Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T06:17:23Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 06:17
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2024-12-22T10:26:57Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{Infoboks organisasjon
| type = [[Interfylkeskommunalt samarbeid]]
| leder = Helge Kristian Galdal
| ledertittel = Styreleder
| produkt = [[Digitale læremidler]]
| motto = Sammen skaper vi framtidas læring
| eier = Fylkeskommunene i [[Agder]], [[Akershus]], [[Buskerud]], [[Finnmark]], [[Innlandet]], [[Møre og Romsdal]], [[Nordland]], [[Rogaland]], [[Telemark]], [[Troms]], [[Trøndelag]], [[Vestfold]], [[Vestland]], [[Østfold]]
}}
'''Nasjonal digital læringsarena''' ('''NDLA''') tilbyr [[åpne digitale læringsressurser]], en arena for deling og samarbeid, og kunstig intelligens (prateroboter) for bruk i [[videregående opplæring]]. NDLA er et [[interfylkeskommunalt samarbeid|samarbeid]] mellom 14 fylkeskommuner.

I tillegg til å være en samling av fritt tilgjengelige [[Digitalt læreverk|digitale læremidler]], tilbyr NDLA også tjeneste for kunstig intelligens og en arena for deling og samarbeid på nett til medlemmene. [[Vestland|Vestland fylkeskommune]] opptrer som [[juridisk enhet|juridisk ansvarlig enhet]] for samarbeidet. Oslo fylkeskommune deltar ikke i NDLA-samarbeidet.

NDLA har ingen egne ansatte, men disponerer medarbeidere fra [[Fylke (Norge)#Fylkeskommunen|fylkeskommunene]] og medarbeidere leid inn fra [[privat sektor]]. Aktivitetene er organisert i ﬂere team: bygge, bruke, bedre, utforske og Rådgivning og støtte.<ref>Fra [http://om.ndla.no/arbeidsprosesser/ om.ndla.no] {{Wayback|url=http://om.ndla.no/arbeidsprosesser/ |date=20161222000046 }}</ref> Siden oppstarten i 2006 har NDLA fått over 20 % av midlene fylkeskommunene bruker på læremateriell.

==Historikk==
[[Kunnskapsdepartementet]] lyste i 2006 ut 50 mill. kr til utvikling av digitale læremiddel for fag i videregående opplæring. Målet var blant annet å øke tilgang til og bruk av digitale læremidler i videregående opplæring, og å øke volum og mangfold av digitale læremidler.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/andre/brev/utvalgte_brev/2006/digitale-laremidler-i-videregaende-oppla.html?id=91754 Brev fra Kunnskapsdepartementet datert 19.06.2006]</ref> Økt volum og mangfold i digitale læremiddel ble sett på som en viktig forutsetning for å innføre ordningen med gratis læremiddel i videregående opplæring. Bakgrunnen for dette var at fylkeskommunene etter en lovendring ble pålagt å holde elevene med nødvendige trykte og digitale læremiddel og digitalt utstyr.<ref>[http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_3 Opplæringslova § 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom]</ref> Deler av denne summen ble grunnlaget for det interfylkeskommunale samarbeidet som ble til NDLA.

Fylkesutdanningssjefene i 18 fylkeskommuner ble den 20. september 2006 enige om å etablere et felles prosjekt for å utvikle nettsteder for alle fag i videregående opplæring. Prosjektet fikk navnet Nasjonal digital læringsarena (NDLA).<ref>"Digitale læremiddel i vidaregåande opplæring - Nasjonal digital læringsarena", politisk sak med saksnummer 200702708-9 i Hordaland fylkeskommune</ref> Arbeidet startet tidlig i 2007, og alle [[fylkeskommune]]ne unntatt [[Oslo]] deltok i samarbeidet. Det første året var prosjektet fullfinansiert av Kunnskapsdepartementet, og den 26. september 2007 åpnet statsminister [[Jens Stoltenberg]] ''Nasjonal digital læringsarena''.<ref>[http://www.hordaland.no/Aktuelt/Arkiv-nyhende/2007/September/Nasjonal-digital-laringsarena-opna-av-statsminister-Stoltenberg/ Nasjonal digital læringsarena opna av statsminister Stoltenberg (fra nettsidene til Hordaland fylkeskommune)] {{Wayback|url=http://www.hordaland.no/Aktuelt/Arkiv-nyhende/2007/September/Nasjonal-digital-laringsarena-opna-av-statsminister-Stoltenberg/ |date=20140605052740 }}</ref> For skoleåret 2008-2009 ble det publisert læremidler i norsk vg1, naturfag vg1 og helse- og sosialfag vg1.

De 18 deltakende fylkeskommunene overtok den videre finansieringen, og for skoleåret 2009–2010 var det tilgjengelige læremidler for 17 læreplaner og mer enn 30 fag.<ref>Mange læreplaner dekker mer enn ett fag, for eksempel er det vanlig at en læreplan for en yrkesfaglig utdanningsprogram deles opp i tre eller fire fag. Læreplaner for norsk, matematikk og engelsk inneholder også flere fag.</ref> Tilbudet øker for hvert år, og ved skolestart høsten 2017 er det tilgjengelige læremidler for nærmere 100 fag i videregående opplæring.

I 2013 trakk [[Akershus fylkeskommune]] seg ut av samarbeidet, men gjenopptok sin deltakelse i NDLA fra januar 2014.<ref>{{Kilde www |url=http://www.akershus.no/file/ec32575da10d58b6582107d0d4343d8c/Sakskart%202%20til%20fylkestinget%2023.09.13.pdf |tittel=Sakskart fra fylkestinget i Akershus fylkeskommune den 23. september 2013 |besøksdato=2013-09-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141026101323/http://www.akershus.no/file/ec32575da10d58b6582107d0d4343d8c/Sakskart%202%20til%20fylkestinget%2023.09.13.pdf |arkivdato=2014-10-26 |url-status=død }}</ref>

Besøkstallene til de digitale læremidlene på ndla.no har vært økende helt fra prosjektstart. Basert på målinger gjort med [[Google Analytics]] har besøkstallene utviklet seg slik:<ref name="aarsmelding2015">om.ndla.no [http://om.ndla.no/wp-content/uploads/NDLA-2015-aarsmelding_1.pdf Årsmelding 2015] {{Wayback|url=http://om.ndla.no/wp-content/uploads/NDLA-2015-aarsmelding_1.pdf |date=20170716210532 }}</ref>
* 2010: {{formatnum:1431017}}
* 2011: {{formatnum:2876541}}
* 2012: {{formatnum:4799181}}
* 2013: {{formatnum:7022812}}
* 2014: {{formatnum:8200000}}
* 2015: {{formatnum:10000000}}
* 2016: {{formatnum:11800000}}
* 2017: {{formatnum:12400000}}
* 2018: {{formatnum:12912000}} (Endring i målingsoppsett fra 2017)
* 2019: {{formatnum:13947000}}
* 2020: {{formatnum:17183000}}

<gallery mode="hover" caption="Skjermbilder av forsiden til nettstedet ndla.no">
Fil:Skjermbilde av ndla.no skoleåret 2008-2009.png|Skoleåret 2008-2009
Fil:Skjermbilde av ndla.no skoleåret 2009-2010.png|Skoleåret 2009-2010
Fil:Skjermbilde av ndla.no skoleåret 2010-2011.png|Skoleåret 2010-2011
Fil:Skjermbilde av ndla.no skoleåret 2011-2012.png|Skoleåret 2011-2012
Fil:Skjermbilde av ndla.no skoleåret 2012-2013.png|Skoleåret 2012-2013
Fil:Skjermbilde av ndla.no skoleåret 2013-2014.png|Skoleåret 2013-2014
Fil:Skjermbilde av ndla.no skolestart høst 2014.png|Skoleåret 2014-2015
Fil:Forsiden - NDLA 2018.png|Skoleåret 2018-2019
Fil:Ndla.no.jpg|NDLA.no sin forside per august 2019
Fil:Forsiden - NDLA.png|Forsiden til NDLA.no 3. januar 2024
</gallery>

== Faglig tilbud ==
Det meste av innhold som er tilgjengelig fra NDLA er lisensiert med [[Creative Commons]]-lisens, og kan brukes fritt uten å innhente et eksplisitt samtykke om dette. Alt innhold er merket med [[kompetansemål]] fra [[Grep (læreplan)|Grep-databasen]] til [[Utdanningsdirektoratet]]. Ved skolestart 2022 fantes det tilgjengelige læremidler i følgende fag og [[utdanningsprogram]]:
* [[Bygg- og anleggsteknikk]]
* [[Elektro og datateknologi]]
* [[Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign]]
* [[Helse- og oppvekstfag]]
* [[Håndverk, design og produktutvikling]]
* [[Idrettsfag]] (Ikke programfag)
* [[Informasjonsteknologi og medieproduksjon]]
* [[Kunst, design og arkitektur]] (Ikke programfag)
* [[Medier og kommunikasjon]]
* [[Musikk, dans og drama]] (Ikke programfag)
* [[Naturbruk]]
* [[Påbygg]]
* [[Restaurant- og matfag]]
* [[Salg, service og reiseliv]]
* [[Studiespesialisering]]
* [[Teknologi- og industrifag]]

== Internasjonalt samarbeid ==
NDLA samarbeider med [[Khan Academy]] om oversetting og tilrettelegging av nettsidene, norske undertekster på videoer, norsk rammeverk og norske oppgaver.<ref>[http://ndla.no/nb/node/133229?fag=55 Oversetting av Khan Academy (nyhetssak på ndla.no)] {{Wayback|url=http://ndla.no/nb/node/133229?fag=55 |date=20140727050945 }}</ref> I tillegg har NDLA et samarbeid med [[PhET]]-prosjektet hos University of Colorado hvor de bidrar med midler for produksjon av simuleringer i [[HTML5]], samt oversetting og tilrettelegging til bokmål og nynorsk.<ref>{{Kilde www |url=http://ndla.no/nb/node/129479 |tittel=Mer av det som virker, fra NDLA (nyhetssak på ndla.no) |besøksdato=2014-07-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140727043927/http://ndla.no/nb/node/129479 |arkivdato=2014-07-27 |url-status=død }}</ref>

== Teknologi ==
I 2018 gikk NDLA over til microservice-basert infrastruktur<ref>{{Kilde www|url=https://ndla.zendesk.com/hc/no/articles/115001411632-Sammendrag-av-teknologisk-veikart|tittel=Sammendrag av teknologisk veikart|besøksdato=2018-11-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181116173427/https://ndla.zendesk.com/hc/no/articles/115001411632-Sammendrag-av-teknologisk-veikart|arkiv-dato=2018-11-16|språk=no|verk=NDLA support (Nasjonal digital læringsarena)|url-status=død}}</ref> og deling av kildekode på github.<ref>{{Kilde www|url=https://github.com/ndlano|tittel=NDLANO|besøksdato=2018-11-16|språk=en|verk=GitHub}}</ref>. NDLA ble utviklet i publiseringssystemet [[Drupal]] versjon 6. Løsningen ble opprinnelig laget av utviklermiljøet hos [[Utdanning.no]]<ref>{{Kilde www |url=https://kgv.doffin.no/app/docmgmt/downloadPublicDocument.asp?DVID=292751&FMT=1&AT=15&ID=96478 |tittel=Kvalifikasjonsgrunnlag fra Doffin for anskaffelse av sikring, drift og lagring av digital læringsarena for NDLA |besøksdato=2014-07-18 |arkiv-dato=2014-10-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141026100946/https://kgv.doffin.no/app/docmgmt/downloadPublicDocument.asp?DVID=292751&FMT=1&AT=15&ID=96478 |url-status=yes }}</ref>, men ansvaret for videreutvikling og drift ble overtatt av firmaet [[Cerpus]]. Kildekoden til systemet er fri programvare<ref>[https://bitbucket.org/ndla/profile/repositories The ndla open source project]</ref>, som kan benyttes av andre som ønsker å utvikle digitale læremidler.

== Priser og nominasjoner ==
NDLA ble nominert til prisen European Public Service Award (EPSA) i 2011.<ref>Theme 1 - Nominees: [http://www.epsa2013.eu/en/content/show/&tid=160 European Public Service Award i 2011] {{Wayback|url=http://www.epsa2013.eu/en/content/show/%26tid%3D160 |date=20130610044357 }}.</ref> Prisen deles ut én gang i året innen EU/EØS-området, og ambisjonene er å utvikle bedre måter å løse utfordringene i den offentlige forvaltningen på. NDLA var kandidat til prisen under tittelen ''NDLA: Innovation in Acquisition, Development and Distribution of Digital Learning Resources.''<ref>[http://om.ndla.no/pressemelding-norsk-metode-til-topps-i-europa Pressemelding: Norsk metode til topps i Europa] {{Wayback|url=http://om.ndla.no/pressemelding-norsk-metode-til-topps-i-europa |date=20140727043551 }}</ref>

I 2014 vant NDLA [[Boldic Award]] for sitt åpne og innovative tilbud på ndla.no. I sin begrunnelse sa juryen at NDLAs prosjektetstrategi og løsninger kan være skalerbar over hele Norden og Baltikum, og at NDLA tilbyr en unik måte å jobbe sammen for å fremme nettbasert læring og IKT-støttet fleksibel livslang læring.<ref>{{Kilde www |url=http://www.boldic.org/wp-content/uploads/2014/09/Boldic_Award_2014_diplom1_original_us_final1.pdf |tittel=BOLDIC AWARD 2014, Stockholm 23. oktober 2014, The Boldic Award Jury 2014 |besøksdato=2014-10-26 |arkiv-dato=2014-10-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141026093724/http://www.boldic.org/wp-content/uploads/2014/09/Boldic_Award_2014_diplom1_original_us_final1.pdf |url-status=yes }}</ref>

I 2017 ble NDLA tildelt Open Education Awards for Excellence 2017 i kategorien «Beste åpne portal».<ref>{{Kilde avis| tittel=Om NDLA| url=http://om.ndla.no/internasjonal-pris-norge-verdens-beste-apne-laeremiddel/| besøksdato=2017-12-20| dato=2017-02-17| utgiver=NDLA| språk=nb-NO| arkiv-dato=2017-12-22| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171222052710/http://om.ndla.no/internasjonal-pris-norge-verdens-beste-apne-laeremiddel/| url-status=yes}}</ref> Prisen deles ut av Open Education Consortium.

==Eksterne evalueringer==
Læremidlene fra NDLA blir jevnlig evaluert av uavhengige tredjeparter. En ekstern brukerundersøkelse fra 2013 viste at NDLA ble mest brukt som supplement til tradisjonelle lærebøker og at bruken i stor grad var lærerstyrt. Elever fremhevet e-forelesninger og oppgaver med ulik vanskelighetsgrad som det mest nyttige. Både lærere og elever fremhevet muligheten for [[differensiering]] og utvikle innhold og oppgaver med ulik vanskelighetsgrad som kan bidra til å gi både svake og sterke elever tilpasset opplæring.<ref>Athenae AS [http://om.ndla.no/system/files/Brukerundersøkelse%20NDLA%202013.pdf Evaluering av NDLA Brukerundersøkelse] {{Wayback|url=http://om.ndla.no/system/files/Brukerunders%C3%B8kelse%20NDLA%202013.pdf |date=20131022222111 }} februar 2013</ref>

En ekstern undersøkelse fra 2017 viser at flertallet av lærere opplever at mangfoldet av digitale læremidler har økt og at de selv har en aktiv rolle.<ref>{{Kilde avis|tittel=Undersøkelse om læremidler| avis=KS| url=http://www.ks.no/fagomrader/utdanning-og-oppvekst/skole/digitale-laringsressurser/undersokelse-om-laremidler/| besøksdato=2017-12-20| språk=no|dato=|arkivurl=https://web.archive.org/web/20171222053410/http://www.ks.no/fagomrader/utdanning-og-oppvekst/skole/digitale-laringsressurser/undersokelse-om-laremidler/|arkivdato=2017-12-22|url-status=død}}</ref>

==Innkjøp og produksjon==
Gjennom offentlige [[anbud]]srunder etterspør NDLA digitale læremidler i markedet for å dekke læreplanmålene i de aktuelle fagene. NDLA etterspør produksjonstjenester, miljøer for utvikling av deler av digitale læremidler, og noen ganger etterspørres miljøer som kan påta seg oppgaven med å dekke hele læreplaner.

Det redaksjonelle arbeidet med å organisere, metamerke og sammenstille læremidlene i det enkelte fag, er lagt til en fagredaksjon. Fagredaksjonene er rekruttert fra videregående skoler i fylkeskommunene. Alle bærende læremiddel publiseres i begge målformer samtidig.

Når behovet ikke kan dekkes gjennom etterspørsel, kan fagredaksjonene produserer innhold selv. Forlagene inviteres til samarbeid i hver innkjøpsrunde, og står fritt til å komme med tilbud for å få gode avtaler for sitt innhold.

== Finansiering ==
Inntektsgrunnlaget til NDLA er basert på bidrag på 400 kroner per elev fra alle fylkeskommunene, unntatt Oslo. Dette gir en inntekt på om lag 64 millioner kroner per år, men i 2013 var dette lavere fordi Akershus fylkeskommune ikke deltok i samarbeidet.<ref>[https://drive.google.com/open?id=0B0KW2J9-WctuZUZuMUY4VXM3RmM&authuser=1 Fra kapittel 7. i NDLAs årsrapport for 2013]</ref>. I 2013 gikk 66 % av NDLAs netto kostnader til innkjøp i markedet.<ref>[https://drive.google.com/open?id=0B0KW2J9-WctuZUZuMUY4VXM3RmM&authuser=1 Fra kapittel 6. i NDLAs årsrapport for 2013]</ref> Siden oppstarten har NDLA fått over en halv milliard fra det offentlige for å utvikle produkter for videregående skole.<ref>{{Kilde avis|tittel=Elever og lærere slår alarm|avis=Dagens Næringsliv|url=|etternavn=Blich Bakken|fornavn=Jonas|dato=12. desember 2016|side=24-25|sitat=}}</ref> For 2019 hadde NDLA et budsjett på om lag 80 millioner kroner.<ref>[https://om.ndla.no/wp-content/uploads/2020/12/vedlegg-acc8arsmelding-2019-ndla.pdf NDLA årsmelding 2019]</ref>

NDLA ble klaget inn for [[EFTAs overvåkningsorgan]] (ESA) av [[Den norske Forleggerforening]] i 2010, da foreningen mente det offentliges støtte på over 150 millioner kroner var brudd på regler for statsstøtte og ødeleggende for etableringen av et marked for digitale læringsmidler.<ref>[http://www.forleggerforeningen.no/filemanager/download_file/file/506285.pdf/rsberetning%202010.pdf Årsberetning fra Den norske Forleggerforening 2010] {{Wayback|url=http://www.forleggerforeningen.no/filemanager/download_file/file/506285.pdf/rsberetning%202010.pdf |date=20141220105033 }}</ref>

Klagen ble først avvist av ESA 12. oktober 2011,<ref>Pressemelding fra ESA [http://www.eftasurv.int/press--publications/press-releases/state-aid/nr/1536 Statsstøtte: Grønt lys for offentlig finansiering av Nasjonal digital læringsarena] 12.10.2011</ref><ref>Beslutning fra ESA (juridisk tekst) [http://www.eftasurv.int/media/decisions/311-11-COL.pdf EFTA Surveillance Authority decision] 12. oktober 2011 (engelsk)</ref> men i desember 2012 ble beslutningen om avvisning av klage satt til side av EFTA-domstolen etter klage fra Forleggerforeningen. [[EFTA-domstolen]] kunngjorde i mars 2013 en formell etterforskning av finansieringen av NDLA<ref>[http://www.eftasurv.int/press--publications/press-releases/state-aid/nr/1906 Pressemelding fra EFTA-domstolen av 27. mars 2013]</ref>, og ESA gjenåpnet saken. Etter en nærmere undersøking av saken kom ESA i juni 2014 til samme konklusjon som tidligere, nemlig at finansieringen av Nasjonal digital læringsarena ikke er ulovlig statsstøtte.<ref>[http://www.eftasurv.int/press--publications/press-releases/state-aid/nr/2277 Statsstøtte: Finansieringen av Nasjonal digital læringsarena innebærer ikke statsstøtte] 26. juni 2014</ref>

== Se også ==
* [[Åpen tilgang]]
* [[Creative Commons]]
* [[Opphavsrett]]
* [[Åpne digitale læringsressurser]]
* [[Åpen kildekode]]


== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Somelenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Digital læring]]
[[Kategori:Videregående opplæring i Norge]]
[[Kategori:Etableringer i 2006]]
[[Kategori:Utdanningsterminologi]]

Nasjonal digital læringsarena - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5