Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-05T05:47:08Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2026 kl. 05:47
(Ingen forskjell)

nb>Gabriel Kielland: lenkefiks

2020-07-06T15:38:18Z

lenkefiks

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Abu Mo’in Hamid ad-Din Nasir ibn Khusraw al-Qubadiani''' eller '''Nāsir Khusraw Qubādiyānī''' [også skrevet ''Nasir Khusrow'' og ''Naser Khosrow''] ([[persisk]]: ناصر خسرو قبادیانی, [[tadsjikisk]]: Носири Хусрав) var en persisk poet, filosof, [[Ismailitter|ismailittitsk]] lærd og en reisende. Han ble født i [[Qabodiyon (distrikt)|Qubadyan]], en landsby i middelalderens [[Baktria]] (i dagens [[Tadsjikistan]]), i 1004 e.Kr. og døde i [[Yamgan (distrikt)|Yamgan]], en landsby i [[Badakhshan]]-provinsen i dagens [[Afghanistan]], i 1088.

Han betraktes som en av de store poetene og forfatterne i [[persisk litteratur]], og ''[[Safarnama]]'' er hans mest kjente verk. Det er en beretning om hans reiser.

== Liv ==
Nasir Khusraw ble født i 1004 e.Kr., i Qubadiyan (Kobadiyan i Balkh, en provins i Afghanistan), da [[Stor-Khorasan]]. Han var godt bevandret i alle grener av [[naturvitenskap]]; [[medisin]], [[matematikk]], [[astronomi]] og [[astrologi]], samt i [[gresk filosofi]] og skriftene til [[al-Kindi]], [[al-Farabi]] og [[Avicenna|Ibn Sina]]; og tolkningen av [[Koranen]]. Han hadde studert [[arabisk]], [[tyrkisk]], [[gresk]], morsmålene i [[India]] og [[Sind (Pakistan)|Sindh]], og kanskje også [[hebraisk]]; han hadde besøkt [[Multan]] og [[Lahore]], samt det glimrende [[ghaznavid]]-hoffet under [[Mahmud av Ghazni|Sultan Mahmud]], [[Firdausi]]s beskytter. Senere valgte han å bo i [[Merv]] og han var eier av et hus og hage der.

Frem til år 1046 jobbet hans som finanssekretær og pengeinnsamler for [[seldsjukkene]] under sultan [[Toghrül|Toghrul Beg]], eller snarere for hans bror Jaghir Beg, [[emir]]en av Khorasan, som hadde erobret Merv i 1037. Rundt denne tiden gikk han bort fra all luksus i livet og satte ut på en [[Hajj|pilegrimsferd]] til de hellige stedene [[Mekka]] og [[Medina]], i håp om å finne løsningen for hans åndelige krise der. Denne reisen var inspirert av en himmelsk stemme i en av hans drømmer.

Den grafiske beskrivelsen av denne reisen er tatt med i ''Safarnama'', som innehar en spesiell verdi blant bøker for reise, siden den inneholder den mest autentiske beretningen om situasjonen til den muslimske verden i midten av det 11. århundre. De ett minutt lange utkastene med handling rundt [[Jerusalem]] og omegn er av stor praktisk verdi selv den dag i dag.

I løpet av syv år (1046–1052) tilbakela Nasir en distanse på 19 000 km, og han besøkte Mekka fire ganger der han utførte alle ritualer og skikker som en nidkjær pilegrim. Det var imidlertid [[Kairo]], hovedstaden i [[Egypt]] og residensen til [[fatimid]]enes kalif-imam [[Ma'ad al-Mustansir Billah]], imamen av ismailittitske [[sjiamuslim]]er, som tiltrakk han mest. Billah førte på akkurat det tidspunktet en dødelig krig mot [[Abbasidene|abbaside]]-kalifen av [[Bagdad]] og seldsjukken Toghrul Beg, den store forsvareren av [[sunniislam]]. Da Nasir besøkte Kairo lå makten til de egyptiske fatimidene i deres [[senit]]; [[Syria]], [[Hijaz]], [[Afrika]] og [[Sicilia]] adlød al-Mustanirs ordre, og den ytterste orden, sikkerhet og velstand regjerte i Egypt.

I Kairo ble han i hovedsak undervist av den fatimidiske ''[[Da'wa|dā'ī]]'' («misjonæren») [[Mu'ayyad fid-Din al-Shirazi]] og grundig gjennomsyret med de sjia-ismailittitske læresetningene til fatimidene, og deres ankomst i hans hjemland ble heretter den eneste gjenstand i hans liv. Han ble forfremmet til stillingen som ''dā'ī'' «misjonær» og utnevnt til ''Hujjat-i Khorasan'', men den fiendtligheten han møtte med utbredelsen av disse nye religiøse ideene etter hans tilbakekomst i Stor-Khorasan i 1052 og [[Fanatisme|sunnifanatismen]] tvang ham til slutt til å flykte. Etter mange vandringer fant han en tilflukt i Yamgan (ca. 1060) i fjellene i Badakhshan, der han tilbrakte de siste tiårene av sitt liv som en eremitt. Han klarte å samle et betydelig antall hengivne tilhengere rundt seg, som han overleverte sin lære til for etterfølgende generasjoner.

== Verk ==
Nedenfor er et utvalg av hans verk listet opp:
* ''Safarnama'' (persisk: سفرنامه, «Boken om reisene»; reiseberetning med informasjon om skoler, karavaner, moskeer, områder, befolkning, vitenskapsmenn, konger, vanlige folk og hans interessante minner)
* ''Diwan'' (persisk: دیوان, samling av oder og korte dikt)
* ''Gushayish wa Rahayish'' (persisk: گشایش و رهایش, «Kunnskap og frigjøring»; tar for seg spørsmål knyttet til sjel, epistemologi, skapelse og ismailittiske/islamske læresetninger)
* ''Sa’adat Nāmeh'' («Boka om glede»)
* ''Zaad al-Mosaferin'' (fra 1061 og tar for seg ismailittisk tro)
* ''Vajh-e Din'' («Religionens ansikt»)

== Se også ==
* [[Liste over persiske diktere og forfattere]]

== Litteratur ==
* {{Cite book| author = Alice C. Hunsberger | year = 2003 | title = Nasir Khusraw, the Ruby of Badakhshan: A Portrait of the Persian Poet, Traveller and Philosopher | publisher = I. B. Tauris | isbn = 1850439265}}
* {{Cite book| author = [[Annemarie Schimmel]] | year = 2001 | title = Make A Shield From Wisdom: Selected Verses from Nasir-i Khusraw's Divan | publisher = I. B. Tauris | isbn = 1860647251}}

== Eksterne lenker ==
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.amaana.org/ISWEB/khusraw.htm Sayyidna Nasir Khusraw]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.ismaili.net/Source/1663a.html Nasir Khusraw: The Ruby of Badakhshan]
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.iep.utm.edu/khusraw/ Nasir Khusraw (1004-1060)]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Khusraw, Nasir}}
[[Kategori:Lyrikere]]
[[Kategori:Persiskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Persiske middelalderfilosofer]]
[[Kategori:Personer fra provinsen Balkh]]

Nasir Khusraw - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Gabriel Kielland: lenkefiks