Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-13T04:40:00Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2026 kl. 04:40
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Lenkepuss

2025-09-25T16:34:42Z

Lenkepuss

Ny side

Som '''nasjonale minoriteter i Norge''' regnes [[romanifolket]] ([[tatere]]), rom ([[sigøynere]]), [[jøder]], [[kvener]] og [[skogfinner]].<ref>[https://www.regjeringen.no/nb/tema/urfolk-og-minoriteter/nasjonale-minoriteter/midtspalte/grunnlaget-for-politikken-overfor-nasjon/id444285/ regjeringen.no] Grunnlaget for politikken overfor nasjonale minoriteter. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.</ref>

Denne avgrensingen til fem nasjonale minoriteter ble foretatt av [[Jens Stoltenbergs første regjering]] i [[Stortingsmelding]] nr. 15 (2000-2001) ''Nasjonale minoritetar i Noreg - Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar.'' Stortingsmeldingen var en oppfølging av at Norge hadde ratifisert ''Europarådets konvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter'' i 1998.<ref>[https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/stprp-nr-80-1997-98-/id202013/ Regjeringen.no St.prp. nr. 80 (1997-98) ... «fra Utenriksdepartementet av 18. juni 1998, godkjent i statsråd samme dag».]</ref>

[[Samer|Samene]] tilfredsstiller kriteriene for å regnes som en nasjonal minoritet,<ref>[https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/stprp-nr-80-1997-98-/id202013/?docId=STP199719980080000DDDEPIS&q=&navchap=1&ch=3#KAP3-6-8 Regjeringen.no St.prp. nr. 80 (1997-98) ... «3.6.8 Konklusjon. Både samer, kvener, skogfinner, romanifolket (tatere/de reisende), rom og jøder anses å oppfylle kriteriene for «nasjonale minoriteter» og omfattes således av konvensjonens virkeområde.»]</ref> men valgte å ikke bli inkludert i en erklæring om Norges nasjonale minoriteter.<ref>[https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/stprp-nr-80-1997-98-/id202013/?docId=STP199719980080000DDDEPIS&q=&navchap=1&ch=3#KAP3-7 Regjeringen.no St.prp. nr. 80 (1997-98) ]. «3.7 Om avgivelse av erklæring om den norske forståelsen av begrepet. ... Det norske Sametinget har under ratifikasjonsforberedelsene klart gitt uttrykk for at samene ikke ønsker å bli inkludert i en eventuell erklæring fra Norge om nasjonale minoriteter. De ønsker heller å ivareta sin status som urfolk og verne om den styrkede rettsstilling som er oppnådd for urfolk gjennom ILO-konvensjon nr. 169 ...»</ref> [[Samer|Samene]] regnes derfor som et [[urfolk]] i Norge, og ikke som en nasjonal minoritet. Noen organisasjoner fra [[romanifolket]] ([[tatere|tatere/de reisende]]) ønsket heller ikke å bli «erklært» som nasjonal minoritet.<ref>[https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/stprp-nr-80-1997-98-/id202013/?docId=STP199719980080000DDDEPIS&q=&navchap=1&ch=3#KAP3-7 Regjeringen.no St.prp. nr. 80 (1997-98) ]. «3.7 Om avgivelse av erklæring om den norske forståelsen av begrepet. ... Enkelte organisasjoner fra romanifolket (tatere/de reisende) ønsker heller ikke å bli «erklært» som nasjonal minoritet».</ref> I slike tilfeller gjelder inndelingen «de grupper eller enkeltpersoner som ønsker å påberope seg dens bestemmelser.»<ref>[https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/stprp-nr-80-1997-98-/id202013/?docId=STP199719980080000DDDEPIS&q=&navchap=1&ch=3#KAP3-7 Regjeringen.no St.prp. nr. 80 (1997-98) ]. «3.7 Om avgivelse av erklæring om den norske forståelsen av begrepet «nasjonale minoriteter». ... Konvensjonens bestemmelser gjelder likevel fullt ut for de grupper eller enkeltpersoner som ønsker å påberope seg dens bestemmelser.»</ref> Tilsvarende gjelder den ikke enkeltpersoner som avgjør at de selv ikke ønsker å bli behandlet som tilhørende en nasjonal minoritet.<ref>[https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/stprp-nr-80-1997-98-/id202013/?docId=STP199719980080000DDDEPIS&q=&navchap=1&ch=3#KAP3-6-1 Regjeringen.no St.prp. nr. 80 (1997-98) ]. «3.6 Om den norske forståelsen av begrepet «nasjonale minoriteter» 3.6.1 Generelt. ... Det må imidlertid presiseres at enkeltpersoner har full rett til å avgjøre at de selv ikke ønsker å bli behandlet som tilhørende en nasjonal minoritet, se konvensjonens artikkel 3.»</ref>

== Minoritetenes historie i Norge ==
Selv om alle de fem gruppene har en langvarig tilknytning til [[Norge]], representerer de òg ulike internasjonale fellesskap. Før gruppene kom til Norge, hadde de tilhold i andre områder i verden, og de har således historiske røtter også utenfor Norge.

Det store flertallet av disse minoritetene har vært norske statsborgere, både før og etter den første [[statsborgerskap]]sloven av 1888. Før denne loven kom, ble alle med fast tilhold i riket i over tre år regna som norske statsborgere.

Et spesielt trekk ved kvenene og skogfinnene var at disse to gruppene i tillegg var grenseminoriteter, med de utenriks- og sikkerhetspolitiske implikasjonene som lå i dette (se [[den finske fare]]).{{klargjør}}{{tr}}

På 1600- og 1700-tallet gjorde den økonomiske tenkningen sitt til at i alle fall noen minoriteter var velkomne. Kvenene ble på 1700-tallet regna som viktige i nordområdene, for de representerte en [[jordbruk]]skultur som kunne medvirke til å styrke økonomien og samtidig sikre norsk territorium. En åpna òg opp for jødiske handelsmenn i tider da landet trengte kapital utenfra.{{tr}}

Når synet både på skogfinner og kvener skifta utover på 1800-tallet, har det nok sammenheng med økonomiske endringer,{{tr}} men kanskje særlig med nye [[nasjonalisme|nasjonalistiske]] ideologier.{{tr}} Trusselbildet i utenrikspolitikken («den [[Russland|russiske]] faren» og etter hvert «den [[Finland|finske]] faren») skapte også legitimering for en fornorskingspolitikk.{{tr}}

[[Assimilering|Assimilasjonspolitikken]] var den rådende politikken i store deler av Europa og i Nord-Amerika fra midten av 1800-tallet. I Norge ble denne politikken i alle fall fram til [[andre verdenskrig]]. Nasjonsbygginga hadde som forutsetning én kultur, ett språk og ett folk. Nasjonalismen og [[nasjonalstat]]sideologien ga således ikke rom for minoriteter. Alle grupper utenom «det nasjonsbærende folket» ble «fremmede».{{tr}}

Overfor kvenene og skogfinnene var midlene som ble tatt i bruk først og fremst av kulturpolitisk art. Fornorskingsarbeidet i skolen var hele tida kjerneaktiviteten.{{tr}} Jordsalgsloven og jordsalgsreglementet av 1902 for [[Finnmark]] innebar at salg av jord bare måtte skje til norske statsborgere som kunne tale, lese og skrive det norske språket, og som brukte dette til daglig.<ref>{{Kilde www|url=https://samiskeveivisere.no/article/jordloven-for-finnmark-samer-matte-forlate-spraket-for-a-fa-kjope-jord/|tittel=Jordloven for Finnmark, 1902 – samer måtte ofre språket for å få kjøpe jord|besøksdato=2025-02-19|språk=nb-NO|verk=Samiske veivisere}}</ref>

De andre gruppene – jødene, rom og romanifolket – ble i perioder av norsk historie utsatt for tiltak som utestenging fra riket, regulær forfølgelse og til og med forsøk på utrydding.{{tr}} [[Tvangssterilisering]]en av personer fra romanifolket<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=romani – folkegruppe|url=https://snl.no/romani_-_folkegruppe#-Steriliseringspolitikken|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-25|besøksdato=2025-02-19|språk=no|fornavn=Anne|etternavn=Minken}}</ref> og [[innvandring]]spolitikken Norge førte overfor roma og jøder i mellomkrigstida kan ses som uttrykk for dette.{{tr}}

Den tradisjonelle gruppen av rom (sigøynere) i Norge omfatter trolig 300 til 400 personer, som alle er bosatt i Oslo-området. Språket deres blir kalt [[romanes|romanés]]. Mange av dem reiser i sommerhalvåret, både i Norge og i utlandet.<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/9b737d2114904b379fd4436c9a9bd1af/nn-no/pdfa/stm200020010015000dddpdfa.pdf regjeringen.no] Stortingsmelding nr 15 (2000–2001) ''Nasjonale minoritetar i Noreg – Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar''</ref>

== Ny minoritetspolitikk ==
Etter Norges ratifisering av ''[[Europarådet]]s [[konvensjon]] om beskyttelse av nasjonale minoriteter'' i 1999 er disse minoritetsgruppene gitt et særlig kulturelt vern, og mottar tilskudd til kulturvernarbeid.

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* regjeringen.no [http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/tema/nasjonale_minoriteter/midtspalte/europaradets-rammekonvensjon.html?id=86935 Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter]
* [https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/stprp-nr-80-1997-98-/id202013/ Stortingsproposisjon nr 80 (1997–98) ''Om samtykke til ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon av 1. februar 1995 om beskyttelse av nasjonale minoriteter'']
* [https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/stmeld-nr-15-2000-2001-/id585195/ Stortingsmelding nr 15 (2000–2001) ''Nasjonale minoritetar i Noreg – Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar'']
* [http://hdl.handle.net/11250/175630 Rapport fra Riksantikvaren av 8. mars 2006 om arbeid med nasjonale minoriteter]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Etniske grupper i Norge]]
[[Kategori:Identitetspolitikk]]

Nasjonale minoriteter i Norge - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Lenkepuss