Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-02T06:25:57Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2026 kl. 06:25
(Ingen forskjell)

nb>Strandrade på 12. apr. 2025 kl. 00:24

2025-04-12T00:24:03Z

Ny side

{{Infoboks gud
|navn= Navsikaa
|bilde= Michele Desubleo - Ulysses and Nausicaa, 1654.jpg
|bildetekst=Den nakne Odyssevs ber om hjelp fra Navsikaa<br />maleri av Michele Desubleo, 1600-tallet
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Ναυσικάα
|foreldre= [[Alkinoos]] og [[Arete]]
|søsken= Halios, Klytonevs og Laodamas
|make=[[Telemakhos]]
|barn= Perseptolis eller Ptoliportos.
|aspekt= Skjønnhet, uforfylt kjærlighet
|bosted=
|symboler=
|tekster= Homer: ''Odysseen''
|andremytologier=
}}
'''Navsikaa''' ([[gresk]]: Ναυσικάα, «skipsbrenner») var i henhold til [[gresk mytologi]] datteren av kong [[Alkinoos]] og dronning [[Arete]] på den homeriske øya [[Skjeria]], og er en figur i sjette sang av [[Homer]]s ''[[Odysseen]]''. Hun fant [[Odyssevs]] naken på stranden og førte ham til sine foreldres hus, der han ble tatt vel hånd om. Hennes navn på gresk betyr «skipsbrenner», fra ναῦς: «skip», og κάω: «å brenne».<ref>Shipley, Joseph T. (2011): ''The Origins of English Words: A Discursive Dictionary of Indo-European Roots''. Baltimore, Maryland: The Johns Hopkins University Press, s. 160</ref>

== Rolle i ''Odysseen'' ==
[[Fil:1878 Frederick Leighton - Nausicaa.jpg|thumb|left|''Nausicaa'', maleri av [[Frederic Leighton]], ca. 1878]]
I sjette sang av ''Odysseen'' er Odyssevs skipbrudden på kysten av øya Skjeria. Navsikaa og hennes terner gikk til havet for å vaske sine klær. Vekket av de vakre kvinnenes lek og sang, sto Odyssevs opp. Han kom ut av skogen naken og uten klær, skremte hennes terner av sted, men ba om hjelp fra Navsikaa «med smigrende ord og kløktig tale» og sammenlignet henne med en [[gudinne]].<ref>Homer: Odysseen, sjette sang, s. 89 i P. Østbyes oversettelse, Oslo 1976.</ref> Navsikaa ga Odyssevs en del av klærne fra vasken å bære, og tar ham med til utkanten av byen. Da hun innså at det vil gå rykter om han er sett sammen med henne, gikk hun med sine terner først inn i byen etter å ha rådet Odyssevs til å gå direkte til Alkinoos' hus og fremme sin sak til hennes mor Arete. Moren er kjent som klokere enn selv faren, og Alkinoos har tillit til hennes råd. Odyssevs møter Arete, vant hennes godkjennelse, og ble deretter mottatt som en gjest av Alkinoos.<ref>Hamilton, Edith ([1942] 1999): ''Mythology: Timeless Tales of Gods and Heroes''. New York: Grand Central Publishing Hachette Book Group USA.</ref>

I løpet av sitt opphold gjenforteller Odyssevs sine opplevelser til Alkinoos og hans hoff. Denne gjenfortellingen utgjør en betydelig del av ''Odysseen''. Sjenerøst ga Alkinoos deretter Odyssevs med skip slik at han endelig kan komme seg hjem til [[Ithaka]].

Navsikaa er ung og meget vakker, og Odyssevs fortalte henne at hun lignet på en gudinne, særlig [[Artemis]]. Hun er kjent for å ha flere brødre, og ifølge [[Aristoteles]] og [[Dictys Cretensis]], giftet Navsikaa seg senere med [[Telemakhos]], sønn av Odyssevs, og fikk en sønn med ham som het Perseptolis eller Ptoliportos.

Homer gir en litterære redegjørelse for et seksuelt begjær eller uforfylt kjærlighet, kanskje et av de tidligste eksemplene på ugjengjeldt kjærlighet i skjønnlitteraturen. Mens hun er framstilt i en pikant scene med en naken Odyssevs og lystige unge kvinner borte fra byen og sine voktere, og som en mulig kjærlighetsinteresse for Odyssevs – forteller hun til sine venner at hun vil like å finne en ektemann akkurat som ham, og hennes far forteller Odyssevs at han ville la ham gifte seg med henne – er det ikke noe resultat av denne sammenkoblingen. Isteden ble Navsikaa en moderfigur for Odyssevs; hun forsikrer ham at han vil komme seg hjem til Ithaka, og understreket dette ved å si at han ikke måtte glemme henne for hun hadde gitt ham livet; således indikerer sin status som en «ny mor» i Odyssevs gjenfødsel. Da han til sist kommer hjem og forteller sin hustru [[Penelope]]ia om de kvinner han har møtt på sin reise, men han nevner ikke Navsikaa, noe som kan indikere et dypere følelsesnivå for den unge kvinnen.<ref>Powell, Barry B. (1998): ''Classical Myth''. 2. utg. med ny oversettelser av antikke tekster av Herbert M. Howe. Upper Saddle River, New Jersey: Prentice-Hall, Inc., s. 581.</ref>

== Odysseens forfatter? ==
[[Fil:William McGregor Paxton Nausicaa.jpg|thumb|«Nausicaa», maleri av William McGregor Paxton, 1937]]
[[Samuel Butler (romanforfatter)|Samuel Butler]] konkluderte i sin forelesning «The Humor of Homer» fra [[1892]], at Navsikaa var den egentlige forfatteren av ''Odysseen'', ettersom scenen med klesvasken er mer realistisk og mer plausibel enn mange andre scener i eposet. Butler publiserte forelesningen senere i ''Selected Essays''. Han videreuviklet teorien om at ''Odysseen'' ble skrevet av en kvinne, i sin bok ''The Authoress of the Odyssey'' fra [[1897]]. Temaet er også behandlet i [[Robert Graves]]' roman ''Homer's Daughter'' (1955), som framstiller Navsikaa som forfatteren av ''Odysseen,'' og at hun forteller eposet med grunnlag i egne erfaringer og opplevelser.

== I populærkulturen ==
[[Fil:Nausikaa und Odysseus (Tischbein).jpg|thumb|«Odysseus und Nausikaa», maleri av Johann Heinrich Wilhelm Tischbein, 1819]]
[[Fil:OdysseyAlcinoos.png|thumb|left|Navsikaa fører Odyssevs til sin far, tegning av John Flaxman, 1810]]
Grammatikeren [[Agallis]] fra 100-tallet f.Kr. tilskrevet [[oppfinnelse]]n av [[ballspill]] til Navsikaa, antagelig for at Navsikaa var den første personen i litteraturen som er beskrevet som lekende med en ball.<ref>Pomeroy, Sarah B. (1990): [http://books.google.com/books?id=lcH6oWafBq8C&pg=PA61&dq=agallis ''Women in Hellenistic Egypt: From Alexander to Cleopatra'']. Detroit: Wayne State University Press. ISBN 0-8143-2230-1. s. 61</ref> [[Herodot]]os tilskrev derimot oppfinnelsen av leker, inkludert ballspill, til [[Lydia|lydiere]].<ref>[[Herodot]]os: ''Historier'' 1.94</ref>

En [[asteroide]] som ble oppdaget i [[1879]], ''[[192 Nausikaa]]'', er oppkalt etter henne.<ref>Minor Planet Center: [http://www.cfa.harvard.edu/iau/lists/NumberedMPs.html «Discovery Circumstances: Numbered Minor Planets»]</ref>

Navsikaa har tidvis blitt referert til litteraturen og billedkunsten.

Kapittel 13 i [[James Joyce]]s roman ''[[Ulysses]]'' har tittelen «Nausicaa» og er et ekko av Homers fortelling til en viss grad ved at figuren Gerty McDowell (analog til Navsikaa) frister Bloom.

[[William Faulkner]] døpte sin cruiseskip for Nausikaa i hans roman fra 1927 kalt ''Mosquitoes''.

Den [[Australia|australske]] komponisten [[Peggy Glanville-Hicks]] skrev en [[opera]] med tittelen ''Nausicaa''. [[Libretto]]en var skrevet av den før nevnte Robert Graves. Operaen ble første gang framført i 1961 ved Athens festival.

''[[Nausicaä – Prinsessen fra Vindens Dal]]'', en [[manga]] (japansk tegneserie) og [[anime]] ([[Animasjon|animert]] film), skrevet og regissert av [[Hayao Miyazaki]] var indirekte inspirert av figuren i ''Odysseen''. Miyazaki leste en beskrivelse av Navsikaa i en japansk oversettelse av Bernard Evslins antologi av gresk mytologi hvor hun ble framstilt som en naturelsker. Miyazaki la til andre utbroderinger for å fylle ut hva han mente var hull i Homers framstilling.

I [[1991]] åpnet [[Akvarium|akvariet]] [[Nausicaä Centre National de la Mer]], et av de største i [[Europa]], i [[Boulogne-sur-Mer]] i [[Frankrike]].

I 2010 innspilte bandet [[Glass Wave]] en sang kalt for «Nausicaa», sunget i stemmene til hva som framstilles å være unge kvinner fra Skjeria.

I [[Star Trek|Star Trek-universet]] er nausicaanerne en rase av høye, sterke og aggressive [[humanoid]]er.

På [[Kypros]] er det en turiststrand oppkalt etter henne.

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske mytologiske kvinner]]
[[Kategori:Odysseen]]

Navsikaa - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Strandrade på 12. apr. 2025 kl. 00:24