Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-22T03:54:42Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jun. 2026 kl. 03:54
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2025-01-22T12:29:22Z

Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

[[Fil:Momias de Llullaillaco en la Provincia de Salta (Argentina).jpg|thumb|En nesten fem hundre år gammel mumie av ei femtenårig [[inka]]-jente funnet i ruiner ved vulkanen [[Llullaillaco]] i [[Andesfjellene]] i [[Salta (provins)|Salta-provinsen]] nordvest i Argentina. Dette og to barnelik ble oppdaget i 1999 i en høyde av 6700 m. Alle kroppene var usedvanlig godt bevart.]]
[[Fil:Mummy Louvre.jpg|thumb|En [[balsamert]] mumie fra [[Det gamle Egypt]] utstilt i [[Louvre]] i Paris.]]
'''Mumier''' er [[død]]e og mer eller mindre intakte [[lik|menneske- eller dyrekropper]] der den naturlige [[forråtnelsesprosess]]en er blitt stanset som et resultat av fysikalske eller kjemiske omstendigheter. Denne prosessen kalles mumifisering.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://snl.no/mumie|tittel=mumie – Store norske leksikon|besøksdato=2016-09-03}}</ref> For at et lik skal kunne bli til en mumie, må den naturlige [[bakterier|bakterielle]] nedbrytningen stanses. Dette kan skje ved mangel på [[oksygen]], eller ved [[dehydrering|uttørking]], sterk [[kulde]] eller bruk av visse [[kjemikalie]]r. Vanligvis blir også [[innvoller|innvollene]] fjernet.

[[Arkeologi]]sk er det noe vanskelig å definere mumier, ettersom man opprinnelig kun benyttet uttrykket om funn fra [[oldtidens Egypt]]. Etter at mumiebegrepet var innført, ble det etter hvert utvidet til å omfatte andre enkeltfunn, som for eksempel [[Paracas]] eller funn fra [[Thulekulturen]]. På den annen side har man ikke funnet det naturlig å benytte begrepet om visse andre funn, som [[Grauballemannen]] og [[Tollundmannen]] (begge [[myrlik]]), eller [[Steinalderen|steinaldermannen]] [[Ötzi]] fra [[Alpene]].<ref name=":0" />

== Etymologi ==
Ordet ''mumie'' stammer fra det [[latin]]ske ordet ''mumia'', som igjen stammer fra det [[arabisk]]e ordet for [[bitumen]], ''mūmiyyah'' (مومية).<ref name=":0" /> Dette ordet ble brukt på grunn av mumienes svarte [[hud]]farge. Man trodde at bitumen ble brukt i egyptisk mumifiseringsritualer. Det arabiske ordet stammer fra det persiske ordet ''mūmiya'' som også betyr bitumen, og som er beslektet med ordet ''mūm'' som betyr [[voks]].<ref>[http://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=mumie «Mumie» ''Danske ordbog]</ref> [[Antikken]]s greske [[historiker]]e hevdet at perserne noen ganger mumifiserte sine konger og adelige i voks, men slik praksis er aldri funnet i Egypt, og den svarte huden skyldes bruk av [[harpiks]]<ref>Bettum, Anders: «mumie» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 13. januar 2022 fra [https://snl.no/mumie]</ref><ref>Andrew Chamberlain: ''Earthly remains'' (s. 106), ''British museum press'', 2001, ISBN 0-7141-2755-8</ref> som mørkner med tiden.<ref name=":0" />

Ordet er påvist i [[skandinaviske språk]] alt på 1500-tallet, for det meste i medisinsk sammenheng.<ref>Ulf Ellervik: ''Ond kjemi'' (s. 65), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2014, ISBN 978-82-02-42867-9</ref>

== Typer mumier ==
[[Fil:Dog mummies at the Louvre museum.jpg|thumb|Gammelegyptiske hundemumier i [[Louvre]]. Det er funnet 8 millioner av dem.<ref>[https://www.haaretz.com/archaeology/study-8-million-dog-mummies-found-in-ancient-egyptian-grave-1.5373268 «Study: 8 Million Dog Mummies Found in Ancient Egyptian Grave», ''Haaretz'' 10. april 2018]</ref>]]
=== Rituelle mumier ===
De mest kjente mumiene er blitt mumifisert med hensikt. I det gamle Egypt var [[balsamering]]skunsten svært avansert, for man trodde kroppen var hjem for menneskets ''[[ka]]'' ([[sjel]]en) som var uunnværlig i etterlivet, og som på sin side var avhengig av kroppens bevarelse. [[Herodot]] beskrev prosessen slik at fattige døde fikk nøye seg med å ligge 70 dager i «natrum» (kanskje [[natriumklorid]], kanskje [[natron]]) som tørket ut den døde kroppen før [[begravelse]]n. Framgangsmåten for velstående egyptere begynte med at man fjernet [[hjerne]]n. Med [[hammer]] og [[meisel]] trengte man inn gjennom neseborene. En lang krok ble stukket inn og rørte rundt i hjernen, og når hodet deretter ble lagt over på siden, rant hjernemassen ut. I en mumie som oppbevares i [[Zagreb]], fant man ved [[Computertomografi|CT-scanning]] i 2008 et ni cm langt stykke av en type stengel i hjernen. Redskapet hadde åpenbart knekt i prosessen med at få kvinnens hjerne ut,<ref>[http://www.biblicalarchaeology.org/daily/ancient-brain-scoop-found-on-mummys-ct-scan/ «Ancient 'Brain Scoop' Found on Mummy’s CT Scan»], ''Biblical Archaeology Society''</ref> og forklarer hvorfor [[metall]]redskaper var foretrukne. Så ble det skåret et snitt over venstre hoftekam. Herfra ble lever, tarmer, lunger og magesekk trukket ut, skyllet med vin, renset med [[røkelse]] og lagt i adskilte urner kalt for [[kanopiske krukker]].<ref>Budge, Edward Wallis ([1925] 2010): ''The mummy; a handbook of Egyptian funerary archaeology''. New York: Cambridge University Press. ISBN 978-1-108-01825-8</ref> Hjertet ble ikke rørt fordi egypterne trodde at følelse og tanker kom derfra.<ref>{{Kilde www|url=http://www.historyextra.com/feature/ancient-egypt/history-extra-explains-why-was-mummification-used-ancient-egypt-and-why-did-th|tittel=History Extra explains... Why was mummification used in Ancient Egypt, and why did they leave the heart in the body?|besøksdato=2016-09-03}}</ref> Den dødes mage ble fylt med revet myrra, bark fra kassia (som minner om [[kanel]]) og andre velduftende stoffer. Så ble kroppen sydd sammen og lagt i natrum i 70 dager. Deretter ble den vasket og viklet inn i lange strimler av lin. Som ekstra beskyttelse ble liket i sitt hylster av lin påsmurt oljer og voks. Etter flere tusen år dannet disse stoffene en hard, svart skorpe, som ofte feilaktig ble tatt for å være asfalt.<ref>Ellervik, Ulf (2014): ''Ond kjemi'', Oslo: Cappelen Damm, ISBN 978-82-02-42867-9, s. 64-65</ref>
[[Fil:Louvre_egyptologie_21.jpg|thumb|Kattemumie, Louvre.]]
Ofte fikk egyptiske mumier [[amulett]]er med seg i graven for å bringe lykke, i tillegg til verdisaker og andre eiendeler som kunne komme til nytte i etterlivet.

Andre folkeslag har brukt andre metoder for å bevare sine døde. I tørre strøk har salting eller tørking vært brukt, mens [[Røyking (mat)|røyking]] ble brukt på [[Ny-Guinea]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Mummy Restoration Project Among the Anga of Papua New Guinea|publikasjon=The Anatomical Record|dato=juni 2015|bind=298|nummer=6|side=1013–1025|doi=10.1002/ar.23139|url=https://anatomypubs.onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.1002/ar.23139|besøksdato=2021-12-01|etternavn=Beckett|fornavn=Ronald G.|medforfattere=Nelson, Andrew J.}}</ref> I flere graver fra [[Taklamakan]]-ørkenen i [[Kina]] er det funnet mumier.<ref>{{Kilde www|forfatter=Mair, V.H.|tittel=Ancient Mummies of the Tarim Basin.|url=https://www.penn.museum/sites/expedition/ancient-mummies-of-the-tarim-basin/|utgiver=Penn Museum|dato=2016|besøksdato=2021-12-01}}</ref> I [[Kina]] er det funnet mumifiserte lik i relativt fuktige og varme områder, og bevaringsprosessen er ikke klarlagt.<ref>{{Kilde www|forfatter=Savage, S.|tittel=Meet the Lady Dai . . . Of 145BC|url=https://www.redorbit.com/news/health/100340/meet_the_lady_dai____of_145bc_/|utgiver=RedOrbit|dato=2004|besøksdato=2021-12-01}}</ref>

==== Selvmumifisering ====
I [[Japan]] har det blitt funnet [[Buddhisme|buddhistiske]] [[munk]]er som har drevet med selvmumifisering. De mumifiserte seg selv mens de var levende, men praksisen ble forbudt på [[19. århundre|1800-tallet]]. Munkene sultet seg selv ved å gå på en streng [[diett]] for å bli kvitt kroppsfett. De første tusen dagene levde de på bare frø og nøtter. I andre omgang spiste de bark og røtter i tusen dager til. Deretter begynte munkene å drikke giftig te fra Urushi-treet for å kvitte seg med kroppsvæske. Det medførte oppkast, svette og urinutskillelse, samtidig som diverse antibakterielle [[aroma]]tiske stoffer bygget seg opp i kroppen. De sterkt svekkede munkene ble plassert i et gravkammer sittende i [[lotusstilling]]. De ringte i en bjelle slik at folk rundt dem skulle vite at de var i live. Etter at munkene var døde, ble lufthullet i graven tettet igjen, og munkene gradvis mumifisert. Lotusstillingen bidro til at væske rant ned og ut av kroppen, slik at særlig de øvre delene tørket ut i stedet for å råtne. Hensikten var å oppnå [[Nirvana]] og unngå [[gjenfødelse|gjenfødsel]], og prosessen kunne ta opp til ti år. Per i dag kan mumiene sees i Churenjii og Danichibo-[[Tempel|templene]] i Japan.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/magasinet/2004/03/24/394242.html|tittel=Mumifiserte seg selv - Magasinet - Dagbladet.no|besøksdato=2016-09-03|verk=www.dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.abcnyheter.no/reise/2015/02/21/218370/de-levende-gudene|tittel=De levende gudene {{!}} ABC Nyheter|besøksdato=2016-09-03|dato=2015-02-21|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.tv2.no/a/6614743/|tittel=Forskerne trodde at dette var en vanlig statue. På innsiden gjemte det seg en stor hemmelighet|besøksdato=2016-09-03|verk=TV 2}}</ref>

=== Naturlige mumier ===
Over hele verden er det funnet menneskelik som er bevart på grunn av ekstreme bevaringsforhold. Disse forholdene kan for eksempel være kulde, tørke eller syreholdig jord. Felles for disse er at bakterier ikke har muligheten til å starte forråtnelsesprosessen. Noen av de best bevarte naturlige mumiene stammer fra [[Inka]]-perioden i [[Peru]]. Enkelte av mumiene kan ha vært knyttet til menneskeoffringer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/viten/tusen-ar-gamle-mumier-funnet-i-peru-1.8157635|tittel=Tusen år gamle mumier funnet i Peru|besøksdato=2016-09-03|etternavn=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.livescience.com/38504-incan-child-mummies-lives-revealed.html|tittel=Final Moments of Incan Child Mummies' Lives Revealed|besøksdato=2016-09-03}}</ref> I ''Encyclopædia Perthensis'' fra 1790-tallet beskrives [[Polen]] som et land der folk har søkt tilflukt i huler og gjenfinnes som naturlig bevarte mumier.<ref name="Encyclopædia Perthensis">[https://books.google.no/books?id=iGQIaEXH03QC&pg=PA390&lpg=PA390&dq=pissaphaltum++mummies&source=bl&ots=0KuBtrmiLO&sig=ACfU3U0pE9m6f8VAXQUS90tkUiZWx4IrhQ&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjp0p_M0Kz1AhVVS_EDHdk7AfQQ6AF6BAgbEAM#v=onepage&q=pissaphaltum%20%20mummies&f=false ''Encyclopædia Perthensis]</ref>

== Medisinsk bruk ==
Selve ideen bak mumiene skapte en tanke om at de inneholdt et stoff som sikret noe bortimot evig liv. Oppmalt, pulverisert mumie ble tilsatt flere medisiner, og ble på dansk kalt ''armesynderkød''<ref>Axel Hørbye Christiansen: «Kalundborg apotek», ''Kalundborg Folkeblad'' 30. januar 1999</ref><ref>[http://thyra2005.blogspot.com/2016/05/the-first-danish-apoteks-and-some.html Mumiepulver: ''Armesynderkød]</ref> («kjøtt fra en stakkars synder»). Så sent som i 1927 solgte et tysk medisinalfirma mumiestøv til bruk på [[apotek]]er.<ref>{{Kilde www |url=https://www.sophiefuehrt.at/2020/12/09/drachenblut-und-mumienstaub/ |tittel=''Mumienstaub'', dvs. mumiestøv |besøksdato=2022-01-13 |arkiv-dato=2022-01-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220113120416/https://www.sophiefuehrt.at/2020/12/09/drachenblut-und-mumienstaub/ |url-status=yes }}</ref>

I ''Encyclopædia Perthensis'' som ble trykt i [[Perth (Skottland)|Perth]] på 1790-tallet, poengteres at mumier er svært brennbare. Når de tar fyr, gir de fra seg en velduft av myrra og andre aromatiske stoffer, og det er bedre å benytte seg av slike stoffer direkte, fremfor å innta dem på [[kannibal]]istisk vis. [[Leksikon]]et tilrår også at man verdsetter mumier som [[oldsaker]] fremfor å dele dem opp for salg til apotekere.<ref name="Encyclopædia Perthensis"/>

== Se også ==
* [[Kongenes dal]]
* [[Tørking]]
* [[Mumifisering]]
* [[Balsamering]]
* [[Moselik]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologiske funntyper]]
[[Kategori:Skikker omkring døden]]
[[Kategori:Egyptologi]]
[[Kategori:Mumier]]

Mumie - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 0 kilde(r) og merker 1 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5