Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-08T18:05:25Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2026 kl. 18:05
(Ingen forskjell)

nb>12u: Fremmedspråk i fotnote

2026-02-13T12:17:54Z

Fremmedspråk i fotnote

Ny side

{{Infoboks norsk kommune
| navn = Namsskogan
| høyeste_topp = Gisen 1167,6 moh<ref name="Kartverket"/>
| ordførernavn = [[Elisabeth Vollmo Bjørhusdal]]
| ordførerparti = [[Optimum (Namsskogan)|Opt]]
| ordførerår = 2023
| varaordførernavn = [[Frode Renbjør Mellingen]]
| varaordførerparti = [[Senterpartiet|Sp]]
| varaordførerår = 2023
}}
'''Namsskogan'''{{efn|[[sørsamisk]]: ''Laakesvuemie''<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bergsland, Knut|utgivelsesår=1995|tittel=Bidrag til sydsamenes historie|side=27}}</ref>}} er en [[Norges kommuner|kommune]] i [[Namdalen]] i [[Trøndelag]]. Den har grenser til [[Røyrvik]] i øst, [[Høylandet]] i vest og [[Grong]] i sør, samt [[Bindal]] og [[Grane]] i [[Nordland]]. En person fra Namsskogan kalles namsskoging. [[Namsskogan Familiepark]] ligger her.

== Geografi ==
{{seksjonstubb}}

Namsskogan ligger i øvre del av Namdalen og er omgitt av fjell i øst og vest. Det høyeste punktet i kommunen er [[Gisen]], 1167,6 moh, på grensa mot [[Røyrvik]] i øst. [[Namsen]] renner gjennom kommunen og går nesten parallelt med [[E6]].
Namsskogan ligger på [[Grongfeltet]] som medfører at det er forekomster av malm, og som har gitt gruvedrift i [[Skorovas]].

* [[Frøyningen]]
* [[Storgåsvatnet]]

== Samfunn ==
{{seksjonstubb}}
Kommunen består av de fire tettstedene ''[[Namsskogan (tettsted)|Namsskogan]]'', ''[[Brekkvasselv]]'', ''[[Skorovatn]]'' og ''[[Trones (Namsskogan)|Trones]]''. [[Namsen]] renner rett gjennom kommunen og det finnes store naturområder, kommunen er derfor et attraktivt mål for [[turisme|villmarksturisme]].

Kommunen har valgt å markedsføre seg med slagordet «toppen i namdalen!». Og det blir utgitt et lokal-blad, «Namsin», ca. 9 ganger i året.

95 % av befolkningen i Namsskogan er medlemmer i Den norske kirke. Det er den høyeste andelen blant landets kommuner.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kirken holder stand i fylket|avis=www.t-a.no|url=http://www.t-a.no/nyheter/article10823216.ece|besøksdato=2017-01-23|etternavn=Rossing|fornavn=Sivert|dato=2015-04-05|språk=nb-NO|arkiv-dato=2017-02-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170202074030/http://www.t-a.no/nyheter/article10823216.ece|url-status=død}}</ref> Landsgjennomsnittet er 73,8 %.

Ifølge eldre samer kalles elven Namsen på samisk Laakese, i sammensetninger Laakes-, kjent fra 1880-årene, bl.a. Laakesvuemie, Namsskogan.

Vinteren [[2003]] fikk odaværende ordfører [[Knut Berger]] mye oppmerksomhet i media da han uttalte at han syntes folk så for mye på [[TV]]<ref>[http://www.namdalsavisa.no/Nyhet/article815947.ece Namdalsavisa] {{Wayback|url=http://www.namdalsavisa.no/Nyhet/article815947.ece |date=20050118005709 }}</ref>, og at han gjerne kunne tenkt seg å lage en TV-lov for kommunen.

Tettstedet [[Namsskogan stasjon|Namsskogan]] har stasjon på [[Nordlandsbanen]].

=== Politikk ===
{{Utdypende artikkel|Kommunestyrevalg i Namsskogan|Liste over ordførere i Namsskogan}}

;Kommunestyrevalget 2023
{{Valgresultat kommune
|parti1 = [[Optimum (Namsskogan)|Optimum]]
|parti2 = [[Arbeiderpartiet]]
|parti3 = [[Senterpartiet]]
|parti1prosent = 36,9
|parti2prosent = 21,3
|parti3prosent = 15,0
|parti4prosent = 7,1
|parti1stemmer = 164
|parti2stemmer = 162
|parti3stemmer = 118
|parti1stemmerendring = +86
|parti2stemmerendring = −133
|parti3stemmerendring = −7
|parti1prosentendring = +22,0
|parti2prosentendring = −20,1
|parti3prosentendring = +5,3
|parti1seter = 5
|parti2seter = 5
|parti3seter = 3
|parti1seterendring = +3
|parti2seterendring = −2
|parti3seterendring =
|parti1formannskap = Elisabeth Vollmo Bjørhusdal, Trond Smalås
|parti2formannskap = Odd Bakken, Linda Rønningen Berntsen
|parti3formannskap = Frode Renbjør Mellingen
|valgdeltakelse = 70,4
|sumstemmer = 444
|sumseter = 13
|sumformannskap = 5
|ordfører= [[Elisabeth Vollmo Bjørhusdal]]
|ordførerparti = Opt
|varaordfører = Frode Renbjør Mellingen
|varaordførerparti = Sp
|merknader = Kilder: [https://valgresultat.no/valg/2023/ko/tr%C3%B8ndelag%20tr%C3%B6%C3%B6ndelage/namsskogan Valgdirektoratet], [https://prod01.elementscloud.no/publikum/Documents/ShowMeetingDocument/c1eb8bfa-e516-47ff-b316-49867545509e/92/MP/387 Møteprotokoll for konstituerende møte]
}}

== Historie ==

=== Fra Trones kapellsogn til Namsskogan herred ===
Dagens Namsskogan kommune var i starten et kapellsogn av [[Grong]] [[herred]]. Trones [[kapellsogn]] hadde rundt 1900, ca. 596 innbyggere.
Den [[13. mars]] [[1919]], ble det flertall i Grong [[herredstyre]] enig om å sette ned en delingskomite, grunnen til dette var blant annet avstanden. Representantene for Trones kapellsogn hadde 7mils reise hver vei når herredstyret ble avviklet, og her fantes det ikke noe vei, så på sommer halvåret måtte de gå gjennom myr og vanskelig terreng, og på vinterhalvåret ble skiene tatt i bruk, så reisen tok ofte 3-4 dager hver vei. En annen grunn var at det også ganske ofte var forskjellige interesser fra de forskjellige [[kapellsogn]]ene.

Folkebestanden i Trones kapellsogn var liten, og dette var man også oppmerksom på før delingen, men man var sikker på at befolkningen ville stige med byggingen av [[Nordlandsbanen]], og når det ble drift i Gjersvik og Skorovas Gruber. I tillegg var formue og inntekt større her enn i mange andre herreder i fylket, for Trones kapellsogn var gjennomsnittsformuen for 1916–1921 5687 kroner og inntekten 686 kroner.

Den [[13. februar]] [[1922]] ble delingskomiteens forslag lagt fram. Representantene fra Trones kapellsogn stemte mot, men forslaget gikk gjennom, og fra [[1. januar]] [[1923]] ble Trones kapellsogn eget herred, ved navnet Namsskogan herred.

=== Første valg og herredstyremøte ===
{| class="wikitable sortable" style="float:right;"
|+ '''''Namsskogans første budsjett (1923)'''''
|-
! Postens navn !! Kroner
|-
| Ligningsvesenet || 250
|-
| Lokale og valg || 100
|-
| Lendsmandens løn || 20
|-
| Prestens skyds/ophold || 500
|-
| Renter || 150
|-
| Lokale/diett legen || 200
|-
| K.S.K og B.F.A || 1000
|-
| Løn til Dyrlegen || 100
|-
| Div. lønninger || 300
|-
| Jernbanebidrag || 1400
|-
| Kirken || 150
|-
| Sognestuen || 200
|-
| Geistlige tj. menn || 150
|-
| Skyds m.m. || 150
|-
| Folkeboksamlingen || 50
|-
| Forskjelligt || 500
|-
| Fylkesrep. skatt || 16.120
|-
|}
Det første valget i Namsskogan ble holdt på Finvolden gård den [[14. mars]] [[1923]], på dette møtet ble også Namsskogan delt i 5 ligningskretser, 1. krets: fra Lassemo til og med Trones, 2. krets: Flaatedal til og med Fossmo og Brekka, 3 krets: Bjørhusdal med Namstad, 4. krets: Findvollan til og med Sandmo, og 5. krets: Haabnes til fylkesgrensa. <br />Disse kretsene gjaldt også for fattigvesenet.<br />

Det første herredstyremøtet for Namsskogan ble avholdt [[19. mars]] [[1923]] på «stedet [[Trones (Namsskogan)|Trones]]». På dette møtet ble det valgt formanskap, ordfører ligningsnevnd, overligningsnevnd, og medlemmer til forskjellige styrer og råd, blant annet skolestyre, fattigstyre, skogoppsyn, skogbrandmenn. <br />

På dette møtet ble også det første budsjettet for kommunen satt opp. Første post var fattigvesen, her var sluttsummen 5800kr, skolevesenet ble først opp med utgift/inntekt på 7450kr, vegvesenet fikk 1400kr, og posten til kommunevesenet var på kroner 16 120. (''Se tabell'')

=== Vegbygging ===
[[Fil:Nordnorge.jpg|thumb|left|Porten til Nord-Norge på Nordlandsgrensen.{{byline|Mr. Trond Henningsen}}]]
Saker om vegbygging dominerte sakslistene til kommunestyret i 1920-årene. I [[1923]] var det vegforbindelse både nordover og sørover, og Nordlandsvegen ble åpnet [[6. august]] [[1924]], men lokale veger var det dårlig med. Under byggingen av siste fase av vegstrekningen [[Trones (Namsskogan)|Trones]] – Nordlandsgrensen, ble det misnøye ved arbeids-tildelingen, og bygdas folk mente at vegoppsynsmannen tok inn fremmede folk framfor bygdas egne. Det er usikkert om det ble gjort noe med dette, men etter hvert begynte byggingen av lokale veger, og det ble mest sannsynlig en lettere arbeidssituasjon.<br />

I [[1926]] blir rekkefølgen av vegbyggingsprosjekter innenfor kommunen drøftet, og kommunestyret mente at utbyggingen burde skje i følgende rekkefølge:

# bru over [[Namsen]], ved Lassemo
# veg til [[Bindal]]sgrensen, da dette ble sett på som et ledd i vegstrekningen Skorstad – [[Namsskogan stasjon]]/[[Brekkvasselv#Brekkvasselv jernbanestasjon|Brekkvasselv stasjon]], med bru over Namsen ved Bjørhusdal, eller veg langs nordsiden av Namsen til Namsskogan stasjon.
# ønske om å utbedre vegstrekningen [[Brekkvasselv]] – Gjersvik.
# Her så man på bru og veiforbindelse på følgende strekninger:
::* Lindsetmo – Nordlandsvegen
::* Såndåmå – Nyrud
::* Bjørhusdal – Namsskogan stasjon
::* Granheim – Brekka, med fortsettelse av vegen om Kvilåsen, og videre til [[Trones (Namsskogan)|Trones]]
::* Strompedal – Lindsetmo
::* Kjelmyrfoss – Nessan, med bru over Namsen

I 1950-årene kom det store endringer i det lokale vegnettet. Skogfirmaer bygde ut veiene til skogsbilveger, og nye veier ble bygd i forbindelse med kraftutbygging.
Først etter [[Andre verdenskrig|krigen]], i 1945, sto bruen over Namsen ved Lassemo ferdig. I 1951 sto bru over Namsen ved Lindsetmoen klar, i 1954 ved Bjørnstad, og i 1960, da det ble bygget ut bru over Namsen ved Bjørhusdalen. Det siste veg-prosjektet med betydning er bru over jernbaneovergangen ved Flåtådal (1997).

=== Jernbanebygging og Nordlandsbanen ===
{{Utdypende|Nordlandsbanen}}
[[Fil:Namskogan stasjon.jpg|thumb|[[Namsskogan stasjon]]{{byline|Lars Røed Hansen}}]]

Da Stortinget i 1923 vedtok at det skulle bygges Nordlandsbane, gjaldt ikke dette i første omgang Namsskogan, men jernbaneanlegg skulle vise seg å få stor innvirkning på kommunen. I 1926 ble planene for strekningen Grong – Nordlandsgrensa vedtatt av Stortinget, og i 1927 var det 470 mann som jobbet på strekningen [[Grong]] – [[Mosjøen]], og senere var det opptil 1500 mann som jobbet i sommerhalvåret.
Byggingen av jernbanen startet i 1932, men allerede i 1931 forelå det flere søknader om bevilling til kafé og hotelldrift, noe som tydet på at man ventet innrykk.

=== Skorovas og gruvedrift ===
Fra århundreskiftet og frem til [[1940]] ble det drevet undersøkelser i Skorovasområdet som etterlot kishauger, åpne stoller og blotninger i kisforekomsten. Driften på [[svovelkis]] ved [[Skorovas Gruber]] startet i [[1952]] og fortsatte frem til [[1984]].

== Kultur ==
En av kommunens attraksjoner er [[Namsskogan Familiepark]] som ligger på [[Trones (Namsskogan)|Trones]]. Parken inneholder en rekke av de mest kjente nordiske [[dyr]]ene som [[Bjørnefamilien|bjørn]], [[Vanlig gråulv|ulv]] og [[elg]].

== Fotnoter ==
<references group="lower-alpha"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Kartverket">{{Kilde www |ref = |url = https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen|tittel = Høgaste fjelltopp eller punkt i kvar kommune |besøksdato = 2025-09-24 |utgiver = [[Kartverket]] |dato = 2025-05-30}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{SNL}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.ssb.no/kommunefakta/namsskogan Kommunefakta Namsskogan] - Statistisk sentralbyrå
* {{Språkikon|no}} [https://www.familieparken.no/ Namsskogan familiepark]
* {{Språkikon|no}} [http://www.visitnamsskogan.no VisitNamsskogan]

{{Trøndelag}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Namsskogan| ]]

Namsskogan - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Fremmedspråk i fotnote