Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-10T04:22:53Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2026 kl. 04:22
(Ingen forskjell)

nb>12u: /* Litteratur */ La til ISBN-maler

2026-02-02T01:14:59Z

Litteratur: La til ISBN-maler

Ny side

[[Fil:Tapley NPS.jpg|mini|Agnes Tapley bruker en [[sekstant]] om bord i barken Saint James på 1800-tallet.]]
'''Navigasjon''' er læren om hvordan man finner veien over [[hav]]et eller gjennom luften og praktisering av denne læren. Verbet er ''å navigere''.

* [[Terrestrisk navigasjon]] er å styre etter kjente landemerker <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hånes, P. | utgivelsesår = 1945 | tittel = Navigasjon | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fram navigasjonsskule | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031708093 | side = 57}}</ref>
* [[Astronomisk navigasjon]] er å styre ut fra himmellegemer
* [[Bestikknavigasjon]] er å styre ut fra kompass og logg
* [[Elektronisk navigasjon]] eller [[Radionavigasjon]] er å styre basert på radar m.m. <ref>[https://snl.no/terrestrisk_navigasjon snl.no besøkt 12. sept. 2025]</ref>

== Historikk ==
Verbet å navigere er avledet fra latin av ordene ''navi'' som betyr skip og ''gere'' som betyr å lede. Å navigere betyr altså å lede eller føre et skip/fartøy; tross ordets egentlige betydning, brukes det i dag som et synonym på å «finne frem».

Den tidligste form for navigasjon var ''terrestrisk navigasjon''. Maritim navigasjon oppsto da den førhistoriske sjøfarer prøvde å styre sin flåte eller uthulte tømmerstokk ved å bruke kjente landemerker som styringshjelpemidler. Etter hvert prøvde han å styre uten å ha [[landemerke]]r i sikte. Om natten kunne han ha himmellegemer å styre etter, men navigasjon etter [[stjerne]]ne slik vi kjenner det, var ikke mulig før man forsto [[månen]]s og [[solen]]s bevegelse.

Sjøreisen til [[Pytheas fra Massalia]] omkring 350 til 300 før Kristus er en av de første kjente fortellingene om navigasjon i historisk tid.

== Høyhastighetsnavigasjon ==
Høyhastighetsnavigasjon er en metodikk [[Navigatør|navigatører]] anvender for å besørge sikker posisjonsbestemmelse av et [[fartøy]] til sjøs i høy hastighet <ref name=":0">Ohrberg, Jon. og Selvaag, Simon. 2019. "Fartøy i høy hastighet - en potensiell pytonkrise for det norske samfunnet". MSc, NTNU</ref>, det vil si hastigheter over 20 [[Knop (mål)|knop]] <ref>Hareide, Odd S. 2019. “The use of Eye Tracking Technology in Maritime High- Speed Craft Navigation”. PhD, NTNU</ref>.

Høyhastighetsnavigasjon er et relativt nytt begrep i det norske språket, og kom eksempelvis først inn som et eget emne på den norske [[båtførerprøven]] i mars 2015 <ref>{{Kilde www |url=https://www.sdir.no/aktuelt/nyhetsarkiv/nytt-pensum-til-batforerproven/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2024-01-13 |arkiv-dato=2024-01-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20240113131902/https://www.sdir.no/aktuelt/nyhetsarkiv/nytt-pensum-til-batforerproven/ |url-status=yes }}</ref>. Det svenske sjøforsvaret har brukt begrepet «Höghastighetsnavigation» i lang tid <ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvarsmakten.se/sv/aktuellt/2009/05/internationell-stridsbatskurs-pa-amf-1/|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2019-11-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201026215031/https://www.forsvarsmakten.se/sv/aktuellt/2009/05/internationell-stridsbatskurs-pa-amf-1/|arkiv-dato=2020-10-26|url-status=død}}</ref>, mens det norske [[Sjøforsvaret]] har brukt benevnelsene «militær navigasjon» og «militær hurtigbåtnavigasjon» om det samme. I Sverige eksisterer høyhastighetsnavigasjon i tillegg som et eget sertifikatkrav for sivile, «Handhavande av Snabba Fartyg»<ref>Johansson, Kjell. 2010. Handhavande av snabba fartyg. 1. utgave. Stockholm: Jure Förlag.</ref>. Internasjonalt finner vi høyhastighetsnavigasjon under navn som «DyNav» og «Dynamic Navigation Methodology».<ref>Forsman, F. 2015. “Navigation Methodology and Teamwork in High Tempo Operations”. PhD, Chalmers University.</ref><ref>https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-12-22-1523/KAPITTEL_7#KAPITTEL_7</ref>

Å navigere i høy hastighet er i prinsippet ikke annerledes fra å navigere i lav hastighet, men økende hastighet gjør at en får mindre tid mellom hver handling en skal utføre, og dermed øker risikoen for å gjøre feil.<ref>Ohrberg og Selvaag 2019, s.27</ref>

Navigasjon handler i stor grad om å kontrollere en plan. Summen av små og store unøyaktigheter i blant annet [[Kompass|gyrokompass]], [[radar]] og [[Global Positioning System|satellittbaserte system]] kan bli problematisk når hastigheten øker. Mindre tid til å kontrollere hver enkelt posisjonskilde skaper økt usikkerhet knyttet til systemene en navigerer etter. For å kompensere for denne usikkerheten kan seilaser planlegges for en bestemt kontrollmode; hvordan en planlegger å kontrolle seilasen. Optisk seilas legges opp slik at en følger [[Fyr|fyrsektorene]] og [[Sjømerke|sjømerker]] langs kysten, og planlegger å kontrollere posisjonen ut ifra [[visuell]] bekreftelse av disse. Radarseilas legges opp slik at en kontrollerer posisjonen ved hjelp av avstander målt med [[radar]] til faste objekter. En kan benytte seg av én av disse kontrollmodene, eller en kombinasjon av begge.

Uavhengig av valgt kontrollmode, bruker en alle tilgjengelige navigasjonsinstrumenter og hjelpemidler/barrierer som redundans, for ytterligere å styrke situasjonsbevisstheten. Bruk av stoppeklokke og logg frem mot punktet der en planlegger å gjennomføre kursendring, kan for eksempel luke bort feil ved å avsløre hvis [[Global Positioning System|GPS]]-posisjonen til fartøyet er unøyaktig<ref>Brandal, S. 2016. «Militær navigasjon - «Gryteklare navigatører ut fra Sjøkrigsskolen»» Necesse, 1(1). Hentet 04/2019.https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2391665</ref>.

Høyhastighetsnavigasjonsmetodikken til bruk i Norge videreutvikles kontinuerlig av det norske Sjøforsvarets navigasjonskompetansesenter (NAVkomp) ved Sjøkrigsskolen, gjennom deres utgivelse SNP-500. Firefases navigasjon er utviklet for at kritisk kommunikasjon mellom navigatørene skal ta så kort tid som forsvarlig, at begrepene som brukes ikke kan misforstås, og at ord og tonefall i lys av rolle- og oppgavefordeling kommuniserer så klart og sikkert som mulig<ref>Forsman 2015</ref>.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Ditlefsen, Reidar ''Navigasjon: Terrestrisk og astronomisk navigasjon'', 14. utgave av Johnsen og Bryn ''Lærebok i navigasjon I'', Aschehoug (1985) {{ISBN|82-03-12764-9}}
* Kjerstad, Norvald ''Navigasjon for maritime studier'', Tapir akademisk forlag (2010) {{ISBN|9788251925228}}
* Bowditch, Nathaniel ''[[The American Practical Navigator]]'', Paradise Cay Publications (2010) {{ISBN|0939837544}}

==Eksterne lenker==
* [http://www.mil.no/multimedia/archive/00098/Kartsymboler_98465a.pdf Sjøforsvarets karttegn for navigasjon]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://web.archive.org/web/20080811222700/http://www.mil.no/sjo/sksk/navcen/start/pra_nav/monstring/bokkontroll/ Sjøforsvarets navigasjonsmateriell]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Navigasjon| ]]

Navigasjon - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: /* Litteratur */ La til ISBN-maler