific Development : University of Waikato|access-date=29. mai 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20140607010312/http://www.waikato.ac.nz/smpd/about/staff/ngahuia|archive-date=7. juni 2014}}</ref><ref>{{cite book|last1=King|first1=Michael|title=Penguin History of New Zealand|year=2003|url=https://archive.org/details/penguinhistoryof0000king|publisher=Penguin|isbn=0143018671|page=[https://archive.org/details/penguinhistoryof0000king/page/460 460]}}</ref>

Som student var hun medlem av Ngā Tamatoa, en maoriaktivistgruppe, ved [[University of Auckland]].<ref name="bc">{{cite web|url=http://www.bookcouncil.org.nz/Writers/Profiles/Te-Awekotuku,-Ngahuia.htm|author=Samdog Design Ltd|title=New Zealand Book Council|access-date=29. mai 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20121126013223/http://www.bookcouncil.org.nz/Writers/Profiles/Te-Awekotuku,-Ngahuia.htm|archive-date=26. november 2012}}</ref> Hennes [[masteroppgave]] ([[M.A.]]) handlet om [[Janet Frame]]<ref name="bc" /> og hennes oppgave for [[filosofisk doktorgrad]] handlet om turismes innvirkning på Te Arawa-folket.<ref name="bc" /><ref>{{cite thesis|url=http://researchcommons.waikato.ac.nz/handle/10289/7389|title=The sociocultural impact of tourism on the Te Arawa people of Rotorua, New Zealand|first=Te Awekotuku|last=Ngahuia|date=1. jan. 1981|website=Researchcommons.waikato.ac.nz|access-date=25. feb. 2017|publisher=University of Waikato|type=Thesis|archive-date=19. apr. 2017|archive-url=https://web.archive.org/web/20170419114919/http://researchcommons.waikato.ac.nz/handle/10289/7389|url-status=live}}</ref>

Te Awekotuku har arbeidet på tvers av opphavs-, kultur- og akademisektorene som en kurator, foreleser, forsker og aktivist. Hennes forskningsområder inkluderer problemer rundt sosialt kjønn, muséer, kroppsmodifisering, kraft og kraftløshet, åndfullhet og ritualer.<ref>{{cite web|title=Professor Ngahuia Te Awekotuku|url=http://www.maramatanga.ac.nz/person/professor-ngahuia-te-awekotuku|website=Nga Pae O Te Maramatanga|access-date=25. des. 2015|archive-date=25. des. 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20151225092231/http://www.maramatanga.ac.nz/person/professor-ngahuia-te-awekotuku|url-status=live}}</ref> Hun har vært kurator for [[etnologi]] ved muséet i Waikato; [[kunsthistorie]]foreleser ved universitetet i Auckland og maoriprofessor ved [[Victoria University of Wellington]].<ref name="bc" /> Hun var også forsknings- og utviklingsprofessor ved universitetet i Waikato.<ref name="waikato" /> Hun og [[Marilyn Waring]] bidro med verket «Foreigners in our own land» ([[engelsk]], «utlendinger i vårt eget land») til ''[[Sisterhood Is Global: The International Women's Movement Anthology]]'', en antologi utgitt i 1984 med [[Robin Morgan]] som redaktør.<ref name="global">{{cite web|url=https://catalog.vsc.edu/lscfind/Record/154795/TOC#tabnav|title=Table of Contents: Sisterhood is global|publisher=Catalog.vsc.edu|access-date=15. okt. 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20151208065459/https://catalog.vsc.edu/lscfind/Record/154795/TOC#tabnav|archive-date=8. des. 2015|url-status=dead}}</ref> Hun er pensjonert, men fortsetter å skrive og gi råd til studenter, blant andre [[Mere Whaanga]].<ref>{{Cite thesis|last=Whaanga|first=Mere Joslyn|date=2012|title=Rata, the Effect of Māori Land Law on Ahikāroa|url=https://researchcommons.waikato.ac.nz/handle/10289/8139|archive-url=https://web.archive.org/web/20181215223154/https://researchcommons.waikato.ac.nz/handle/10289/8139|archive-date=15 December 2018|access-date=11 December 2018|publisher=The University of Waikato: Te Whare Wananga o Waikato|type=PhD thesis|url-status=live}}</ref>

== Nektet besøkstillatelse ==
Te Awekotuku ble i 1972 nektet besøksvisum til USA på grunnlag av at hun var homofil. Mediaoppmerksomhet rundt hendelsen var en katalysator for organisering av grupper for homofiles rettigheter på New Zealand.<ref>{{cite web|url=http://www.nzhistory.net.nz/culture/homosexual-law-reform/birth-of-the-gay-movement|title=Birth of the gay movement - Homosexual law reform | NZHistory, New Zealand history online|website=Nzhistory.net.nz|access-date=25. feb. 2017|archive-date=15. okt. 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20161015134015/http://www.nzhistory.net.nz/culture/homosexual-law-reform/birth-of-the-gay-movement|url-status=live}}</ref> Dette kan ha vært relatert til et TV-intervju med henne i 1971, hvor hun beskrev seg selv som en «[[sapfisme|sapfisk]] kvinne», som refererer til kvinner som tiltrekkes av, eller er i forhold med, andre kvinner.<ref>{{cite web|url=http://gaynz.net.nz/history/Part1.html|title=A Chronology of Homosexuality in New Zealand - Part 1 - Queer History New Zealand|access-date=6. jun. 2014|archive-date=27. jul. 2013|archive-url=https://web.archive.org/web/20130727012352/http://gaynz.net.nz/history/Part1.html|url-status=live}}</ref>

== ''Tā moko''-forskning ==
Te Awekotuku har forsket på og skrevet om tradisjonelle og kontemporære ''[[tā moko]]''-praksiser (maoriske [[tatovering]]er) på New Zealand. I 2007 (og på nytt i 2011) ga hun og Linda Waimarie Nikora ut boka ''Mau Moko: the world of Maori tattoo'', et resultat av et fem år langt forskningsprosjekt ved Māori and Psychology Research Unit ved universitetet i Waikato, med midler fra et Marsden Fund-stipend.<ref>{{cite web|title=Mau Moko - The World of Māori tattoo|url=http://www.waikato.ac.nz/news/archive.shtml?article=654|website=Waikato University|access-date=25. des. 2015|date=5. des. 2007|archive-date=25. des. 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20151225085620/http://www.waikato.ac.nz/news/archive.shtml?article=654|url-status=live}}</ref><ref>{{cite news|last1=Tahana|first1=Yvonne|title=Mau Moko - The World of Māori tattoo|url=http://www.nzherald.co.nz/nz/news/article.cfm?c_id=1&objectid=10821653|newspaper=NZ Herald|access-date=25. des. 2015|date=24. jul. 2014|archive-date=25. des. 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20151225155845/http://www.nzherald.co.nz/nz/news/article.cfm?c_id=1&objectid=10821653|url-status=live}}</ref>

For å markere maorienes monarks, [[Te Atairangikaahu]], dødsfall i 2006, tok Te Awekotuku en ''moko kauae'' (ansiktstatovering).<ref>{{cite web|last1=Te Awekotuku|first1=Ngahuia|title=The rise of the Maori tribal tattoo|url=https://www.bbc.com/news/magazine-19628418|website=BBC.com|access-date=25. des. 2015|date=21. sep. 2012|archive-date=31. jan. 2016|archive-url=https://web.archive.org/web/20160131205838/http://www.bbc.com/news/magazine-19628418|url-status=live}}</ref><ref>{{cite web|last1=Higgins|first1=Rawinia|title=Tā moko – Māori tattooing - Contemporary moko|url=http://www.teara.govt.nz/en/ta-moko-maori-tattooing/page-5|website=Te Ara - Encyclopedia of New Zealand|access-date=25. des. 2015|archive-date=24. des. 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20151224184636/http://www.teara.govt.nz/en/ta-moko-maori-tattooing/page-5|url-status=live}}</ref>

== Forskning på maorienes dødsmåte ==
I 2009 mottok Te Awekotuku og Linda Waimarie Nikora et stipend på 950 000 [[Newzealandsk dollar|newzealandske dollar]] fra Marsden Fund som hovedforskere i Māori and Psychology Research Unit ved universitetet i Waikato til forskningsprosjektet «Apakura: the Maori way of death». De mottok også 250 000 newzealandske dollar fra Nga Pae o te Maramatanga National Institute of Research Excellence til å etterforske tidligere og nåværende ''[[tangihanga]]''-praksiser (maorisk bisettelse).<ref>{{cite web|title=Prestigious grant for Waikato Uni research into the Maori way of death|url=http://www.waikato.ac.nz/news/archive.shtml?article=1114|website=Waikato University|access-date=25. des. 2015|date=8. okt. 2009|archive-date=25. des. 2015|archive-url=https://web.archive.org/web/20151225164802/http://www.waikato.ac.nz/news/archive.shtml?article=1114|url-status=live}}</ref>

== Anerkjennelse ==
I New Zealands [[New Year Honours]] i 2010 ble Te Awekotuku utnevnt til [[New Zealands fortjenstorden]] for sitt arbeid med maorikultur.<ref>{{cite web|date=31. des. 2009|title=New Year honours list 2010|url=https://www.dpmc.govt.nz/publications/new-year-honours-list-2010|access-date=5. jan. 2018|publisher=Department of the Prime Minister and Cabinet|archive-date=4. jan. 2018|archive-url=https://web.archive.org/web/20180104192639/https://www.dpmc.govt.nz/publications/new-year-honours-list-2010|url-status=live}}</ref> I 2017 mottok hun en Auckland Museum Medal.<ref>{{Cite web|title=Museum Medals|url=http://www.aucklandmuseum.com/your-museum/get-involved/museum-medals|website=aucklandmuseum.com|access-date=17. apr. 2019|archive-date=17. apr. 2019|archive-url=https://web.archive.org/web/20190417212309/http://www.aucklandmuseum.com/your-museum/get-involved/museum-medals|url-status=live}}</ref> Samme år ble hun valgt some en av [[Royal Society Te Apārangi]]s «150 women in 150 words» (engelsk, «150 kvinner på 150 ord»), som feirer kvinners bidrag til kunnskap på New Zealand.<ref>{{Cite web|title=Ngahuia te Awekotuku|url=https://www.royalsociety.org.nz/150th-anniversary/150-women-in-150-words/1968-2017/ngahuia-te-awekotuku/|access-date=2021-05-11|website=Royal Society Te Apārangi|archive-date=11. mai 2021|archive-url=https://web.archive.org/web/20210511040726/https://www.royalsociety.org.nz/150th-anniversary/150-women-in-150-words/1968-2017/ngahuia-te-awekotuku/|url-status=live}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{gode nye}}

{{STANDARDSORTERING:Te Awekotuku, Ngahuia}}
[[Kategori:Newzealandske forfattere]]
[[Kategori:Forkjempere for skeives rettigheter]]
[[Kategori:New Zealands fortjenstorden]]
[[Kategori:Kuratorer]]
[[Kategori:Professorer]]

Ngahuia Te Awekotuku - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: /* Nektet besøkstillatelse */ Korrigerte