Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T03:16:42Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 03:16
(Ingen forskjell)

nb>Kvitrud på 17. nov. 2024 kl. 07:56

2024-11-17T07:56:20Z

Ny side

[[Fil:Kiloware.JPG|thumb|upright=1.1|Mynter]]
'''Mynt''' (via [[angelsaksisk]] ''mynet'' eller [[middelnedertysk]] ''munte'', fra [[latin]] ''moneta'', «myntverksted, mynt»)<ref>[https://naob.no/ordbok/mynt «mynt»], ''NAOB''</ref> er en preget skive av [[metall]], som ved lov har en fastsatt økonomisk verdi, slik at den kan brukes som tvangsmessig [[betalingsmiddel]].

En mynt er en liten gjenstand, vanligvis rund og flat, som hovedsakelig brukes som byttemiddel eller lovlig betalingsmiddel. De er standardisert i vekt, og produseres i store mengder på et myntverk for å lette handelen. De er oftest utstedt av en regjering. Mynter har ofte bilder, tall eller tekst.

Mynter har en forside og baksiden. Forsiden av en mynt kalles ofte hodet, ettersom den ofte viser hodet til en framtredende person, oftest i profil. Den som er ansvarlig for utstedelsen av myntene kalles [[myntherre]]. De to sidene kalles også [[advers]] (framside) og [[revers]] (bakside).

Mynter som bare er preget på en side kalles [[Brakteat|brakteater]].

== Historie ==
De eldste kjente myntene er for det meste knyttet til [[jernalderen]]s [[Anatolia]] på slutten av 700-tallet f.Kr., og spesielt med kongeriket [[Lydia]].<ref>Kroll, M. omtale av Le Rider, G. (2001): ''La naissance de la monnaie'' i ''Schweizerische Numismatische Rundschau'' '''80''', s. 526.</ref><ref> Sear, David R. (1979): ''Greek Coins and Their Values Vol. 2'', Seaby, London,, s. 317.</ref> De første myntene ble preget i en naturlig forekommende legering av sølv og gull (vanligvis rundt 40–55 % gull) som ble kalt [[elektrum]]. Det var vekten på mynten som avgjorde verdien av den, myntene hadde en egenverdi. Senere mynter ble preget av rent [[gull]] eller [[sølv]]. I deres eldste stadium kan det ha blitt utstedt som rituelle gjenstander, som merker eller [[medalje]]r, av prester.<ref>Gardner, Percy (1883): [https://www.forumancientcoins.com/dannyjones/Greek%20Coin%20Books/Types%20of%20Greek%20Coins%20-%20Gardner.pdf ''The Types of Greek Coins''] (PDF), An Archaeological Essay, London, s. 42. Sitat: «Considering these and other facts it may be held to be probable, if not absolutely proved, that priests first issued stamped coin, and that the first mints were in Greek temples.»</ref> Uforutsigbarheten til sammensetningen av naturlig forekommende elektrum innebar at det hadde en variabel verdi, noe som i stor grad hemmet utviklingen.<ref name="Metcalf">Metcalf, William E. (2016): [https://books.google.com/books?id=trkUDAAAQBAJ&pg=PA49 ''The Oxford Handbook of Greek and Roman Coinage'']. Oxford University Press. ISBN 9780199372188; s. 49–50.</ref> De fleste av de eldste lydiske myntene var ikke preget skrift, kun et bilde av et symbolsk dyr. Derfor er dateringen av disse myntene først og fremst avhengig av arkeologiske bevis.
[[Fil:Myntslaging 03.jpg|thumb|Myntslager slår dekorativ mynt.]]

Kong [[Krøsus|Kroisos]] av Lydia (omkring 560–546 f.Kr.) ble forbundet med stor rikdom i gresk historieskriving og senere, og på norsk blitt hetende [[Krøsus]] (etter hans latinske navn, ''Croesus''). Han er kreditert for å ha utstedt en mynt kalt ''kroiseioi'', preget i [[Sardis]] i enten gull eller sølv. De var første ekte gullmyntene med en standardisert renhet for generell sirkulasjon,<ref name="Metcalf"/> og således verdens første [[Dobbeltmyntfot|bimetalliske]] pengesystem ca. 550 f.Kr.<ref name="Metcalf"/>

De eldste sikre mynten som er utstedt i Norge, er for kong [[Olav den hellige|Olav Haraldsson]]. Han utstedte [[penning|penninger]] i perioden 1024-1030, der han titulerer seg som konge ([[rex]]).<ref>Gard Eirik Emsøy: Norges mynter i middelalderen, [[Jørpeland]], 2013, side 20 - penninger fra perioden 1024-1030 med teksten ONLAF R+ NORMANORV.</ref>

== Metallverdi ==
Metallverdien til kobbernikkel-myntene som er i daglig bruk er betydelig lavere enn pålydende verdi. For eksempel er metallet i den norske femkroningen og 20-kroningen verdt ca. 50 øre, mens metallet i tikroningen er verdt ca. 30 øre og kronestykket ca. 25 øre med dagens priser på kobber, nikkel og sink (2012). Når det gjelder mynter av edle metaller derimot, er metallverdien vanligvis langt større enn pålydende verdi. Den amerikanske [[Silver Eagle]] for eksempel som er en gangbar mynt i USA, har pålydende verdi en dollar, mens sølvet den består av er verdt 30 ganger så mye.

Mynter slik vi kjenner dem, ble første gang preget i oldtidsriket [[Lydia]] rundt 600 f.Kr.

Fritidsinteressen omkring mynter kalles myntsamling eller [[numismatikk]].<ref>[https://naob.no/ordbok/numismatikk «numismatikk»], ''NAOB''</ref>

<gallery mode="packed" heights="120px">
Fil:Kroisos. Circa 564-53-550-39 BC. AV Stater (16mm, 10.76 g). Heavy series. Sardes mint.jpg|Kroiseioi i gull, ca 561-546 f.Kr. Tung serie: 10,76 gram.
fil:Magnus-den-gode.jpg|Norsk mynt fra middelalderen med [[Magnus den gode]]
Fil:Silvermynt slaget för Olof Skötkonung, Nordisk familjebok.png|Svensk sølvmynt preget for [[Olof Skötkonung]]
fil:1915-half-sov-reverse.png|[[Britisk]] ''half-sovereign'' fra 1915.
</gallery>
== Referanser ==
<references />

==Se også==
*[[Valuta]]
*[[Norsk krone]]
*[[Norske mynter]]
*[[Pengeseddel]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mynter| ]]

Mynt - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Kvitrud på 17. nov. 2024 kl. 07:56