Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-02T15:59:40Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 15:59
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre: Tilbakestilte endring av ~2026-11736-17 (bidrag) til siste versjon av Erik den yngre

2026-02-22T12:49:17Z

Tilbakestilte endring av ~2026-11736-17 (bidrag) til siste versjon av Erik den yngre

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Moritz Moses Rabinowitz''' (1887–1942) var en [[Norge|norsk]] forretningsmann bosatt i [[Haugesund]]. Han var en av de første norske jødene som ble arrestert etter [[Norge under andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen]]. Han ble etterlyst 10. april 1940, dagen etter [[Angrepet på Norge i 1940|invasjonen]]. og arrestert 4. desember 1940, og deportert til [[Sachsenhausen]] hvor han ble drept.<ref name="Ragnar Ulstein 1995">Ragnar Ulstein: Jødar på flukt. Samlaget, 1995.</ref> Resten av familien ble også drept under [[holocaust]].<ref name=":5"/><ref name=":7"/>

== Bakgrunn ==
Moritz Rabinowitz var sønn av Isaac Levi (Isak Levy) og Chaya Rosa Rabinowitz. Faren var [[rabbiner]] i landsbyen Rajgrod (nå i [[Podlasie voivodskap]] i Polen, den gang del av [[Det russiske keiserdømmet|Det russiske keiserriket]]) der Moritz ble født. Rajgrod var den gangen preget av jødiske tradisjoner og religion, flertallet av de rundt {{formatnum:4000}} innbyggerne var jøder. Det jødiske samfunnet der ble utslettet under [[holocaust]]. Antisemittisme var utbredt og jødene i Rajgrod ble plaget av russiske myndigheter; jødeforfølgelsene var en viktig grunn til at mange emigrerte vestover på den tiden.<ref name=":5"/><ref name=":7"/>

Foreldrene sendte Moritz til slektninger i Norge (en onkel i Bergen) i 1901 da gutten var knapt 15 år gammel. Den første tiden arbeidet han som visergutt i onkelens klesbutikk i Bergen.<ref name=":5">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019082007065|tittel=J. Jødene i Rogaland og utryddelsen|forfatter=Våga, Finn E.|forlag=Stavanger aftenblad|utgivelsesår=2001|isbn=8292248013|utgivelsessted=Stavanger}}</ref><ref name=":7">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020063048050|tittel=Øverst på nazistenes liste|etternavn=Vestbø|fornavn=Arne|forlag=Spartacus|utgivelsesår=2017|isbn=9788243011298|utgivelsessted=Oslo}}</ref> Han hadde to søstre<ref name=":5"/> og en yngre bror.<ref name=":7"/> Broren [[Emigrasjon|emigrerte]] til Norge i 1914 (brødrene hadde ikke sett hverandre siden 1901), først til Haugesund og senere i [[Bergen]].<ref name=":5"/>

Moritz Rabinowitz kom og til Haugesund i 1911. Han ble gift med Johanna Goldberg (1889–1939),<ref name=":6">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020500018|tittel=Våre falne. Bind 3.|forlag=Grøndahl|utgivelsesår=1950|utgivelsessted=Oslo}}</ref> datter av overkantor Eduard Goldberg i [[Berlin]]. Hennes bror Salomon Goldberg er kjent for byggingen av [[synagoge]]n [[«Friedenstempel» Halensee]] i Berlin.<ref>{{Kilde bok|tittel=Die Goldbergs. Zwischen Friedenstempel, Lunapark und Haus der Modeindustrie|etternavn=Wolfert|fornavn=Raimund|utgiver=Hentrich & Hentrich|år=2015|isbn=978-3-95565-088-9|utgivelsessted=Berlin|sider=26–37}}</ref> Moritz og Johanna fikk datteren Edith i 1918.<ref>Arne Vestbø: Moritz Rabinowitz: en biografi. Spartacus 2011. {{ISBN|978-82-430-0561-7}} side 53–56</ref>

== Forretningsvirksomhet ==
I Haugesund åpnet han en liten klesbutikk som vokste til den ledende klesprodusent og -forhandler i byen.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/en-rabinowitz-i-skapet-1.535972|tittel=En Rabinowitz i skapet|besøksdato=2024-07-29|dato=2004-01-28|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Rabinowitz med egne klesfabrikker og butikker langs hele sørvest-kysten, fra Haugesund i nord til [[Kristiansand]] i sør. Rabinowitz var den eneste jøden i Haugesund i [[mellomkrigstiden]].<ref name=":5"/>

Hans første butikk i byen ble åpnet i [[Kaigaten (Haugesund)|Kaigaten]]. Et par år senere åpnet han butikk i det som den gang var Haugesunds hovedgate, [[Strandgata (Haugesund)|Strandgaten]]. Rabinowitz importerte sko og herreklær fra [[Tyskland]], og åpnet etter hvert butikker i Haugesund, [[Stavanger]], [[Sauda]], [[Egersund]] og Kristiansand.

I 1930 nådde etablerte han Haugesunds Konfeksjonsfabrikk A/S «Condor» som holdt til i et nytt funkisbygg i Flotmyrgata.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020306008|tittel=Haugesund|forfatter=Vikse, Kristian Magnus|forlag=Akademisk fagforl.|isbn=8278680485|utgivelsesår=2005}}</ref> På det meste hadde han rundt 150 mennesker i arbeid. Rabinowitz markedsførte sin virksomhet og lyktes i å bygge opp et kjent varemerke.

Rabinowitz testamenterte bedriften til noen av de ansatte som drev den videre etter krigen. Condor ble nedlagt i 1975.<ref name=":3"/> Hans formue var på nær 1 millioner kroner.<ref name=":5"/>

== Politisk virke ==
I offentlig debatt i 1920- og 1930-årene forsvarte han jødiske interesser og svarte på urettmessig kritikk av jøder. Han var blant annet i debatt med [[Alf Saxlund]], sønn av [[Eivind Saxlund]], om det kjente falskneriet ''[[Sions vises protokoller]]''. Rabinowitz ble angrepet i det antisemittiske ''[[Nationalt Tidsskrift]]'' (drevet av [[Mikal Sylten]]). Rabinowitz argumenterte mot [[Jon Alfred Mjøen|Jon Alfred Mjøens]] teorier om rasehygiene og antisemittisme.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102106118|tittel=Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Bind 1.|forfatter=Mendelsohn, Oskar|forlag=Universitetsforl.|isbn=8200025233|utgivelsesår=1987}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120308210|tittel=Jødene i Norge|forfatter=Mendelsohn, Oskar|forlag=Universitetsforlaget|isbn=8200216691|utgivelsesår=1992}}</ref>

I 1933 ga han ut boken ''Verdenskrisen og vi'', hvor han angrep [[Hitler]] og [[nazisme]]n.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Rabinowitz, Moritz|tittel=Verdenskrisen og vi : individuell livsplan|utgivelsesår=1933|utgivelsessted=Haugesund|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013112926006}}</ref> Han fortsatte kampen ved å skrive hundrevis av leserbrev i [[Haugesunds Avis]].

{{Sitat|Intet humant menneske kan lenger stå som likegyldig tilskuer til dette drama som nu utspilles i Europa|Moritz Rabinowitz i ''Haugesunds avis'' 16. juli 1935.<ref name="Ragnar Ulstein 1995"/>}}

Han sendte telegram til Tysklands president [[Paul von Hindenburg|Hindenburg]] (1933),<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017092548143|tittel=Avisen ved Sundet|forfatter=Osland, Erling|forlag=Haugesunds avis forlag|utgivelsessted=Haugesund|utgivelsesår=1995}}</ref> [[Franklin D. Roosevelt|Roosevelt]] (1935) og [[Chamberlain]] (1938). Da [[Tyskernes angrep på Norge|tyskerne]] kom til Haugesund, kjente de til hans antinazistiske virksomhet, og han var en av første de ville arrestere.<ref>Vestbø, Arne: «Øverst på nazistenes liste.» ''Spartacus 2014'' (magasin). Utgitt av forlaget Spartacus, Oslo, 2014.</ref> Etter telegrammet til Hindenburg kom det brev fra Tyskland til andre forretningsfolk i Haugesund der det ble understreket at påstander om jødeforfølgelse i Tyskland var oppspinn og jødisk agitasjon fra utlandet. ''Haugesunds Avis'' omtalte brevene.<ref name=":4"/>

== Arrestasjon, deportasjon og død ==
[[Fil:Sachsenhausen 2006.jpg|miniatyr|Ifølge et øyenvitne, skal Rabinowitz ha blitt slått til døde utenfor den nærmeste av disse brakkene i [[Sachsenhausen]].{{tr}}]]

Etter den tyske invasjonen klarte han i seks måneder å holde seg skjult på gårder langs [[Åkrafjorden]], men 4. desember 1940 ble han arrestert på øya Toftekalven utenfor [[Skånevik]] i [[Sunnhordland]].

Han ble sendt til Stavanger Kretsfengsel og derfra til [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]] i Oslo i februar 1941, deretter til [[Åneby]] før han ble returnert til [[Møllergata 19 (Oslo)|Møllergata 19]] for [[Deportasjonen av de norske jødene|deportasjon]] 22. mai 1941. Han ble [[deportert]] med fangeskipet [[MS «Monte Rosa»]] (ifølge Kristian Ottosen ble Rabinowitz deportert 27. april sammen med blant andre [[Benjamin Bild]], politimester [[Christian Wilhelm Rynning-Tønnesen (politimester)|Christian Wilhelm Rynning-Tønnesen]], major Finn Backer og politimannen Finn Klepp; dette var den første deportasjonen til [[Sachsenhausen]]). I [[Stettin]] skrev han sitt testamente, med sine medfanger som vitner; politimester [[Christian Wilhelm Rynning-Tønnesen (politimester)|Christian Wilhelm Rynning-Tønnesen]] som testamentfullbyrder, politikonstabel Kleppe og major Bache som vitner.<ref name=":8"/>

Fra Stettin ble fangene sendt via ulike leirer og fengsler før de 30. november 1941 ble overført fra Berlin til Sachsenhausen. Han ble sendt til [[konsentrasjonsleir]]en [[Sachsenhausen]] hvor han ble plassert på «jødebrakka» som fange nummer 40297. Rabinowitz døde der 27. februar 1942. Leiradministrasjonen sendte dødsmelding til folkeregisteret i Oranienburg der dødsårsaken ble protokollført som hjertelammelse. Ifølge [[Kristian Ottosen]] døde Rabinowitz av sult og overantrengelse.<ref name=":8">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091700061|tittel=Liv og død. Historien om Sachsenhaus-fangene|forfatter=Ottosen, Kristian|forlag=Aschehoug|isbn=8203164846|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=1990}}</ref> Oppgitt dødsårsak var [[lungebetennelse]].

På dødsleiet i Sachsenhausen fikk han, gjennom en tysker som senere traff en haugesunder der, sagt følgende: «Hvis du noen gang møter noen fra Haugesund, vil jeg be deg om å hilse fra meg og fortelle dem at de første jeg tenkte på ved siden av min egen familie, var arbeiderne, de ansatte og vennene jeg hadde i byen».

== Familiens skjebne ==
Hans datter Edith (født 16. august 1918, død 3. mars 1943), hennes mann Hans Reichwald<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014080406102|tittel=Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Bind 2|etternavn=Mendelsohn|fornavn=Oscar|forlag=Universitetsforl.|utgivelsesår=1986|isbn=8200076911|utgivelsessted=Oslo}}</ref> (født 29. september 1916, død 17. januar 1943)<ref name=":5"/> og deres sønn Harry (født 23. november 1940, død 3. mars 1943), ble også myrdet i [[Auschwitz]].<ref name=":5"/> Hans Reichwald ble arrestert 26. oktober 1942 og deportert med skipet [[MS «Gotenland»|«Gotenland»]] 26. november. Edith og sønnen ble tatt samme dag, og deportert med [[DS «Donau»]] 24. februar 1943. De ble ført direkte til gasskammeret ved ankomst til Auschwitz.

Hans bror Herschel Hermann Rabinowitz, som var bosatt i Bergen og siden 1924 gift med Rosa Goldberg (1894–1934), en søster av svigerinnen Johanna, ble drept i Auschwitz 22. desember 1942.<ref name=":6"/>

== Film og scenekunst ==
=== Dokumentarfilm ===
En dokumentarffilm om Rabinowitz med tittelen ''[[Mannen som elsket Haugesund]]'' hadde premiere på [[Den norske filmfestivalen i Haugesund]] i 2003. Filmen ble vist på kino fra 30. januar 2004.<ref name=":2"/> Rundt {{formatnum:1300}} mennesker så filmen i løpet av to dager.{{Tr}} I filmen ble mennesker som traff og kjente Rabinowitz intervjuet. Filmen er utgitt på DVD.

=== Figurteater ===
[[Figurteatret i Nordland]] (FiN) og det norsk-amerikanske teaterkompaniet [[Wakka Wakka Productions]] utviklet figurteaterforestillingen ''Fabrik – The Legend of M. Rabinowitz'', som hadde premiere i [[Stamsund]] den 9. september 2007.<ref>{{Kilde avis|tittel=Gjestespill fra Wakka Wakka åpner høstsesongen på Trøndelag Teater|avis=Trøndelag Teater|url=http://trondelag-teater.no/pressemeldinger/gjestespill-fra-wakka-wakka-apner-hostsesongen-pa-trondelag-teater/|besøksdato=2018-04-05|språk=nb-NO|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20180220033301/http://trondelag-teater.no/pressemeldinger/gjestespill-fra-wakka-wakka-apner-hostsesongen-pa-trondelag-teater/|arkivdato=2018-02-20}}</ref> ''Fabrik'' er spilt over 200 ganger i Norge, USA og England for nærmere {{formatnum:15000}} publikummere. Stykket vant prisen [[Citation of Excellence in Puppetry]] fra UNIMA USA i 2009.

=== Dokumentarteater ===
[[Marius Leknes Snekkevåg]] har skrevet et teaterstykke om Rabinowitz for dokumentarteaterkompaniet [[Scenekraft]]. Stykket hadde premiere på [[Haugesund Teater]] i april 2011. Det er siden vist på [[Det Norske Teater]] (mai 2011) og [[Rogaland Teater]] (november 2011).

== Minnesmerker og seminar ==
[[Fil:Snublestein NO Haugesund Moritz Rabinowitz (cropped).jpg|miniatyr|Snublestein i Haugesund til minne om Moritz Rabinowitz som ble drept 27. februar 1942.]]

=== Monument i Haugesund ===
Rabinowitz er hedret med et minnesmerke helt sør i [[Haraldsgata]], på [[Lillesund]] i Haugesund. Minnesmerket ble avduket den 6. mai 1986 av daværende [[stortingspresident]] [[Jo Benkow]] i det som nå blir kalt [[Rabinowitzparken]].

=== Snublesteiner ===
Den 9. november 2013, på 75-årsdagen for Krystallnatten, ble det lagt ned en [[snublestein]] i Haugesund til minne om Moritz Rabinowitz. Steinen ligger i fortauet utenfor hans tidligere hjem i Strandgata i Haugesund. Det er lagt ned en snublestein til minne om broren Herschel Hermann i Bergen.

[[Fil:Snublesteinen Herschel Hermann Rabinowitz.jpg|miniatyr|Snublestein i Bergen til minne om broren Herschel som ble drept 22. desember 1942.]]

=== Rabinowitz-seminaret ===
I 2012 etablerte en gruppe frivillige en seminarrekke til minne om Rabinowitz.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.h-avis.no/5-62-1410771|tittel=(+) Enige om samarbeid: – Avtalen er økonomisk viktig for oss|besøksdato=2022-09-22|dato=2022-09-15|fornavn=Vilde A. Drevland|etternavn=Klyve|språk=no|verk=Haugesunds Avis|sitat=Rabinowitz-seminaret startet opp i 2012. Et knippe mennesker på har drevet seminaret på ren idealisme siden den gang. {{!}} Nå er de også kommet til enighet om et samarbeid med Høgskolen på Vestlandet (HVL). (---) Seminaret fikk tidligere på plass en avtale med Haugesund Folkebibliotek om å holde et årlig offentlig arrangement, i det som nå heter Rabinowitz-salen på biblioteket. {{!}} Årets seminar arrangeres nettopp her, den 20. september. Det blir det sjette i rekken.}}</ref> Etter hvert inngikk gruppen bak Rabinowitz-seminaret en avtale med Haugesund folkebibliotek som førte til at biblioteket er vertskap for et årlig seminar i regi av Rabinowitz-seminaret. Etter å ha arrangert fem seminarer i årene 2012–2021, etablerte Rabinowitz-seminaret høsten 2022 et faglig og økonomisk samarbeid med [[Høgskolen på Vestlandet]] (HVL) for å sikre den videre driften av seminaret.<ref name=":0"/>

==== Gjennomførte arrangementer ====
* 2012: Rabinowitz-seminaret ble arrangert i Haugesund for første gang 20. september 2012. Programmet speilet de fire søylene som går gjennom livet til Rabinowitz: [[Verdensborger]], [[gründer]], [[minoritet]]srepresentant og [[menneskerettighetsforkjemper]].
* 2014: Seminaret ble arrangert for andre gang 20. september 2014. I forbindelse med tohundreårsjubileet for Grunnloven, var temaet for det andre seminaret «Adgang forbudt!», med referanser til jødeparagrafen og dens paralleller i fortid, samtid og framtid.{{Tr}}
* 2016: Det tredje seminaret «Ingen er så trygg i fare» ble arrangert 17. september 2016. Temaene her var barn i krig og på flukt, og barns rettssikkerhet og oppvekstvilkår i dagens Norge.{{Tr}}
* 2018: Seminaret ble arrangert for fjerde gang 15. september 2018. Tittelen på seminaret var «Med ordet i sin makt». Det satte søkelys på ytringsfrihet, skribentvirksomhet og personlig samfunnsengasjement.
* 2021: Det femte seminaret ble arrangert 20. september 2021. På programmet stod en samtale med professor [[Irene Levin]] om hennes bok ''Vi snakket ikke om Holocaust''. Seminaret var også offisiell åpning av Rabinowitz-salen på Haugesund folkebibliotek.{{tr}}
* 2022: Seminaret ble arrangert for sjette gang 20. september 2022. Journalisten og forfatteren [[Katrine Sele]] ledet en samtale om ikke-voldspolitikk mellom [[Linn Stalsberg]] og [[Aage Borchgrevink]].<ref>{{Kilde www|url=https://haugesundbibliotek.no/rabinowitz-seminaret-2022/|tittel=Rabinowitz-seminaret 2022|besøksdato=2022-09-22|verk=haugesundbibliotek.no|arkiv-dato=2022-09-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220922215200/https://haugesundbibliotek.no/rabinowitz-seminaret-2022/|url-status=yes}}</ref>
* 2023: Det sjuende seminaret hadde tittelen ''Kvinner i krig'' og ble arrangert 20. september 2023.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://haugesundbibliotek.no/nb/arrangementer/kvinner-i-krig-rabinowitz-semi-20-sep_9ec39cf8-a893-4f45-80e2-4505a5a2b0a4|tittel=Kvinner i krig. Rabinowitz-seminaret 2023|besøksdato=2024-07-28|språk=no|verk=Haugesund folkebibliotek|sitat=Onsdag 20. september kommer forfatter Mari Jonassen til Haugesund for å snakke om boka "Norske kvinner i krig". Samtalen blir ledet av enhetsleder og bibliotekar ved Høgskulen på Vestlandet, Camilla Wang Pedersen.}}</ref> Forfatteren [[Mari Jonassen]] ble intervjuet om sin bok ''Norske kvinner i krig''. Musikalsk innslag var ved klarinettisten [[Georg Reiss]].<ref name=":1"/>
* 2024: Seminaret ble arrangert for åttende gang 20. september 2024.<ref>{{Kilde www|url=https://haugesundbibliotek.no/nb/arrangementer/rabinowitz-seminaret-2024-frem-19-sep_ff1ba48f-a752-4d16-b907-3edd469231e7|tittel=Rabinowitz-seminaret 2024: Fremmedhat eller brobygging?|besøksdato=2024-10-05|språk=nb|verk=Haugesund folkebibliotek}}</ref> Tittelen på seminaret var "Fremmedhat eller brobygging" og handlet om Midtøsten og nordmenns holdninger til minoriteter. Professor Claudia Lenz la fram en rapport fra Holocaus-senteret om hvordan påvirker krigen mellom Israel og Hamas har påvirket nordmenns holdninger til jøder og muslimer. Journalist Lilla Sølhusvik ledet en samtale med historiker og forfatter Marte Heian- Engdal med utgangspunkt i boken “Et Gaza-liv”. Seminaret avsluttet med en konsert med duoen Songs We Carry, som er et samarbeidsprosjekt mellom Saied Silbak og Ana Silvera.

== Biografi ==
* [[Arne Vestbø]] 2011: ''Moritz Rabinowitz – En biografi''. Spartacus {{ISBN|82-43-00561-7}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Kilde www|url=http://www.dagbladet.no/kultur/2004/02/26/391896.html|tittel=Hvorfor dro ikke Rabinowitz?|besøksdato=2011-04-12|fornavn=Jon|etternavn=Haukeland|fornavn2=Tore|etternavn2=Vollan|utgivelsesdato=2004-02-26|avis=[[Dagbladet]]|språk=nb}}
* [https://web.archive.org/web/20130116001615/http://digitaltmuseum.no/folder/1557 Moritz Rabinowitz på Digitalt Museum]
* [https://web.archive.org/web/20091011092128/http://www.kulturminneaaret2009.no/prosjekter/sekretariatets-6-prosjekter/ukens-kulturminne/uke-40-minnestein-over-moritz-rabinowitz Kulturminneårets artikkel om Rabinowitz]
* Foto fra Moritz Rabinowitz sitt liv og virke på [http://digitaltmuseum.no/search?items_per_page=15&name=%22Rabinowitz%22&items_per_page=30&new_query=0&q=rabinowitz&commit=S%F8k Digitaltmuseum.no]
* [http://www.h-avis.no/puls/unnskyld-moritz-rabinowitz-1.6199804 «- Unnskyld, Moritz Rabinowitz»] Haugesunds Avis, 30. april 2011, besøkt 6. mai 2011
* [https://web.archive.org/web/20110108131635/http://www.fotonettverk-rogaland.no/nettutstillingar/moritz_rabinowitz_sin_flukt_i_dagene_etter_krigsutbruddet_9_april_1940 Moritz Rabinowitz sin flukt i dagene etter krigsutbruddet 9. april 1940] Haugalandmuseene

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Rabinowitz, Moritz}}
[[Kategori:Personer fra Haugesund kommune]]
[[Kategori:Holocaust i Norge]]
[[Kategori:Norske jøder]]
[[Kategori:Personer fra Grajewo fylke]]
[[Kategori:Snublesteiner (Stolpersteine)]]
[[Kategori:Holocaustofre]]
[[Kategori:Fanger i tyske konsentrasjonsleirer]]

Moritz Rabinowitz - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre: Tilbakestilte endring av ~2026-11736-17 (bidrag) til siste versjon av Erik den yngre