Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-01T17:22:11Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 17:22
(Ingen forskjell)

nb>4ingBot: autoritetsdata mm. using AWB

2021-09-06T11:48:22Z

autoritetsdata mm. using AWB

Ny side

'''''Nådens veg''''' eller '''''Nådevegen''''' ([[norrønt]]: ''Liknarbraut'') er et kristent dikt skrevet på Island enten omkring 1250-1275<ref>Olaf Hanssen i innledningen til diktet i ''Norrøne kristenkvæde'', 1928.</ref><ref>Datert til «utgående [[sturlungatiden|sturlungatid]]» av [[Fredrik Paasche]] 1924.</ref> eller på 1300-tallet<ref>Anne Holtsmark, sitert i Ivar Orglands innledning til ''Nådens veg'', 1994.</ref>. I form og innhold er diktet en ''lovsang til korset'' – et «krosskvede», skrevet i versmålet [[dróttkvætt]].
{{sitat|<poem>
Himlens konge hæve
hit til jord er komen.
Herleg møy vart moder
mannevenen fødde.
Sidan landefyrsten
fritt tok liding på seg.
For vár synd og til vár
sæle naudi bar han.</poem>
|Vers 12 i Olav Røkkes gjendiktning|right}}
Diktet er i tre deler: Innledningen (vers 1-12) skildrer den unge, anonyme forfattens intensjon, og inneholder en bønn om Guds nåde og om inspirasjon fra det høye. Stevbolken (vers 13-29) skildrer lidelseshistorien, med et stev som gjentas symmetrisk som siste halvdel av vers 13, 17, 21, 25 og 29: «''Kristi kross kan gjeva / kraft til manneborni / Herlegdomen heidrar / høgste kongen all stad.''» (Røkkes gjendiktning). Den siste delen (vers 30-52) er en lovprisning av korset og Kristus, med en serie [[kenning]]er, omskrivinger og sammenligninger.

Diktet blir vurdert som en ny fase i den norrøne kristne litteraturen: «Liknarbraut minder, her og der, om de ældre religiøse kvad. Men laanene som kan findes, tjener bare til at fremhæve arbeidets sikre indre selvstændighet; Kristus-anskuelsen er klarere end før, inderligheten større, kraften friere, – svindet i rækken av kenningar har gjort strofen ryddigere, Liknarbraut forbereder [[Lilja]]»<ref>[[Fredrik Paasche]]. ''Norsk litteraturhistorie. Bind 1: Norges og Islands litteratur indtil utgangen av middelalderen''. Aschehoug, 1924. Avsnitt om «Liknarbraut» s 401-2</ref>. «Når Liknarbraut virker dypere, personligere, med mer inntrengende makt enn f.eks. det eldre Harmsol er det stilen som i alt vesentlig skaper forskjellen; [den] er ledigere, lettere, uttrykksfullere. [...] Det er nok kenningar i Liknarbraut, også intetsigende kenningar av den gamle art. Men flere er de som er erobret av det religiøse følelsesliv (ingen gir plass for den gamle mytologi).»<ref>[[Fredrik Paasche]]. ''Hedenskap og kristendom, studier i norrøn middelalder'' 1948, sitert i Ivar Orglands innledning til ''Nådens veg'', 1994.</ref>

[[Finnur Jónsson]] har pekt på hvordan dikteren bruker [[Alltinget]] som lignelse for [[dommedag]]: «En højst ejendommelig, islandsk vending findes i Liknarbraut (v. 26), hvor det hedder: 'enhver sværdtings-vånd [mand] på jorden skal skynde sig til altinget [ɔ: den sidste dom] til møde med gud'. Vi finder her den samme ævne som i homilierne til at finde de udtryk og billeder, som bedst forstodes af tilhørere og læsere og derfor bedst kunde præge sig i hukommelsen; allevegne finder vi den umiddelbare anskuelighed og forståelighed i sprogets mest gennemsigtige solglans.» <ref name="FJ">[[Finnur Jónsson]]. [http://www.heimskringla.no/wiki/FJ-Litteraturhist.Bd.2_-_Om_den_religi%C3%B8se_digtning ''Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie; bind 2'']. København, 1898/1923</ref> Røkkes gjendiktning bruker her «''Fort má alle fara / fram or grav til altings, rákar der den rette / rádgjevar gode.''», mens Orglands gjendiktning omskriver dette til «''ottefull skal kvar då / skunda seg frå gravi / til stemnemót med Han som / for oss tek siste avgjerd.''»

Teksten er bevart i det samme manuskriptet som 1100-tallsdiktet ''[[Harmsól]]''<ref>[http://handrit.is/en/manuscript/view/is/AM04-0757a handrit.is]</ref>.

Diktet er oversatt til norsk to ganger. Først av [[Olav Røkke]] med tittelen ''Nådevegen'' i antologien ''[[Norrøne kristenkvæde]]'' 1928, sist av [[Ivar Orgland]] i boka ''Nådens veg'', 1994<ref>''Nådens veg''. Omdikting av Ivar Orgland; illustrasjoner ved [[Anne-Lise Knoff]]. Solum forlag, 1994. ISBN 82-560-0924-1 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008013100064 ebok])</ref>. Orglands gjendiktning ble i [[2000]] grunnlag for et korverk med musikk av [[Wolfgang Plagge]]<ref>nb.no [http://nabo.nb.no/bok?_t=0&_b=nornoter&_r=1692406470 Liknarbraut] i Norske notetrykk</ref>, innspilt av [[Ensemble 96]] i 2002<ref>nb.no [http://nabo.nb.no/bok?_t=0&_b=nordisko&_r=1723895764 Liknarbraut] i Norges nasjonaldiskografi</ref>.

== Referanser ==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norrøn litteratur]]
[[Kategori:Kristne tekster]]

Nådens veg - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>4ingBot: autoritetsdata mm. using AWB