Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-26T19:08:09Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 19:08
(Ingen forskjell)

nb>MsV0047 på 8. mar. 2024 kl. 09:58

2024-03-08T09:58:06Z

Ny side

{{Andre personer|Muhammad Ali}}{{Språkvask}}{{Infoboks biografi
| navn = Muhammad Ali
| bilde = ModernEgypt, Muhammad Ali by Auguste Couder, BAP 17996.jpg
| bildetekst = Muhammad Ali, portrett av Auguste Couder, 1840
| byline =
| navn2 = {{Språk|ota|محمد علی پاشا المسعود بن آغا}}
| fødselsnavn = Mehmet Ali Pasha
| født = [[4. mars]] [[1769]]
| fsted = [[Kavala]]
| død = [[2. august]] [[1849]] (80 år)
| dsted = [[Alexandria]]
| ektefelle = Emina av Nosratli Madouran Ayn al-Hayat Montaz Mahivech Namchaz Ziba Hadidja Chams Safa Shama Nour
| samboer =
| foreldre = Ibrahim Agha (far) Zeinab (mor)
| barn = [[Ibrahim Pasja]] og andre
| utdannelse =
| beskjeftigelse =
| parti =
| nasjonalitet = Tyrkisk-osmansk
| språk = [[Osmantyrkisk]]
| alma mater =
}}
'''Muhammad Ali Pasha al-Mas'ud ibn Agha''' ([[osmantyrkisk]]: {{Språk|ota|محمد علی پاشا المسعود بن آغا}}; {{Lang-ar|محمد علي باشا}} '''Mehmet Ali Pasha'''; [[tyrkisk]]: '''Kavalalı Mehmet Ali Paşa''';<ref>[http://books.google.com/books?id=EHsAAAAAYAAJ&pg=PA65&dq=mohamed+ali+ ''Blackwood's Edinburgh Magazine''] Januar-juni 1841] (Google Books)</ref> [[4. mars]] [[1769]] – [[2. august]] [[1849]]) var en [[Det osmanske rike|osmansk]] [[tyrkisk]] [[Kommandørkaptein|kommandant]] i den osmanske hæren som ble ''wāli'' (osmansk guvernør) og selverklært ''[[khediv]]'' («herre») av [[Egypt]] og [[Sudan]] med midlertidig godkjennelse av [[Det osmanske rike]]. Selv om Muhammed Ali ikke var en [[Nasjonalisme|nasjonalist]] i moderne forstand, er han ansett som grunnleggeren av det moderne Egypt på grunn av de dramatiske reformene av militæret, økonomien og kulturen som han satte i gang. Han hersket også over områder i [[Midtøsten]] utenfor Egypt. [[Muhammad Ali-dynastiet|Dynastiet han etablerte]] kom til å herske over Egypt og Sudan fram til [[Den egyptiske revolusjonen i 1952|den egyptiske revolusjonen]] i 1952 ledet av [[Muhammad Naguib]].

== Muhammad eller Mehmed/Mehmet ==
Stavingen av Muhammad Alis fornavn både på [[arabisk]] og [[osmantyrkisk|osmansk-tyrkisk]] var konsistent: محمد (Muhammad). Dette er navnet han var kjent som blant sine egyptiske undersåtter, og navnet var likt i egyptisk og arabisk historieskrivning. Gitt hans opprinnelige status som kommandant i den osmanske hæren, blir hans fornavn imidlertid ofte gjengitt som Mehmed ( hvilket er standard gjengivelse av dette navnet på osmansk-tyrkisk) eller Mehmet på albansk og moderne tyrkisk. Vestlig historieskrivning er delt i hvilken form som er å foretrekke, men flertallet synes å favorisere det første. De historikere som framhever hans egyptiske styre fremmer «Muhammad», mens de som fremmer hans osmanske vesen, benytter «Mehmed» eller «Mehmet». Dette er dog kun et emne for dem som benytter latinske bokstaver, og angår ikke arabisk skrift.<ref>Fahmy, Khalid (1998): ''All the Pasha's Men: Mehmed Ali, his Army and the Making of Modern Egypt''. Cambridge University Press.</ref>

== Liv og virke ==
[[Fil:Mehmet Alí, pachá de Egipto, por David Wilkie.jpg|mini|left|Muhammad Ali, malt av [[David Wilkie]]]]
Muhammad Ali var sønn av albanske foreldre og forsørget seg med å selge [[tobakk]] fram til han var tjue år i sin fødeby [[Kavala]] i Det osmanske rike (som i dag er en del av [[Hellas]]). I [[1787]] ble han offiser i den osmanske hæren. I [[1798]] ble han underbefal for et regiment av frivillige soldater fra sin hjemby, som skulle delta i forsvaret av Egypt mot den [[Frankrike|franske]] hæren til [[Napoléon Bonaparte]]. Han deltok blant annet i [[slaget ved Abukir]] i juli [[1799]] og holdt på å drukne da den osmanske hæren la på flukt. Han utmerket seg som befal for sitt regiment gjennom et kavaleriangrep i [[slaget ved Rahmanieh]] i [[1801]]. I det kaos som fulgte etter at franskmennene trakk seg ut en innflytelsesrik maktposisjon.

Med sine albanske tropper jagde han ut [[mamelukk]]ene (den muslimske herskerklassen) fra [[Kairo]] i 1804 og ble selv utropt til [[pasja]] og tok i [[1806]] med [[sultan]]ens bekreftelse sin nye verdighet som ''wāli'' (guvernør) over [[Nedre Egypt]]. Hans makt og anseelse i den muslimske verden økte ytterligere ved hans seier over den britiske ekspedisjonen til Egypt i [[1807]] og da han ryddet vekk siste rest av innenlandsk opposisjon ved å invitere 24 ledende mamelukk-beyer til middagsselskap i mars 1811 og massakrerte dem.<ref>Marsot, Afaf Lutfi al-Sayyid (1984): ''Egypt in the Reign of Muhammad Ali'', Cambridge Middle East Library, s. 72</ref> Med blodbadet på mamelukkene ble han den ubestridte hersker over landet.

Samtidig opptrådte han som erobrer først på [[Den arabiske halvøy]]a der han gjennom langvarige kamper i årene 1811-1818 greide å undertvinge saudiaraberne samt å erobre de hellige stedene [[Mekka]] og [[Medina]]. Deretter dro han fra [[1820]] inn i [[Sudan]] hvor hans styrker avanserte langt sørover. Feltleiren i [[Khartoum]] vokste til en betydelig handelssted og ikke bare Sudan, men også [[Sennar]] og [[Kordofan]] ble lagt inn under det egyptiske riket.

Ali gjennomførte gjennomgripende reformer i Egypt: han bygde opp en hær bestående av egyptiske bønder ved innrullere dem til militærtjeneste, hæren ble deretter benyttet til territoriell ekspansjon for Det osmanske riket i Egypts nærområder; han bygde også opp infrastrukturen ved å bygge kanaler og veier. Han etablerte Egypt som et av de største [[bomull]]sproduserende land i verden. Også utdannelse ble modernisert, men først og fremst var han opptatt av å styrke hæren og Egypts militære makt.

I formell forstand var Muhammed Ali underlagt [[Høyporten]], den osmanske sentralregjeringen i [[Istanbul]], men i praksis fungerte han mer og mer selvstendig, og i årenes løp viste han at hans hensikt var å gjøre sitt rike uavhengig av Det osmanske rike og sultanens overherredømme. Av denne grunn fikk han sterk støtte fra Frankrike der han ble framstilt som en slags «Østens Napoleon». Muhammad Alis umiddelbare gevinst ble herredømmet over [[Kreta]], men hans sønn [[Ibrahim Pasja|Ibrahim]] ikke klarte å vinne over [[grekerne]] på [[Peloponnes]] til tross for at han gikk fram med stor hensynsløshet. I [[Slaget ved Navarino|sjøslaget ved Navarino]] i [[1827]] ble den egyptiske flåten hardt skadelidende.

Sultan [[Mahmud II]]s bestrebelse på å undertrykke de delvis uavhengige guvernørenes selvråderett bidro til å påskynde de åpne bruddet mellom Muhammad Ali og hans nominelle overherre. Muhammad innledet striden ved i 1831 å la en hær under ledelse av sønnen Ibrahim rykke inn i [[Syria]] og sammen med den egyptiske flåten beleire [[Akko]] (i dagens [[Israel]]) som etter lang tids beleiring ble erobret i mai 1832. Før den tid hadde [[Gaza (by)|Gaza]], [[Jaffa]] og [[Jerusalem]] blitt erobret. Etter at Syria ble underlagt utropte sultanen Muhammad Ali som en opprører og han ble fratatt sine osmanske embeter. Muhammad lot sønnen fortsette angrepet opp og inn i [[Anatolia]] der sultanens soldater ble beseiret ved [[Konia]] den 21. desember det samme året.

[[Fil:Egypt under Muhammad Ali Dynasty map en.svg|mini|300px|Egypts utvidelser under Muhammad Ali]]
Den egyptiske hæren fortsatte frammarsjen og skapte panikk i [[Istanbul]], men da sultanen nødtvungent ba om [[Russland|russisk]] hjelp ble [[Frankrike]] og [[England]] nødt til å gå imellom, og ved deres påtrykk kom partene til en forståelse i mai 1833 hvor Muhammad Ali ble gjort til ''wāli'' også over Syria, [[Aleppo]] og [[Damaskus]]. Sønnen Ibrahim ble som ''muhassil'' (skatteoppsynsmann) av den tyrkiske byen [[Adana]]. For å vise sin maktposisjon til Muhammad Ali i [[1834]] tittelen [[visekonge]].

Den syriske befolkningen forsøkte flere ganger å gjøre opprør og befri seg fra Muhammads undertrykkelse, og hans forhold til sultanen fortsatte å være spent. En osmansk styrke stasjonert ved [[Eufrat]] gikk i april 1839 inn i Syria, men Ibrahim vant i juni samme år en ødeleggende seier ved Nisib. Muhammads overtak på sultanen ble enda sterkere da hele den osmanske flåten under sin storadmiral gikk over på Muhammads side.

Deretter fulgte et år med innviklede diplomatiske forhandlinger mellom stormaktene hvor Frankrike forgjeves forsøkte gjøre Muhammad til hersker over Syria. Den franske diplomaten ble imidlertid utmanøvrert av den engelske diplomaten. [[England]], [[Russland]], [[Preussen]], og [[Østerrike]] ble enig i juli 1840 om et ultimatum til Muhammad. Han aksepterte stormaktenes vilkår innen ti dager hvor han skulle få Egypt som stattholderdømme og sørlige Syria på livstid. Om han ikke gikk med på dette ville han risikere å miste Syria og etter ytterligere ti dager også Egypt. Til tross for den ivrige krigsagitasjonen i den franske presse var Frankrike ikke villig til å gå til krig mot de andre stormaktene over denne saken. Etter at engelske, russiske og østerrikske eskadrer hadde inntatt Beirut og i november Akko, og da den engelske admiralen [[Charles Napier]] viste seg utenfor [[Alexandria]] ga Muhammad seg. Han lot den osmanske flåten bli overgitt i forsikring om at han ville få beholde Egypt som stattholderdømme.

Muhammads posisjon ble regulert ved at sultan [[Abdülmecid]] ble tvunget til å signere et dekret den 13. februar 1841 som gjorde Muhammad Ali til pasja over Egypt og hersker i sultanens navn over Nubia, Sennaar, Kordofan og [[Darfur]]. Muhammad Ali ble i sine siste år svakelig. Han var en diplomatisk dyktig og samtidig hensynsløs og grusom hersker, og til tross for at han i Europa ble framstilt som en opplyst hersker som fremmet [[sivilisasjon]], kunne han verken lese eller skrive.

I juli 1848 ble Muhammed Ali tvunget til gå av på grunn av en påstått mentalsykdom. Han døde senere i august 1849 og ble etterfulgt av sin sønn og sønnesønn [[Ibrahim Pasja]] og [[Abbas I av Egypt|Abbas]]. De viste seg svake som herskere, og i løpet av noen tiår var Egypt under full britisk kontroll.

== Historisk omdømme ==
Den vanlige oppfatningen av Muhammad Ali er som «far av det moderne Egypt» ved å være den første hersker siden den osmanske erobringen i [[1517]] som endelig fravristet [[Høyporten]] i Istanbul dens makt i Egypt. Mens han ikke greide å oppnå formell uavhengighet for Egypt i sin levetid, greide han å legge fundamentet for den moderne egyptisk stat. I prosessen med å bygge en hær for å forsvare og ekspandere sitt rike, bygget han et sentralt byråkrati, et utdannelsessystem som gjorde det mulig for sosial mobilitet, og en økonomisk base basert på produksjon av bomull. Hans anstrengelser etablerte hans slekt som herskere av Egypt og Sudan for bortimot 150 år, og gjorde Egypt til ''de facto'' uavhengig stat.<ref>Betegnelsen «far av det moderne Egypt» er benyttet av historikere som blant annet Henry Dodwell, ''The Founder of Modern Egypt: A Study of Muhammad ‘Ali'' (Cambridge: Cambridge University Press, 1965); Arthur Goldschmidt, Jr., ''Modern Egypt: The Formation of a Nation-State'' (Boulder, CO: Westview Press, 1988); Albert Haurani, ''A History of the Arab Peoples'' (Cambridge, MA: Harvard University Press, 2002).</ref>

Andre historikere har imidlertid ikke vurdert ham som en byggherre, men heller som en erobrer. Ettersom han var av albansk avstamning, og ikke egyptisk, var tyrkisk det offisielle språket ved hans hoff. En del historikere har hevdet at han utnyttet egyptisk arbeidskraft og ressurser for sin personlige vinning framfor til fordel for Egypt. I dette synet er Muhammad Ali framstilt som ytterligere en utenlandsk hersker i lang rekke av utenlandske herskere som strekker seg tilbake til den persiske okkupasjonen i 525 f.Kr.<ref>Historikere som fremmer Muhammad Ali som en «utenlandsk hersker» består blant annet av Morroe Berger, ''Military Elite and Social Change: Egypt Since Napoleon'' (Princeton, NJ: Woodrow Wilson School of Public and International Affairs, 1960); William L. Cleveland, ''A History of the Modern Middle East'' (Boulder, CO: Westview Press, 1994); Khaled Fahmy, ''All the Pash’a Men: Mehmed Ali, His Army and the Making of Modern Egypt'' (Cambridge: Cambridge University Press, 1997); Haseeba, Khadijah, [http://www.international.ucla.edu/cnes/people/article.asp?parentid=12110 "Year’s Lesson"]. UCLA Center for Near East Studies. 2003.</ref> Denne oppfatningen er imidlertid i opposisjon til flertallet av egyptiske og arabiske historikere, foruten også slik den generelle egyptiske offentligheten oppfatter ham.

== Referanser ==
<references />

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=Første|Hva=[[Fil:Coat of arms of the Egyptian Kingdom 2.png|50px]] [[Wāli]] av [[Egypt]], [[Sudan]], [[Palestina]], [[Syria]], [[Hijaz]], [[Morea]], [[Thasos]] og [[Kreta]]|Startår=[[1805]]|Sluttår= [[1848]]|Etterfølger=[[Ibrahim Pasja]]}}
{{Sluttboks}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Albanere]]
[[Kategori:Egyptiske offiserer]]
[[Kategori:Egyptiske politikere]]
[[Kategori:Personer fra den greske selvstendighetskrigen]]
[[Kategori:Pasjaer]]
[[Kategori:Personer fra Kavala]]
[[Kategori:Fødsler i 1769]]
[[Kategori:Dødsfall i 1849]]

Muhammad Ali av Egypt - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>MsV0047 på 8. mar. 2024 kl. 09:58