https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=MutingMuting - Sideversjonshistorikk2026-04-17T11:52:00ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Muting&diff=138356&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-13T05:28:38Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 05:28</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-138355:rev-138356 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Muting&diff=138355&oldid=prevnb>Erik den yngre på 19. jun. 2023 kl. 09:282023-06-19T09:28:26Z<p></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>'''Muting''' er en juridisk term, der en aktør er sikret rett forbundet med en jordisk-økonomisk ressurs. Det stammer fra det gammeltyske ''muoton'' (forlange, begjære) som ga det tyske verb ''muten''; «søke om å få inntekt av noe». Metallet [[wismut]] er avledet av mutinger gjort på områder der man gjorde kloke (engelsk ''wise'') funn av drivverdige bergarter. <br />
Lovverket definerer hva som kan mutes (mutbare og ikke-mutbare [[mineral]]er), og de vilkår som dertil knyttes. Definisjonen på ''mutbart'' mineral har i hovedsak vært at det består av [[metall]] som har en [[Tetthet|egenvekt]] på over 5 samt [[Titan (grunnstoff)|titan]] og [[arsen]]. Ikke mutbare mineraler tilhører grunneier og for disse gjelder ikke bergfriheten. [[Diamant|Diamanter]] og [[Industrimineral|industrimineraler]] som [[kalk]], [[kvarts]], [[olivin]] og [[nefelin]] har ikke vært omfattet av bergfriheten. Minerallovutvalget ([[Norges offentlige utredninger|NOU]] 1996: 11) foreslo å utvide bergfriheten i [[Norge]] til å omfatte flere mineraler.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Forslaget til ny minerallov og prinsippet om bergfrihet|publikasjon=Lov og Rett|doi=10.18261/ISSN1504-3061-1997-06-04|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3061-1997-06-04|dato=1997|fornavn=Kirsti Strøm|etternavn=Bull|serie=6|språk=no|bind=36|sider=362–376|issn=0024-6980|besøksdato=2023-06-18}}</ref><br />
<br />
Ifølge bergverksordningen av 1539, var alt berg i Norge eid av kongen (den gang [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]]). For å oppmuntre til leting ([[skjerping]]) etter drivverdige forekomster, ble det gitt fri leterett til alle: «Bergfriheten» lot alle norske og utenlandske å lete på norsk grunn, uansett eierskap, etter metall og mineral. Det såkalte bergregalet (hentet fra tysk rett) innebar at kongen hadde eiendomsrett til metaller og malmer i berget. For å sikre at verdifulle forekomster ble funnet og satt i drift, slik at kongen kunne få inntekt av gruvedriften, ble det innført fri leterett etter metaller og [[Malm|malmer]]. I moderne tid følger bergfriheten i Norge av bergverksloven av 1972.<ref name=":0" /> Den som først ''fant'' noe, måtte først ''mute'' oppdagelsen (registrere funnet), og sikret seg derved førsterett til videre undersøkelser, samt utvinning.<br />
<br />
Kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] videreførte i 1644 mutings-ordningen, bortsett fra at videre utvinning i utgangspunktet var forbeholdt Kongen, som i sin tur kunne gi rett til utvinning gjennom [[konsesjon]]. I 1812 kom loven om Berganordning, som fortsatte enhvers rett til å mute.<br />
Bergverksloven av 1842 fjernet prinsippet om «bergfrihet» (fri rett til leting) og skjerping krevde heretter at man hadde tillatelse (formulert i et mutingsbrev) fra [[bergmester]] eller [[lensmann]].<br />
<br />
Muteren hadde, gjennom tillatelsen, også rett til å drive prøvedrift i mutingsområdet.<br />
Eventuelle funn måtte registreres i form av begjært muting som ga innehaveren av mutingsbrevet en viss rett til videre utvinning. Det aktuelle området kalles [[utmål]], og gir muteren opptil sju år på å gjøre utmålet drivverdig.<br />
<br />
Ett eksempel på muting, er [[Ole Tobias Olsen]], jordeier i [[Dunderlandsdalen]], som oppdaget visse forekomster. De såkalte «Ole Tobias Olsen»s mutinger ble i ettertid solgt og utvinnet av [[Rana Gruber]].<br />
== Referanser ==<br />
<references /><br />
<br />
==Eksterne lenker==<br />
* [http://odin.dep.no/oed/norsk/dok/andre_dok/nou/038005-020003/hov003-bu.html Norsk minerallovgivning], NOU, ''Forslag til minerallov'', september, 1996.<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
{{STANDARDSORTERING:Muting}}<br />
[[Kategori:Gruvedrift]]<br />
[[Kategori:Juridisk terminologi]]</div>nb>Erik den yngre