https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=N%C3%B8rholmNørholm - Sideversjonshistorikk2026-05-09T01:41:08ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=N%C3%B8rholm&diff=97779&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-03-11T16:58:19Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 11. mar. 2026 kl. 16:58</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr></table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=N%C3%B8rholm&diff=97778&oldid=prevnb>Orf3us: /* Historie */ + links2025-10-17T11:36:11Z<p><span class="autocomment">Historie: </span> + links</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks geografi|zoom = 13<br />
}}<br />
'''Nørholm''', også kalt '''Nørholmen''', er en herregård i [[Grimstad]], i familien Hamsuns eie fra [[1918]]. Gården har [[matrikkel]]betegnelse gnr. 182, bnr. 1, og er på 58 dekar dyrket mark, 1167 dekar skog, totalt areal er 1578 [[dekar]].<ref>{{Kilde www|url=https://gardskart.nibio.no/landbrukseiendom/4202/182/1/0?gardskartlayer=ar5kl7|tittel=Gårdskart - NIBIO|besøksdato=2021-03-12|verk=gardskart.nibio.no}}</ref> <br />
<br />
== Historie ==<br />
Forfatteren [[Knut Hamsun]] (1859-1952) ervervet gården, og [[Nobelprisen i litteratur|Nobelprisen]] i [[1920]] gjorde det mulig for ham å gjøre den til et mønsterbruk, og ombygge og utvide hovedbygningen fra [[1830]] i [[Klassisistisk arkitektur|klassisistisk]] stil. Hamsun foretok omfattende oppdyrking av tidligere skogsmark og bygget et nett av driftsveier. Han ønsket å dyrke jorden slik som Isak Sellanrå i ''[[Markens Grøde]]'' som kom ut i 1917.<br />
<br />
Gården tilhører i dag dikterens oldebarn Ole Andreas Hamsun Rustad, som bor på gården. Eiendommen forvaltes i samarbeid med Stiftelsen Nørholm og [[Ellinor Hamsun]]s Legat til Nørholms bevaring.<br />
<br />
Nørholm er en gammel adelig [[setegård]]<ref>{{kilde www |url=http://www.vigerust.net/adel/adel_hyllinger.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-07-30 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090627143225/http://www.vigerust.net/adel/adel_hyllinger.html |arkivdato=2009-06-27 }}</ref>, og navnet synes å være påvirket av dansk.<ref>http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS137358%4031105=on</ref> Gården hadde antagelig opprinnelig navnet Narholmen. Ifølge ''Norske Gårdsnavne'' av Rygh er første ledd i daglignavnet rimeligvis en form av ordet «[[Knarr (kjølbåt)|knarr]]», som ble til «Nør-» da gården ble setegård for danske adelsmenn.<ref>{{kilde www |url=http://hamsun.org/1918.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-12-22 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110726141533/http://hamsun.org/1918.php |arkivdato=2011-07-26 }}</ref> Det er lange tradisjoner for båtbygging i Landvik og Eide, og at navnet tidligere refererte til [[viking]]enes handelsbåt, knarren, er ikke usannsynlig. I siste halvdel av det 16. århundre var Nørholm lenge eid av den norske adelmannen [[Pros Knudsen til Nørholm|Pros Lauritssøn]], som var [[lensherre]] i Nedenes fra [[1565]] til [[1571]]. Han satte etter tidens skikk gjerne «til Nørholm» etter navnet sitt når han omtalte seg selv på skrift. <br />
<br />
Gården gikk i arv til hans svigersønn, den [[De frisiske øyer|frisiske]] adelsmannen [[Knud Knudsen Wunkesen|Knut Knutsøn (Wunkesen)]] som levde i 1580 og 1630<ref>Danmarks Adels Aarbog 1902: Wunkesen (u/ Leve). s 248.</ref>. Han drev stor [[trelasthandel]], og det er rimelig at han også solgte trelast fra Nørholm, som lå med sin skog like ned til sjøen og i et strøk som var meget søkt av utenlandske trelastkjøpere.<br />
<br />
I [[1680]] ble Samuel Lauritzen, sønn av [[sogneprest]] i [[Vestre Moland]], Lauritz Nilsen, eier av Nørholm. Dermed var det slutt på Nørholms [[privilegium]] som setegård. Samuel Lauritzen var en driftig og dyktig mann som arbeidet seg fram til stor velstand, og endte som sognets mektigste mann. Han la under seg en rekke gårder i Eide. Ved siden av sitt gårdsbruk drev han også skipsbygging, [[rederi]], [[mølle]] og [[sagbruk]].<ref>{{kilde www |url=http://hamsun.org/1918.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-12-22 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110726141533/http://hamsun.org/1918.php |arkivdato=2011-07-26 }}</ref> Samuel Lauritzen giftet seg i [[1644]] med Maren Nielsdatter, datterdatter av Helvig Nielsdatter Skade og Jacob Friis. Helvig Nielsdatter Skade var dansk, angivelig med aner tilbake til [[Ulvhild Olavsdatter]], datter av kong [[Olav den hellige]]. Nørholm eller Nørholmen kom i [[1749]] i den gamle Tjorefamiliens eie gjennom ekteskapet mellom Marie Kristine Sørensdatter Nørholmen (oldebarn av Samuel Lauritzen) og Tellef Nielsen Tjore.<ref>The History of Storegra Farm: From the Ice Age to the Present. Geir Åsen, Norsk Fortidsgranskning</ref><br />
<br />
== Hamsuns tid ==<br />
[[1. august]] 1918 betalte Knut Hamsun kr 220.000 for Nørholm, tilsvarende årslønnen til de 58 [[folkeskole]]lærerne i distriktet.<ref>[[Anne Hege Simonsen]]: ''Kjærlighet og mørke'' (s. 157), forlaget Res Publica, Oslo 2018, ISBN 9788282 260718</ref> Hans kone [[Marie Hamsun]] følte ingen glede, og beskrev i erindringsboken ''Regnbuen'' «de fattigslige jordlappene mellom knattene med pisket [[furu]], den vesle kollete kua som plutselig heter ''ei kjyr'', som om hun var god for to, og de magre strendene og [[skjær]]ene, som alt sammen burde være ganske rimelig i innkjøp».<br />
<br />
Familien fikk vite at det snart ville komme [[elektrisitet]] til distriktet, men i virkeligheten gikk det tre år. Hamsun bygde på huset, flyttet på rom, satte opp [[søyle]]r ved inngangen og lette etter den riktige dyprøde fargen til stueveggene. Han insisterte på [[empire]]møbler, og Marie som heller ville ha det praktisk og bekvemt, klaget over at familien hadde mye å sitte ''på'', men ingenting å sitte ''i''. Hamsun satte opp en liten skrivestue til seg selv i Hasseldalen, et kvarters gange unna, men flyttet det senere litt nærmere hovedhuset.<ref>Anne Hege Simonsen: ''Kjærlighet og mørke'' (s. 158-62)</ref><br />
<br />
== Galleri ==<br />
<gallery><br />
Norholm-foto.jpg|Nørholm er en [[herregård]] i [[Grimstad kommune]] like ved [[fylkesvei 420]]{{Byline|type=Luftfoto|2007}}<br />
Knut Hamsun (1859-1952) ved siden av en uidentifisert mann på traktor, juni 1929.jpg|Forfatteren [[Knut Hamsun]] på gården i [[1929]].{{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling / Gyldendals historiske portrettarkiv}}<br />
Nørholm, Knut Hamsuns gård ved Grimstad.jpg|Nørholm i [[1939]]<br />
Noerholm1.JPG|Hovedbygningen på Nørholm{{Byline|2006}}<br />
Noerholm2.JPG|«Dikterstuen» på Nørholm{{Byline|2006}}<br />
</gallery><br />
<br />
== Se også ==<br />
* [[Hamsunstugu]]<br />
* [[Hamsund gård]]<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Offisielle lenker}}<br />
* [https://web.archive.org/web/20050112165255/http://www.hamsun.org/gullregnen_kap15.html Knut Hamsun og Nørholm – ''Under Gullregnen (utdrag fra bokens kapittel 13),''] ''[[Marie Hamsun|av M. Hamsun]]''<br />
* [https://web.archive.org/web/20090806022202/http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/512686 Besøk på Nørholm, klipp fra NRK, 1943]<br />
* {{Kulturminne|139347}}<br />
<br />
{{Hamsun}}<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Herregårder i Norge]]<br />
[[Kategori:Knut Hamsun]]<br />
[[Kategori:Norske kunstnerhjem]]<br />
[[Kategori:Kulturminner i Grimstad]]<br />
[[Kategori:Byggverk i Grimstad]]<br />
[[Kategori:Gårder i Grimstad]]</div>nb>Orf3us