Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-06T12:57:15Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 12:57
(Ingen forskjell)

nb>Trygve W Nodeland på 17. jun. 2025 kl. 14:04

2025-06-17T14:04:02Z

Ny side

{{Taksoboks
| bilde=Urtica-dioica(Blueten).jpg
| bildetekst=[[stornesle]]
| norsknavn=nesleslekta,<br /> nesler, brennenesler
| vitenskapsnavn=''Urtica''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| regnum = [[Planteriket]]
| divisio = [[Karplanter]]
| classis = [[Blomsterplanter]]
| ordo = [[Roseordenen (biologi)|Roseordenen]]
| familia = [[Neslefamilien]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=over 60
| habitat=terrestrisk
| utbredelse=kosmopolittisk
| deler=art}}
I Norge
* [[amerikanesle]]
* [[smånesle]]
* [[stornesle]]
{{Taksoboks-slutt}}

'''Nesleslekta''' (''Urtica'') er ei [[Gruppe (biologi)|gruppe]] i [[neslefamilien]]. Gruppa har en kosmopolitisk, men hovedsakelig temperert utbredelse. De fleste [[art]]ene er urtelignende [[staude]]r og et fåtall er busker som kan bli opptil 5 meter høye.
== Beskrivelse ==
Navnet på slekten, ''Urtica'', kommer av latin og betyr «nesle». Det er beslektet med det latinske ordet for «å brenne» (''urere'').<ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/urticaria ''Urticaria'']. Ordbok på Merriam-Webster.com. Merriam-Webster. Besøkt den 24. Oktober 2021.</ref> Det passer godt, for de fleste artene har [[neslehår|brennhår]], stikkende hår, egentlig [[trikom]]er som utskiller nevrotransmittere som gir en brennende følelse når man blir stukket av den. Mye forskning har blitt gjort for å forsøke å forstå brennhårene hos forskjellige plantefamilier, og det er i dag vesentlig enighet om at virkningen kan tilskrives [[histamin]], [[serotonin]] og [[acetylkolin]]. Tidligere mente man at [[maursyre]] spilte en rolle, men det har siden blitt tilbakevist.<ref>Ensikat HJ, Wessely H, Engeser M, Weigend M. [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7918447/ Distribution, Ecology, Chemistry and Toxicology of Plant Stinging Hairs.] Toxins (Basel). 2021;13(2):141. publisert 13. februar 2021 [https://doi.org/10.3390/toxins13020141 doi:10.3390/toxins13020141]</ref>

Arten ''[[Urtica ferox]]'' er en [[Endemisk art|endemisk]] busk på [[New Zealand]], det vil si at den vokser bare der. Den er blant de giftigste naturlig forekommende plantene på øya. Brennhårene på denne planten kan bli inntil 6 mm lange og injiserer gift innenfor huden hos dem som stikker seg på den. Noen hester og hunder har erfart nevrologiske problemer etter å ha blitt stukket, slik at de har utviklet dødelige symptomer. I 1961 døde en ung mann av lignende symptomer, noen timer etter å ha gått gjennom et kratt av slike busker.<ref>Connor, H.E. (1977). The Poisonous Plants in New Zealand. New Zealand Department of Scientific and Industrial Research Bulletin 99. ISSN 0077-916X</ref><ref>de Lange, P.J. (2021):[https://www.nzpcn.org.nz/flora/species/urtica-ferox/ Urtica ferox Fact Sheet (innholdet oppdateres kontinuerlig)]. ''New Zealand Plant Conservation Network''. (2. desember 2021)</ref>

=== Systematisk beskrivelse ===
[[Carl von Linné]]s beskrivelse av slekten i ''[[Species Plantarum]]'' anses fortsatt som gyldig av botanikere verden over.<ref>[https://www.gbif.org/species/2984391 Urtica L.] i ''GBIF Secretariat (2021). GBIF Backbone Taxonomy''. Dataene for sjekklisten [https://doi.org/10.15468/39omei doi: 10.15468/39omei] er hentet på GBIF.org 2. desember 2021</ref> Denne opprinnelige beskrivelsen omfattet 12 arter, deriblant [[stornesle]] og [[smånesle]].<ref group="a">Artene publisert i ''Species Plantarum'' var: ''Urtica pilulifera'', ''Urtica pumila'', ''Urtica urens'' (smånesle), ''Urtica dioica'' (stornesle), ''Urtica cannabina'', ''Urtica cylindrica'', ''Urtica parietaria'', ''Urtica capitata'', ''Urtica divaricata'', ''Urtica canadensis'', ''Urtica interrupta'', ''Urtica nivea''.</ref><ref>{{kilde bok |forfatter = [[Carl von Linné]] |tittel = Species plantarum |utgivelsesår = 1753 |bind = 2 |side = 983–985 |url= https://www.biodiversitylibrary.org/page/26068954 |doi = 10.5962/bhl.title.37656|språk = latin}}</ref> Av disse regnes ''Urtica pilulifera'', ''Urtica dioica'', ''Urtica urens'' og ''Urtica cannabina'' fortsatt som gyldige.<ref name="kew"/>

De 8 andre artene er siden blitt beskrevet på nytt under andre navn. Mange andre arter er blitt beskrevet og føyd til slekten. Kew Botanic Gardens anerkjenner idag 63 arter.<ref name="kew">[https://powo.science.kew.org/taxon/urn:lsid:ipni.org:names:30002031-2 ''Urtica'' L.] ''The International Plant Names Index and World Checklist of Selected Plant Families 2021''. Publisert på internett på http://www.ipni.org and http://apps.kew.org/wcsp/</ref>

== Utbredelse ==
[[Fil:Abuluntu amerikanesle.jpg|thumb|herbarieark med amerikanesle]]
Den norske [[Artsdatabanken]] behandler de følgende artene:<ref>{{kilde www |tittel = Nesleslekta |verk = Artsdatabankens navnetre |url = https://artsdatabanken.no/ScientificName/Urtica/103537 |besøksdato = 2021-12-02}}</ref>
* ''Urtica dioica'' L. Denne er kjent som [[stornesle]], og omfatter flere underarter. Det er den vanligste i norsk natur.
* ''Urtica gracilis'' Aiton. [[Amerikanesle]] er vanlig i Nord-Amerika og kan ha blitt innført til Norge med amerikansk korn. Ved publiseringen av fremmedartlista i 2018 var det bare et individ observert i Norge, i 1924 ved en mølle i [[Skien]]. Den ble ikke vurdert på fremmedartlista, siden det ikke ble regnet som sannsynlig at den ville etablere noen reproduserende bestand i løpet av en tidsperiode på 50 år. På artsdatabanken er det {{per|2. desember 2021}} registrert ytterligere to observasjoner, en i [[Grong]] og en annen i [[Lyngen]].<ref>Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). [https://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/82 Urtica gracilis, vurdering av økologisk risiko]. ''Fremmedartslista 2018''. Artsdatabanken. Hentet (2021, 2. desember)</ref>
* ''Urtica urens'' L. [[Smånesle]] er en ettårig nesle, og regnes som en sårbar art ved publiseringen av [[Norsk rødliste for arter 2021]]. Spredningen foregår med frø og mye av kulturmarken den tidligere har vært forbundet med har i den senere tid vært i endring. På grunn av dette er et allerede begrenset forekomstareal blitt ytterligere begrenset, spesielt i innlandet i Sør-Norge.<ref>Solstad H, Arnesen G, Eidesen PB, Elven R, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (2021, 24. november). [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28551 Karplanter: Vurdering av smånesle Urtica urens for Norge.] ''Norsk rødliste for arter 2021''. Artsdatabanken.</ref>
* ''Urtica cannabina'' L. I [[Sverige]] går denne under navnet «hampnässla», men den er ikke registrert noen steder i Norge.<ref>{{kilde www |tittel = Urtica cannabina |verk = Artfakta, Namn och släktskap |url = https://namnochslaktskap.artfakta.se/taxa/223249/details |besøksdato = 2021-12-02 |arkiv-dato = 2021-12-02 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20211202182206/https://namnochslaktskap.artfakta.se/taxa/223249/details |url-status = yes }}</ref>
* ''Urtica membranacea'' Poir. I likhet med den forrige er denne heller ikke registrert i Norge, men den finnes i Sverige og går under navnet «bandnässla».<ref>{{kilde www |tittel = Urtica membranacea |verk = Artfakta, Namn och släktskap |url = https://namnochslaktskap.artfakta.se/taxa/223251/details |besøksdato = 2021-12-02 |arkiv-dato = 2021-12-02 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20211202182207/https://namnochslaktskap.artfakta.se/taxa/223251/details |url-status = yes }}</ref>
* ''Urtica pilulifera'' L. Denne er heller ikke funnet i Norge, men i Sverige kalles den «romersk nässla».<ref>{{kilde www |tittel = Urtica pilulifera |verk = Artfakta, Namn och släktskap |url = https://namnochslaktskap.artfakta.se/taxa/223252/details |besøksdato = 2021-12-02 |arkiv-dato = 2021-12-02 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20211202182210/https://namnochslaktskap.artfakta.se/taxa/223252/details |url-status = yes }}</ref>
* ''Urtica angustifolia'' Fisch. ex Hornem. Denne har en østlig utbredelse på det Eurasiske kontinentet. Den er ikke registrert noen steder i [[Europa]].<ref>[https://www.gbif.org/species/7403231 Urtica angustifolia Fisch. ex Hornem.] i ''GBIF Secretariat (2021). GBIF Backbone Taxonomy''. Dataene for sjekklisten [https://doi.org/10.15468/39omei doi: 10.15468/39omei] er hentet på GBIF.org 2. desember 2021</ref>

== Bruk ==
Brennesle var før 1700-tallet Nordens viktigste tekstilplante, og ble blant annet brukt til [[klær]], [[fiskegarn]] og -snører, [[tauverk]] og [[papir]]. <ref>Louisa Bond: Fra stikkende strie til florlett kjolestoff. I Husflid 2025/3. s 26-27 </ref> Gårdene hadde dengang ofte en egen neslegård. De første nordmenn på [[Island]] hadde også med seg planter og [[frø]] av nytteveksten.
Planten ble i tillegg benyttet til mat og husdyrfor.<ref>[http://starfa.blogspot.no/search/label/Viking-mat Vikingmat]</ref>
Den har også blitt brukt som feltrasjon av [[soldater]] under andre verdenskrig.

== Fotnoter ==
<references group="a"/>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Roseordenen]]
[[Kategori:Grønne blomster]]
[[Kategori:Medisinplanter]]
[[Kategori:Krydder]]

Nesleslekta - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Trygve W Nodeland på 17. jun. 2025 kl. 14:04