Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-09T13:12:31Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2026 kl. 13:12
(Ingen forskjell)

nb>Finn Bjørklid: utvidet med referanser og bilder

2024-12-29T21:01:33Z

utvidet med referanser og bilder

Ny side

[[Fil:Tintoretto Allegory.jpg|thumb|''Allegori med et portrett av en venetiansk senator (Allegori om jordiske tings moral)'', tilskrevet [[Tintoretto]], 1585]]
'''Moral''' (fra [[latin]] ''moralitas'', «skikk og bruk; karakter, måte, oppførsel»)<ref name="naob">[https://naob.no/ordbok/moral «moral»], ''NAOB''</ref><ref>[https://www.etymonline.com/search?q=Morality «morality (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> er kategoriseringen av intensjoner, beslutninger og handlinger i de som er riktige, eller riktige, og de som er upassende eller gale.<ref name="naob"/><ref>Long, A.A.; Sedley, D.N. (1987): [https://books.google.com/books?id=AfemGeG8SysC ''The Hellenistic Philosophers: Translations of the Principal Sources with Philosophical Commentary'']. Bind 1. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-0521275569; s. 366–367.</ref> Moral kan være en samling standarder eller prinsipper avledet fra en adferdskodeks fra en bestemt [[filosofi]], [[religion]] eller [[kultur]], eller den kan stamme fra en standard som forstås å være universell.<ref>Stanford University (2011): [http://plato.stanford.edu/entries/morality-definition/ «The Definition of Morality»], ''Stanford Encyclopedia of Philosophy''.</ref> Moral kan også være spesifikt synonymt med «godhet», «passende» eller «rettferdighet».<ref> Cox, Maurice (1971): [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011121308056 ''Moral''], Nomi forlag. ISBN 8250100158.</ref>

Moralfilosofi omfatter [[metaetikk]] som er studiet av etikk fra et [[Semantikk|semantisk]], [[Metafysikk|metafysisk]] og [[Erkjennelsesteori|kunnskapsteoretisk]] perspektiv, og som studerer mer konkrete systemer for moralsk beslutningstaking som [[Deontologi|deontologisk]] etikk og [[Etikk#Konsekvensetikk|konsekvensetikk]]. Et eksempel på normativ [[Etikk|etisk]] filosofi er [[Den gylne regel]], som sier: «Man skal behandle andre som man vil at andre skal behandle seg selv.»<ref> Flew, Antony, red. (1979): «golden rule», ''A Dictionary of Philosophy''. London: Pan Books in association with The MacMillan Press. ISBN 978-0333262047; s. 134. Sitat: «The maxim 'Treat others how you wish to be treated'. Various expressions of this fundamental moral rule are to be found in tenets of most religions and creeds through the ages, testifying to its universal applicability.»</ref><ref> Walter Terence Stace evdet at den gylne regel er mye mer enn bare en etisk regel. Han hevder at det «uttrykker essensen av en universell moral.» Begrunnelsen for dette skillet opptar mye av boken hansStace, Walter T. (1937): ''The Concept of Morals''. New York: The MacMillan Company; opptrykk Peter Smith Publisher Inc, January 1990. s. 136. ISBN 978-0-8446-2990-2.</ref>

Umoral er ofte forstått som den aktive motstanden mot moral (det vil si motstand mot det som er godt eller rett), mens amoral på forskjellige måter defineres som en uvitenhet om, likegyldighet til eller vantro til et bestemt sett av moralske standarder eller prinsipper.<ref>Johnstone, Megan-Jane (2008): ''Bioethics: A Nursing Perspective''. Bind 3. Elsevier Health Sciences. ISBN 978-0-7295-3873-2. PMID [https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/2129925 2129925]; s. 102–103.</ref><ref> Superson, Anita (2009): ''The Moral Skeptic''. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-537662-3; s. 127–159.</ref><ref>[http://dictionary.reference.com/browse/amorality Amorality], ''Dictionary.com''. Sitat: «having no moral standards, restraints, or principles; unaware of or indifferent to questions of right or wrong»</ref> Men det som regel en personlig vurdering hva som er umoral, det som er umoralsk for en person er kanskje ikke umoralsk i det hele tatt hos en annen person, basert på deres forskjellige bakgrunn i oppvekst, nasjonalitet, kultur, religion og lignende. Det kan uttrykkes i et sitat fra en boka av [[Agnar Mykle]]: «amatørteater er bare umoral»<ref> Mykle, Agnar (1951): ''Morgen i appelsingult'', s. 34</ref>

==Etikk og moral==
Å handle moralsk er å gjøre noe som samstemmer med gjeldende normer og verdier. [[Etikk]] er moralfilosofi, eller teoriene om moral, selv om begrepet noen ganger brukes synonymt med moral.<ref>[https://www.tokresource.org/ethics-and-morality «Ethics vs. Morality»], ''Tok Resource.org'' 1924</ref> En handling kan være moralsk i en sammenheng, men umoralsk i en annen. Å dekke ansiktet med [[niqab]] vil f.eks. kunne oppfattes som en religiøs og moralsk handling i noen subkulturer i midtøsten, mens det for offentlig ansatte i [[Frankrike]] er forbudt, og der vil være umoralsk ut fra et pliktetisk perspektiv.

[[Seksualmoral]] er det settet av moralske normer som gjelder for den seksuelle atferd mellom mennesker. Synet på [[prevensjon]], utenomekteskapelig sex, [[homoseksualitet]], [[prostitusjon]], [[voldtekt]], [[incest]], [[nekrofili]], henger nøye sammen med øvrige etiske, juridiske og religiøse normer.

==Se også==
* [[Dobbeltmoral]]
* [[Seksualmoral]]
* [[Etikk]], grunnlaget for moral

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Etikk]]

Moral - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Finn Bjørklid: utvidet med referanser og bilder