Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-25T19:10:31Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2026 kl. 19:10
(Ingen forskjell)

nb>Skogvand: lenker mm

2026-02-10T19:15:01Z

lenker mm

Ny side

{{Infoboks skole}}
'''Nansenskolen – Norsk Humanistisk Akademi''' er et frittstående akademi og en [[Frilynt folkehøgskole|frilynt]] [[folkehøgskole]] på [[Lillehammer]] ([[Norge]]). Skolen står i en bred [[humanisme|humanistisk]] tradisjon, forstått som en etisk-filosofisk strømning som går på tvers av religioner og livssyn.<ref>[[Dag Hareide]], ''Hva er humanisme'', Universitetsforlaget, 2011</ref> Skolen ble grunnlagt i 1938 av [[Kristian Schjelderup]], [[Anders Platou Wyller]] og [[Henriette Bie Lorentzen|Henriette Haagaas]]. Nansenskolen og dens grunnleggere introduserte og populariserte humanismen som filosofi i Norge.<ref name ="wyller">[[Anders Platou Wyller]], [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021301093 artikkelen «Nansenskolen»] i ''Kjempende humanisme'', Aschehoug, 1947, s. 90 ff (opprinnelig i ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]]'' 5. mars 1937)</ref> Nansenskolens fredsarbeid, ikke minst gjennom skolens vektlegging av [[dialog]], har også hatt stor idémessig innflytelse, særlig i norsk utenrikspolitikk. Nansenskolen er et studiested for voksne med ulik politisk, religiøs og kulturell bakgrunn. Nansenskolen omfatter også [[Nansen dialog]] og [[Nansen Fredssenter]].

==Historie og idégrunnlag==
[[File:Fridtjof Nansen LOC 03377u.jpg|thumb|Nansenskolen er navngitt etter den norske oppdageren, vitenskapsmannen, diplomaten, humanitære organisatoren og fredsprisvinneren [[Fridtjof Nansen]]]]
[[Fil:Henriette Bie Lorentzen (Henriette Haagaas).jpg|thumb|Magister [[Henriette Bie Lorentzen|Henriette Haagaas]] som lærer ved Nansenskolen i 1939, 28 år gammel]]

Nansenskolen – Norsk Humanistisk Akademi ble grunnlagt i 1938 av teologen og senere biskop [[Kristian Schjelderup]] og litteraturviterne [[Anders Platou Wyller]] og [[Henriette Bie Lorentzen|Henriette Haagaas]] (siden Bie Lorentzen) for å fremme en verden der konflikter løses gjennom [[dialog]] og [[ikkevold]]. Skolen er navngitt etter [[Fridtjof Nansen]], til minne om hans [[humanitær]]e handlekraft, og har som overordnet mål å bygge på de [[humanisme|humanistiske]] tradisjonene og spre kunnskap om disse.<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/program/FOPP00000188|tittel=Et verksted for tanken|besøksdato=2026-02-10|forlag=NRK}}</ref>

Ifølge Kristian Schjelderup var skolens idé å arbeide for «en samling i vårt folk om humanitetens ideal i en krisetid, en samling på tross av alle skillene av sosial, politisk og religiøs art» og å bli «et hjemsted for humanismen til vern om mennesket i oss».<ref name="nrk">[https://tv.nrk.no/program/fopp00000188/nansenskolen-et-verksted-for-tanken# Nansenskolen – et verksted for tanken], NRK</ref> Nansenskolen introduserte og populariserte humanismen som filosofi i Norge. Schjelderup og Wyller var begge kristne humanister, men de la vekt på at humanismen samler på tvers av religiøse skillelinjer.<ref name ="wyller"/> Nansenskolen ble eksplisitt dannet for å være en motvekt mot de [[totalitarisme|totalitære]] ideologiene på høyre- og venstresiden. Nansenskolen fikk fra etableringen stor oppslutning fra ledende personer med forankring i det politiske sentrum; blant undertegnerne av stiftelsesoppropet for Nansenskolens venner var Fridtjof Nansens sønn, arkitekt [[Odd Nansen]], nobelprisvinner [[Sigrid Undset]], universitetsrektor [[Didrik Arup Seip]], forlegger [[William Nygaard d.e.|William Nygaard]], ''Farmand''-redaktør [[Trygve J. B. Hoff]], skipsreder [[Fredrik Odfjell]], sentralbanksjef [[Nicolai Rygg]], [[Carl Otto Løvenskiold (1898–1969)|Henny Løvenskiold]] og flere kjente akademikere; på den annen side ble skolen ved etableringen kraftig angrepet i pressen av kommunisten [[Nordahl Grieg]], som uttalte at humanismen var en «reaksjonær» ideologi.<ref name="nrk" />

Under [[den annen verdenskrig]] ble skolen stengt og lokalene anvendt som lager for det tyske [[Wehrmacht]]. Fra 1938 til skolen ble stengt i 1940 var ''[[Fritt Ord (tidsskrift)|Fritt Ord]]'' organ for Nansenskolen, med Schjelderup som redaktør og Bie Lorentzen som redaksjonssekretær. Skolen ble gjenåpnet i [[1946]] med støtte fra bl.a. [[Francis Bull]], [[Johan Falkberget]], [[Inge Krokann]], [[Odd Nansen]], [[Sigrid Undset]] og [[Arnulf Øverland]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/1fb08cd9fb846f8097acadd48d8589a8?page=7|tittel=Nansenskolens historie|besøksdato=2025-02-10|forfattere=Halvard Grude Forfang|forlag=Nansenskolen/Nasjonalbiblioteket}}</ref>

Skolen har bl.a. hatt [[Halvard Grude Forfang]], [[Inge Eidsvåg]]<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/program/FSAM03005989|tittel=Å være menneske er å undre seg|besøksdato=2026-02-10|forlag=NRK}}</ref>, [[Dag Hareide]] og [[Unn Irene Aasdalen]] som rektorer. Idag er Signe Strøm rektor.

Skolen har fem studieretninger: politikk og filosofi, ''skrivekunst,'' litteratur og idéhistorie, internasjonal politikk og visuell kunst.

En rekke personer har undervist ved skolen, som gjestelærere og/eller faste linjelærere. I dag underviser [[Unn Irene Aasdalen]], Signe Therese Strøm, Heidrun Sørlie Røhr, Nora Aschim, [[Joakim Hammerlin]], Tarald Johan Wassvik, Magne Ekker, [[Steinar Bryn]] og tidl. rektor [[Inge Eidsvåg]] fast ved skolen.<ref>{{Kilde www|url=https://nansenskolen.no|tittel=Forside - Nansenskolen|besøksdato=2017-09-15|etternavn=Heydays|språk=nb-NO|verk=Nansenskolen}}</ref> Tidligere faste lærere er blant andre Helene Strand Johansen, Helge Salemonsen, [[Vegard Stalsberg]], [[Hans Tarjei Skaare]], [[Stig Sæterbakken]] og [[Arne Hugo Stølan|Arne Hugo Støland]].

Flere av studentene ved skrivekunstlinjen har gått videre til å bli forfattere: [[Kjersti Annesdatter Skomsvold]], [[Linn Rottem]], [[Ellisiv Stifoss-Hanssen]], [[Ole-Petter Arneberg]], [[Eldbjørg Brekke]], [[Maria Navarro Skaranger]], [[Johan Harstad]], [[Gabriel Michael Vosgraff Moro]], [[Kristin Berstad]], [[Lars Mørch Finborud]], [[Guri Sørumgård Botheim]], [[Jo Torkjel Fenne]], [[Kenneth Moe]], [[Roar Nyholt]], [[Julia Lossius Kahrs]], [[Bendik Vada]] og April Alexandersdottir<ref>{{Kilde www|url=https://oktober.no/April_Alexandersdottir|tittel=Forlaget October - April Alexandersdottir|besøksdato=2026-02-10|forlag=October}}</ref>. Kunstnerne [[Joar Nango]]<ref>{{Kilde www|url=https://kunstavisen.no/intervjuer/laere-oss-lytte-til-det-som-ikke-har-stemme|tittel=Å lære oss å lytte til det som ikke har stemme|besøksdato=2025-02-10|dato=4. juni 2020|forlag=Kunstavisen.no|sitat=Jeg gikk først tre år på ulike forskoler (Asker Kunstskole og Nansenskolen på Lillehammer) før jeg tok en 5-årig arkitektutdanning på NTNU.}}</ref>, Ragnhild Aamås<ref>{{Kilde www|url=https://osloopen.no/en/kunstnere/6649|tittel=Oslo Open kunstnerpresentasjon|besøksdato=2026-02-10|forlag=Oslo Open}}</ref>, Ihra Lill Scharning<ref>{{Kilde www|url=https://www.gd.no/bildeserier/billedserie-kronprinsbesoket/g/1-934610-2725478|tittel=Her kan du se alle bildene fra Kronprins Haakons besøk på Lillehammer torsdag ettermiddag- og kveld.|besøksdato=2026-02-10|dato=19.04.07|forlag=Avisa GD}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://granum-kunstfagskole.no/blog/veien-videre-purpose-core|tittel=Veien videre|besøksdato=2026-02-10|forlag=Einar Granum kunstfagskole}}</ref>, [[Liv Reidun Brakstad]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.livreidunbrakstad.no/cv|tittel=Liv Reidun Brakstad CV|besøksdato=2026-02-10}}</ref>, Annika Borg<ref>{{Kilde www|url=https://www.aborg.no/eng/info_cv_eng.html|tittel=Annika Borg|besøksdato=2026-02-10}}</ref> har studert ved skolens kunstlinje.

I [[1987]] fikk Nansenskolen [[Fritt Ord|Fritt Ords Ærespris]] for sitt mangeårige arbeid for humanisme, toleranse og det frie ord.<ref>{{Kilde www|url=https://frittord.no/nb/priser/fritt-ords-pris/nansenskolen|tittel=Fritt ords pris Nansenskolen|besøksdato=2025-02-10|forlag=Fritt ord}}</ref> I [[1988]] fikk skolen diplom med ærefull omtale fra [[UNESCO]] for «''outstanding contribution to the promotion of peace and tolerance''».<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Nansenskolen|tittel=Nansenskolen|besøksdato=2026-02-10|forlag=SNL}}</ref>

Skolen tar opp vel 80 elever til sitt årskurs og arrangerer hvert år i tillegg en rekke kortkurs og prosjekter. Skolen er en selveiende [[stiftelse]]. Skolen var en pioner i religionsdialogen i Norge<ref>{{Kilde avis|tittel=nansenskolen-priset-for-dialog-mellom-religioner|avis=AvisaGD|url=https://www.gd.no/kultur/nansenskolen-priset-for-dialog-mellom-religioner/s/1-934610-3265825|dato=2008-01-08}}</ref>, og tok inititativ til Sigrid Undset-dagene, senere [[Norsk Litteraturfestival]], som har blitt Nordens største litteraturfestival. Skolen har siden 1988 arrangert OL-akademiene, sammen med Norges Idrettsforbund og Norges olympiske komité<ref>{{Kilde www|url=https://www.idrettsforbundet.no/tema/internasjonalt-arbeid/olympisk-akademi/|tittel=Olympisk akademi|besøksdato=2025-02-10|forlag=Norges idrettsforbund}}</ref>. Skolen har også startet Nansen Dialog som driver 11 dialogsentre i tidligere Jugoslavia med 60 ansatte, hvor etniske grupper som har vært i [[krig]] og konflikt kan møtes for samtaler og samarbeid. Mange av disse dialogene foregår også på skolen i Lillehammer, og dialogarbeidet har spredd seg til flere krigsområder i verden. I 2010 gikk [[Nansen dialog|Nansen Dialog]] sammen med Norsk Fredssenter og skapte [[Nansen Fredssenter]], som er en egen virksomhet under stiftelsen Nansenskolen.
[[Fil:Nansenskolen panorama.jpg|360-graders panoramabilde som viser skolens allé, internat, hovedbygning fra 1918 (opprinnelig anvendt som privat villa), samt tilbygget som ble oppført på 1970-tallet.|700px|thumb|center]]

== Se også ==
* [[Nansen dialog]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.nansenskolen.no Nansenskolen]
* [http://www.youtube.com/user/nansenacademy Nansenskolen på Youtube]
{{Fritt Ord}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Folkehøgskoler i Innlandet]]
[[Kategori:Skoler i Lillehammer]]
[[Kategori:Utdanningsinstitusjoner etablert i 1938]]
[[Kategori:Skoler i Norge navngitt etter personer]]
[[Kategori:Mottakere av Fritt Ords Pris]]
[[Kategori:Nansenskolen| ]]

Nansenskolen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Skogvand: lenker mm